– Mye av forfatteryrket er jo usynlig, der mulighetene til oppmerksomhet og ekstern respons på arbeidet du har lagt ned, er langt færre enn for mange andre kulturutøvende aktiviteter. Derfor er Drømmestipendet en flott ordning, som kanskje er ekstra viktig for dem av oss som skriver. Dels fordi en får anerkjennelse og synliggjøring, men også fordi vissheten om at du er en av juryens 50 utvalgte, er en stor motivasjon i seg selv, sier 23-årige Tron-Petter.
Sent krøket
Dersom noen hadde fortalt Tron-Petter at han skulle bli en publisert lyriker og manusforfatter for teater og tv – for sju år siden – ville han ledd høyt. For gutten likte ikke å skrive, og fattet seg i korthet når skriftlige svar ble avkrevd.
– Hadde jeg ikke ramlet over noen poesibøker på slutten av videregående skolegang, ville nok ikke det endret på seg. Jeg var sent ute til en utdeling av gratis bøker, og dermed endte jeg opp med en bunke bøker i den minst populære sjangeren. I likhet med de som hadde forsynt seg med lesestoff før meg, hadde jeg minimal interesse for diktlesning, men i og med at bøkene var gratis – røsket jeg til meg det som var igjen, humrer Tron-Petter.
Lite visste han at utdanningsløpet ble staket ut i det øyeblikket han la bøkene i ranselen. For det tok ikke lang tid før den nyoppdagete lidenskapen for lyriske tekster, inspirerte ham til selv å skrive. Dette førte til Forfatterstudiet i Bø, før han fortsette litteraturstudiene ved Universitetet i Bergen, der han nå fullfører mastergradstudiet i manus for tv.
Snøballeffekten
Vi spoler seks år tilbake i tid. Tron-Petter debuterer som manusforfatter med teaterstykket «Et sted, langt borte», som først blir satt opp ved Akershus Teater, før kompaniet legger ut på turné med stykket. Året etter vinner han Den Unge Scenes Dramatikkonkurranse med sceneteksten «Barn som leker», som blant annet blir satt opp ved Rogaland Teater.
I fjor vant han dessuten en pitsjekonkurranse med masteroppgaven sin, som for øvrig er et parallellprosjekt til den kommende NRK-serien «Rykter», hvis manus Tron-Petter har bidratt til.
– Snøballen begynte å rulle ganske fort, så jeg har mer enn nok å gjøre ved siden av studiene og deltidsjobben ved Litteraturhuset i Bergen. En stor del av skrivedrømmen min handler om å ha rom til å konsentrere meg ene og alene om skrivinga. Jeg ønsker å skape litteratur folk leser, kjenner igjen og gjerne huske hvem som har skrevet, forklarer Tron-Petter, som i 2021 også hadde et dikt på trykk i Cappelen Damms Signaler. Men selv om han har oppnådd mye i et forfatterliv som knapt har begynt, tar han ingenting for gitt.
– Drømmestipendet har ikke bare gitt meg påfyll av selvtillit og motivasjon. Tildelinga betyr også at jeg nå kan bruke enda mer av tiden min på å skrive. Skriving i seg selv koster jo ingenting i kroner og øre, men det er mengdetrening og et svært tidkrevende arbeid som ikke nødvendigvis ender opp som en inntektspost. Med 30 000 drømmestipendkroner kan jeg komme enda nærmere litteraturen og bruke tid i dens nærvær, for å finne ut hvordan jeg kan bidra til å holde skriftkulturen levende og relevant, og på den måten tiltrekke flere lesere, sier Tron-Petter.
Innspillingsklar tv-serie
Med én fot i litteraturen og én i tv og teater, står Tron-Petter fjellstøtt i to skriveunivers der uttrykkene har mye til felles, men som han like fullt insisterer på å holde adskilt. – Jeg har ingen ambisjoner eller drømmer om å forene disse, men vil heller bruke ferdighetene fra den ene skriveverdenen i den andre, enten det er via bøker, teaterscenen eller tv-skjermen, sier Tron-Petter, som kommer rett fra en leseprøve til ungdomsserien, «Rykter», som blir sendt på NRK Super til høsten.
Innspillingen er rett rundt hjørnet, og manusforfatteren har travle dager sammen med regissør Kjersti Steinsbø og skuespillerne som skal kle rollene i de 30 episodene, der både handling og lokasjoner er satt til ei lita øy på Vestlandet. – Som manusforfatter er dette arbeidet det siste leddet i en lang prosess som starta med en grunnidé om å skrive om vennskap, mobbing og den siste tida på ungdomsskolen. Det er hektiske dager, men utrolig gøy og lærerikt, sier Tron-Petter.
Gir gjerne noe tilbake til Rælingen
Tron-Petter går med andre ord spennende måneder i møte. Om han blir boende i Bergen etter at mastergradstudiet er avsluttet, er fortsatt litt i det blå, men han trives godt i byen, og det er store sjanser for at han blir værende. Når det er sagt, ser han fram til å ta turen hjem til Rælingen når overrekkelsen av Drømmestipendet finner sted.
– Rælingen er en kommune der idretten står veldig høyt i kurs blant innbyggerne, så for meg blir utdelinga en glimrende mulighet til å vise barn og unge at det fins muligheter for dem som ikke driver med idrett også – samt at drømmer kan romme så mangt. Jeg er veldig takknemlig for at kommunen nominerte meg, og hvis de vil ha noe tilbake, stiller jeg selvsagt opp så lenge timeplanen tillater det, avslutter Tron-Petter N. Aunaas.
Tekst: Hege Arstad Foto: privat
(Publisert: 21. mars 2022)