Mandag 15. april inviterte Larvik kulturskole til storstilt galleriåpning med elevutstilling og utdeling av Drømmestipendet på Sliperiet kulturverksted. Rammene for utdelingen i det tidligere industribygget som nå huser Larvik kulturskole, kunne ikke vært bedre. Men selv om William helst skulle sett at kulturskoleelevene fikk all oppmerksomheten, må han motvillig innrømme at det var stas å få overrakt Drømmestipendet med ordfører Birgitte Gulla Løken, representanter fra Norsk Tipping og Norsk kulturskoleråd, familie og kjæresten Emily på plass.
– Jeg «sonet» nok litt ut, men det jeg husker var et veldig hyggelig arrangement. Ikke minst var det en flott utstilling, og fint å kunne konstatere at det gror godt i kunstmiljøet i Larvik. Når det er sagt, synes jeg at Drømmestipendet er en fantastisk ordning. For i motsetning til andre stipend – som stort sett er økonomiske støtteordninger for allerede veletablerte kulturutøvere – er Drømmestipendet en utrolig sprek og forfriskende satsing på potensialet til dem av oss som befinner seg i utviklingsfasen, sier William.
Altoppslukende drøm
William er eldstemann i en søskenflokk på fire. Født og oppvokst i Malm i Trøndelag, der han bodde fram til familien flytta til Larvik da William gikk i niende klasse. Han begynte å tegne i det øyeblikket han klarte å holde en blyant. Snart produserte han tegninger av Donald Duck–karakterer på løpende bånd. Detaljrikdommen og presisjonen levner ingen tvil om at pjokken har et talent helt utenom det vanlige. Lenge er drømmen å bli Donald Duck-tegner på fulltid. William er 13 år når han melder seg på et malerkurs voksne med Monica Helgesen.
Kurset skal vise seg å bli en skjellsettende opplevelse for kunstneren in spe. Et «point of no return», der blyanttegninger av Walt Disneys ikoniske tegneseriefigurer ble erstattet med lerret, oljemaling og en kunstretning som hadde sin storhetstid for 800 år siden.
– Dette var mitt første møte med oljemaling og de store renessansekunstnerne. Jeg ble dypt fascinert av det estetisk vakre i maleriene. Der og da bestemte jeg meg for at det var klassisk figurativ maler jeg skulle bli. Derfra tok det ikke lang tid før drømmen ble altoppslukende, sier William.
– Ble en bedre maler etter totalslakt
I løpet av de neste årene skjedde det mildt sagt mye i Williams liv. Da tida var inne for å søke videregående skole, tok William og foreldrene kontakt med skoler i og rundt Larvik.
– Vi var i dialog med flere skoler om hvorvidt det var mulig å få tilrettelagt undervisningen slik at jeg også kunne vie meg til malingen. Da dette ble vanskelig med hensyn til fraværsgrensen, landet vi på at det beste for meg var å droppe videregående skole, forteller William.
15 år ung ble han hyllet av Vebjørn Sand og Odd Nerdrum. To år senere holdt han sin første separatutstilling på Galleri Mini i Oslo. Han ble slaktet av NRK, hvorpå han går rett i kjelleren og brenner maleriene som var kilde til anmeldelsen fra Mona Pahle Bjerke.
– Der og da var det tøft. På det tidspunktet var jeg veldig preget av en «dem mot oss»-holdning. Det var vi som sverget til klassisk figurativ kunst mot hele anmelderkorpset og et mafialiknende miljø som favoriserte moderne kunst, sier William. Han mener fortsatt at det norske kunstmiljøet er en lukket klubb med altfor mye makt, men har innsett at han selv må ta ansvar for sin egen suksess.
– Når du går rundt med en oppfatning om at «hele verden» er imot deg, begrenser det mulighetene for utvikling. Så å skylde på anmelderen, når arbeidet mitt faktisk var elendig – ble altfor enkelt og en fullstendig ansvarsfraskrivelse. Faktum er at jeg slett ikke var så god som jeg selv trodde. Kritikken ble en brutal, men viktig øyeåpner som fikk meg til å jobbe enda hardere. Noe i meg døde muligens da jeg leste anmeldelsen, men jeg tok den innover meg og gjenoppsto som en bedre maler. I så måte, skylder jeg Pahle Bjerke en stor takk, sier William.
– Stipendet kan være avgjørende for mange
Som 19-åring ble William antatt av Høstutstillingen 2022, med maleriet «David med Goliats hode.» For den unge kunstneren var dette en milepæl av en begivenhet, men som fort fortoner seg som et antiklimaks.
