– Det er en ære å bli spurt om å bli juryleder for Drømmestipendet. Jeg har vært en stor fan av stipendordninga i mange år, og har delt ut flere stipend og hatt låtskriverdag med Eirin Mørreaunet (mottok Drømmestipendet 2019, red.anm.). Jeg har sett hvor mye Drømmestipendet booster et talent. For mange kan bekreftelsen, det kreative pushet og den økonomiske støtten som følger med tildelinga, være helt avgjørende for den videre satsinga. Vissheten om at jeg nå kan bidra til at unge kulturutøvere får et kjempeløft, er stor stas og noe jeg ser veldig fram til, sier Skaug entusiastisk.
Gyllen mulighet
Etter at Skaug slo gjennom som frontmann i bandet StMorritz, har han vært soloartist i ti år. Han har utgitt fire soloalbum og åtte diktsamlinger. Musikken hans har ligget til sammen 220 uker på spillelistene til NRK P1, mens de to siste diktutgivelsene hans vippet skjønnlitterærere bøker fra toppen av bestselgerlistene.
Skaug har dessuten fast diktspalte i Dagbladet Magasinet, er andaktsholder i NRK, har skrevet låter for en rekke av landets største artister, er ambassadør for MOT samt organisasjonen Dråpen i Havet. Han samler årlig inn store summer til bistandsarbeid gjennom veldedighetskonserter og salg av dikt som er trykt på t-skjorter. Men Skaug er også tidligere kommunearbeider med et brennende engasjement for barn- og ungdomsarbeid.
– I løpet av årene jeg var ansatt i Trøgstad kommune holdt jeg blant annet bandkurs, ledet ungdomsklubb og jobbet med UKM. Jeg stortrivdes i jobben der. Nærmest daglig så jeg hvordan det tette samarbeidet mellom kulturskolen, ungdomsklubben, grunnskolen, korps og UKM skapte trygge og gode arenaer for barn og unge. Kulturskolen er et ressurssenter og en mester i å dyrke fram den gode fellesskapsfølelsen, ved å sørge for at alle elevene blir ivaretatt på lik linje – og på en ytterst profesjonell måte. Samarbeidet mellom de ulike aktørene er en vinn-vinn-situasjon for alle parter, da kommunen også får et yrende kulturliv og et inkluderende oppvekstmiljø, sier Skaug, som nå ser sitt snitt til å jobbe mer direkte med unge kulturutøvere igjen.
– Er det noe jeg virkelig savner fra årene som kommunearbeider, er det å veilede og følge utviklinga til unge, talentfulle mennesker. For meg er derfor jurylederjobben også en gyllen mulighet til å gjøre nettopp det igjen.
Tidlig krøket musiker
Skaug vokste opp i Indre Østfold, i Trøgstad, i et kristent hjem fylt med musikk, og med instrument som gikk på rundgang mellom de fem søsknene.
– Det var en kamp om instrumentene og hvem som spilte hva berodde på hvilket instrument som var ledig der og da. Som nest yngstemann så jeg opp til de eldre brødrene mine, og lærte utrolig mye av dem. Morfar var en svært dyktig gitarist og et stort forbilde og læremester. Men etter hvert fikk jeg også privatundervisning i piano – i tillegg til at jeg begynte å spille horn i korps, etter at kulturskolen dro i gang en offensiv.
Fellesskapsfølelsen som oppstår i møtet med likesinnete barn og unge, var alfa og omega for unge Skaug, som opplevde perioder med mobbing og utenforskap i oppveksten. Musikken ble en redning så vel som en arena der han fant trygghet, mestring og aksept.
– Musikklæreren min, som også var kulturskolelærer, var ikke bare en dyktig pedagog – men også et fantastisk menneske som bidro sterkt til å dra meg ut fra noe negativt og lyse opp det som var positivt i livet mitt, forteller Trygve Skaug.
Det var ikke bare musikklæreren som så at unggutten hadde et spesielt talent. Da et lokalt coverband manglet bassist til en konsert, fikk Skaug – som ennå ikke hadde fylt 14 – sin første betalte spillejobb.
– De ringte og spurte mamma om de fikk låne meg, hvorpå jeg ble hentet i en amerikansk bandbuss og kjørt til et festlokale der vi spilte låter av heltene mine, Rolling Stones og Creedence Clearwater Revival. Da jeg kom hjem i firetida om morgenen med 200 kroner i lomma, var jeg i himmelen og fast bestemt på å forfølge drømmen om å leve av musikk. Jeg er veldig takknemlig for at jeg fikk muligheten så tidlig, og at jeg vokste opp i et miljø som la til rette for at jeg kunne utvikle meg og drive med det jeg elsket, sier Skaug.
Viktig motvekt til rendyrka talentkonkurranser
Det skulle gå enda noen år før Skaug slo gjennom som artist. Etter endt grunnskole flyttet han til Os og Kongshaug musikkgymnas. Deretter fulgte tre år ved Høgskolen i Oslo der han studere administrasjon og ledelse, hvorpå han fikk jobb i Trøgstad kommune. I 2006 starta han bandet StMorritz, som ga ut albumet «Tusenvis av Ting», og satte en verdensrekord på turnéfronten: 40 konserter på like mange timer!
I 2012 tok bandet pause, og Skaug starta på det som har blitt en svært vellykket solokarriere.
