Drømopplevelse-pakken var opprinnelig ment å være et møte med Angelico i Oslo, inkludert besøk i Den Norske Opera & Ballett. Koronapandemien har ført til endra planer, og København arenaen for Tuvas drømopplevelse. Der har Angelico et engasjement ved Det Kongelige Teater, i forbindelse med forestillinga «Pride», som hadde premiere 20. august.
Her er Tuvas egne ord om drømopplevelsen med Adrian Angelico i København:
Først vil jeg begynne med å skrive at denne opplevelsen virkelig var en DRØMME-opplevelse, og så inspirerende rett før studiestart på Barratt Due musikkinstitutt. Jeg fikk sett alle stadiene av en operaproduksjon, fra gulvprøver i prøvesal til full gjennomgang med orkester. Det har vært helt magiske dager, og så har jeg funnet ut at jeg liker meg kjempegodt i København. Kanskje er det hit jeg søker til etter Oslo?
Jeg reiste fra Oslo mandag morgen, og tok t-banen fra Kastrup etter landing. Adrian og jeg møttes på hotell Zoku og dro deretter rett til Operaen på Holmen. I en stor prøvesal der foregikk alt av gulvprøver, altså øvelser med mest fokus på regi og intensjoner og som skal gjøre sangerne trygge i hver scene.
Operabygget er gigantisk. For meg var det som en labyrint, med spennende mennesker rundt hvert hjørne. Jeg fikk hilse på dirigent Ewa Strusińska – en utrolig snill og dyktig dame – på regissøren samt enkelte andre fra teamet «bak scenen». Og selvfølgelig på sangerne. Jeg måtte passe meg for ikke bare å stå og glise hele tiden. Det var så spennende å hilse på alle sammen.
Etter prøven gikk jeg, Adrian og Vinegar Strokes (dragartist og sanger, red.anm.) rundt i bydelen Christianshavn. Det var så fint der. Etter en sen lunsj dro jeg og Adrian tilbake til operaen og hadde en spontan sangtime i et øvingslokale. Kjempespennende! Adrian er en veldig god lærer. Tilbake på hotellet spiste vi middag sammen og snakket videre om prosjektet, om øving, utdanning, sanglærere, han viste meg musikk, og det var kjempehyggelig.
Neste dag var det tekniske prøver i Den Kongelige Operaen ved Kongens Nytorv, hvor forestillingen skulle framføres. Jeg har aldri vært inne i en sånn sal før. Den var magisk vakker, gigantisk og så full av historie. Søk gjerne opp et bilde av den hvis du ikke har vært der! Tenk at Adrian står der og synger! Denne dagens prøver var ganske tekniske og handlet mye om lys og lyd.
Forestillingen «Pride» er litt «utradisjonell», med videoinnslag og mange spennende visuelle grep, så sangerne benytta muligheten til å spare på stemmen. Dette synes jeg også var ganske interessant, å få innblikk i hvordan de «sparer», og hvordan slike prøver foregår. I pausene gikk jeg på litt sightseeing. Det var ganske hyggelig å gå rundt alene og kikke. Etter noen dager ble jeg mer kjent i byen også.
Onsdagen hadde jeg ventet på – dagen med den aller første orkesterprøven. I denne operaen var det et veldig stort orkester, og jeg fikk sitte på scenen sammen med sangerne og følge med på nært hold. Denne dagen ble jeg også litt bedre kjent med mezzosopranen Elisabeth Jansson, og fikk høre om hennes opplevelser innen opera samt utdanningen hennes. Også ga hun meg noen fine råd som jeg tar med meg. Da orkesteret spilte, var dirigenten så utrolig med i musikken og så oppmuntrende, at jeg bare fikk lyst til å bryte ut i sang selv! Kjempeinspirerende!
Orkesterprøven tror jeg virkelig må være det beste med hele turen. Å se hva som skjer i første møte med orkesteret, og samtidig høre så dyktige operasangere på så nært hold. Jeg smiler når jeg tenker på det. Og jeg gråt da Ann Petersen sang fra «Tosca».
På kveldsprøven var det igjen en teknisk gjennomgang, så sangerne «sparte» på stemmene her også. Men prøven var med kostymer og alt, og før prøven fikk jeg være med Adrian opp der sangerne blir sminket og frisert, fordi han skulle klippe håret sitt. Så privat frisør får man tydeligvis også som operasanger! Frisøren/parykkmakeren var forresten også utrolig snill og morsom. Til og med det var en opplevelse.
Siste dag i København sjekket jeg ut av hotellet tidlig og dro på sightseeing, siden prøven begynte kl. 12 og jeg måtte dra til flyplassen en drøy time etter det. Etter et par selfier foran forskjellige fantastiske kirkebygg og monument, var det klart for enda en kort orkesterprøve, nå også med regi og lys. Her fikk jeg virkelig se hvordan forestillingen blir.
Dirigenten hadde en assistent som gikk rundt i rommet og hørte etter om balansen mellom sangerne og orkesteret var bra, og jeg synes det var interessant å lytte etter det, og se hvordan de løste det. Jeg og Adrian spiste en avslutningslunsj i kantina i Operaen sammen med noen av sangerne. Så måtte jeg dra til flyplassen, mens de fortsetter eventyret.
Etter denne opplevelsen klør jeg etter å begynne med sangstudiene, og gleder meg så mye til alt som forhåpentligvis ligger foran meg. Det har virkelig vært en drømmeopplevelse, som har gitt meg en ordentlig smak på hvordan det kan være å leve i drømmen min. Og jeg tror også enda mer på det, når Drømmestipendet viser at de tror på meg! Jeg er fylt av inspirasjon og takknemlighet etter helt fantastiske dager i København.
Tuva Frydenlund
Tekst: Egil Hofsli og Tuva Frydenlund Foto: Ann Petersen (Utlagt: 30. august 2021)