– Altså, jeg er veldig takknemlig for anerkjennelsen, men Høstutstillingen er ikke den institusjonen den en gang var, sier William, som mener at digitalisering samt kutt i kulturredaksjonene må ta mye av skylden.
– Den dalende mediedekningen for kunst og kultur, er fryktelig beklagelig. Fortsetter det slik er jeg redd vi aldri vil få se en ny Hamsun eller Beethoven. Nettopp derfor er det viktig at vi har en ordning som Drømmestipendet, som kan gi unge kunst- og kulturutøvere et skikkelig løft. For mange kan en slik tildeling være helt avgjørende for fortsettelsen, sier William. Han er ikke i tvil om at også «drømmestipendkronene» kommer godt med.
– For min egen del vil 30 000 kroner være til stor hjelp, spesielt nå når jeg har en plan om å utforske grafisk trykk, sier William.
Sisyfosarbeid
Selv har ikke William manglet oppmerksomhet de siste årene. For den selvlærte kunstneren er mediedekning dog et tveegget sverd.
– Jeg er smertelig klar over at oppmerksomhet er essensielt for å kunne leve av kunsten. Derfor stiller jeg også opp på ting jeg er mildt sagt ukomfortabel med, sier William. For det er ikke bare det ubestridte talentet og de hårete ambisjonene, som har gjort ham til et yndet intervjuobjekt. 21-åringen har meningers mot, og avfyrer replikker med bitende karakteristikker som skaper saftige overskrifter.
I fjor høst ble livet hans til NRK-dokumentaren «Renessanseprinsen». Han var også en av deltakerne i NRK-konkurransen «Portrettmesterskapet». Begge programmene ble nylig nominert til Gullruten 2024. Innspillingene av programmene beskriver han som ren tortur.
– Å ha «kamera» på slep i fem år når jeg aller helst bare vil være i fred og male, var forferdelig. Deltakelsen i «Portrettmesterskapet» var beint fram ydmykende. For per i dag er jeg en dårlig maler. Hvert penselstrøk er en kamp mot lerretet. Jeg bruker gjerne et halvt år på et verk før jeg er fornøyd. Å male er et skikkelig sisyfosarbeid. Da sier det seg selv at «Portrettmesterskapet», der jeg skulle male et portrett på fire timer, ble en pinlig affære. Så nei, jeg har ikke sett noen av programmene, og har ingen planer om å se dem før jeg blir en gammel, gal mann, sier William.
Drømmestipendet bekrefter troa på eget potensial
Etter å ha vært del av kunstnerkollektivet Memorosa-gruppen, som han selv var initiativtaker til i 2018, står William nå helt på egne kunstnerbein. Han tilbringer mesteparten av sin våkne tid i atelierene sine i Oslo og Stavern, der han legger strøk på strøk for å realisere drømmen. William erkjenner at det er noe unorsk ved å proklamere at han vil bli verdens beste maler, men bedyrer at han ikke har kjent på janteloven.
– Det er stort sett journalister som henger seg opp i dette. Jeg er jo enig med dem som påpeker at kunst er vanskelig å kvantifisere, og på ingen måte er like målbart som idrettsprestasjoner. Men det er viktig å sette seg høye mål, og ha noe å strekke seg etter. Så selv om jeg lever av lidenskapen min, er det fortsatt et enormt gap mellom der jeg er, og drømmen om å skape malerier som kan stå seg ved siden av Rembrandt, da Vinci og Caravaggio. Men man må aldri miste troa på eget potensial. Derfor er Drømmestipendet også viktig som bekreftelse. At juryen valgte å gi «tommel opp» for drømmene mine og de skyhøye ambisjonene mine, gjør meg stolt og ydmyk, avslutter William Heimdal.
Tekst: Hege Arstad Foto: privat Publisert: 17. april 2024
> Bli bedre kjent med William og hans kunst
> Se hvem som er vinnere av Drømmestipendet 2024
Tekst: Hege Arstad Foto: privat Publisert: 18. april 2024
- Drømmestipendet er et samarbeid mellom Norsk Tipping og Norsk kulturskoleråd. Stipendordningen ble etablert i 2004, og siden den gang har en lang rekke unge kunst- og kulturutøvere mottatt stipendet.
- Stipendet skal gi verdifull inspirasjon og anerkjennelse, og bidra til at unge kunst- og kulturutøvere mellom 18 og 25 år får oppfylt sine drømmer. Ordningen skal også bidra til å synliggjøre kommunenes arbeid for unge kunst- og kulturutøvere. Det deles ut 50 stipender à 30 000 kr, til sammen 1,5 millioner kroner.
- Drømmestipendet deles ut innen kategoriene dans, musikk, sirkus, skapende skriving, teater, visuell kunst og åpen klasse.