– Noe av det modigste jeg har gjort var å si opp den trygge jobben i kommunen for å leve ene og alene av musikken. Magefølelsen min fortalte meg at det var riktig å gjøre. Når også kolleger og familie oppmuntret meg til å ta musikerdrømmen min ett steg videre, ble valget tatt.
I løpet av årene har Skaug mottatt en rekke priser og stipender, blant annet TONO-fondet, NOPA-stipendet, Tekstforfatterfondet og Kraftprisen. Han vet hva økonomisk tilskudd og bekreftelse på at en har noe å fare med som kulturutøver betyr, og at en tildeling kan utgjøre en enorm forskjell.
– Det er mange grunner til å like Drømmestipendet, men det som er så flott med nettopp denne stipendordninga, er at også drømmene til de nominerte vektlegges. Jeg har sett mange talenter som ikke har hatt drømmer, og som derfor stagnerer eller slutter. Det er drømmene som driver fram det gode – og helt nødvendige – arbeidet som ligger bak enhver karriere. Jeg hadde neppe vært der jeg er i dag uten å ha drømmene å strekke meg etter. I likhet med UKM – som jeg også er en stor tilhenger av – er Drømmestipendet en ufarlig arena der unge talenter får vist fram det de kan, og der samtlige blir tatt på alvor av en ytterst kompetent jury. I så måte er Drømmestipendet også en viktig motvekt til konkurranser som for eksempel «Idol» – som unektelig har fått fram noen glimrende artister, men som garantert også har knekt mange som har fått knust drømmene sine på en brutal måte.
Lyrikeren
Da Skaug la ut sitt første dikt på Facebook i 2012, var poesi en sjanger forbeholdt spesielt interesserte. Men østfoldingens unike evne til å belyse såre og vanskelige tema på en direkte, allmenngyldig og kortfattelig måte, traff en nerve hos folk, og da unge mennesker i særdeleshet. For i skrivende stund har Skaug 195 000 Instagram-følgere, mens diktene hans selger dugelig både i bokform samt på kopper, kort og t-skjorter. Antydningen om at han skal ha mye av æren for at poesi har blitt en kul greie, er han ikke komfortabel med.
– Mange unge sliter i hverdagen med blant annet skyhøyt forventningspress, ensomhet og utenforskap. At så mange finner trøst og gjenkjennelighet i det jeg skriver, anser jeg som et symptom i tiden, ikke noe som det skal raljeres med, sier Skaug.
Tilgjengeligheten og muligheten til å respondere umiddelbart, har gjort at antall poesikonti på sosiale medier har skutt i været de siste årene. Det gleder lyrikeren stort.
– Det har vært en fantastisk gøy og givende reise. Hovedgevinsten for meg personlig er at diktene mine har inspirert ungdom til selv å begynne og skrive, at det å legge ut egne dikt har blitt ufarliggjort, og at innholdet er viktigere enn hva som er poesi eller ikke i henhold til den rådende smak i lyrikkverdenen, sier Trygve Skaug.
Drømmefangeren
Koronanedstenging og alt hva det medførte av avlyste konserter, gjorde at Skaug fikk mer tid til skriving og komponering samt til å samle inn penger til hjertesaker som bistand og utdanning. Noen strømmekonserter har det også blitt, skjønt Skaug synes det på ingen måte kan måle seg med å spille for en fullsatt sal.
– Er det noe pandemien har understreket, er det viktigheten av musikk, kulturopplevelser og muligheten til å samles. Når det er sagt, hadde det siste halvannet året fortonet seg mye mørkere dersom pandemien hadde truffet oss før internett, sier Skaug, som også deltok i seermagneten «Hver gang vi møtes» på TV 2 tidligere i år.
Selv om 36-åringen allerede har oppnådd mye, har han ikke sluttet å drømme. Nå som kulturlandet begynner å gå over til den nye «normalen», er det på tide å virkeliggjøre dem.
– Den første store drømmen som går i oppfyllelse, er det å få holde konsert i Oslo Spektrum 25. september. Neste år skal jeg også realisere to hårete drømmer: Å spille inn album med KORK og utgi barnebok. Ikke minst gir det kommende jurylederarbeidet meg anledning til å bidra til at mange drømmestipendsøkere får boostet sine drømmer. Jeg storgleder meg til å gyve løs på bunken av flotte søknader sammen en fantastisk jury som sikrer den faglige kompetansen i de ulike sjangerne, sier Skaug henrykt.
På spørsmål om hvilket råd han vil gi unge kulturutøvere som drømmer om å gjøre lidenskap til levebrød, kommer svaret kontant. – Stol på magefølelsen og våg å si nei dersom du blir spurt om å gjøre ting som ikke føles greit. Og: Slutt aldri å drømme.
Tekst: Hege Arstad Foto: Frida Helgerud (Utlagt: 23. september 2021)
Fakta – Drømmestipendets juryledere
Disse har vært juryledere for Drømmestipendet siden juryarbeidet ble organisert slik det er i dag:
2022: Trygve Skaug
2021: Frida Ånnevik
2020: Mona Berntsen
2019: Hallgrim Hansegård
2018: Adam Douglas
2017: Johannes Joner
2016: Eldbjørg og Ragnhild Hemsing
2015: Ketil Gudim
2014: Halvdan Sivertsen
2013: Rolf Løvland
2012: Tine Thing Helseth
2011: Mari Maurstad
2010: Ingrid Lorentzen
2009: Frode Alnæs