Det er åtte år, en drøss med priser og to bachelorgrader – i henholdsvis utøvende musikk og direksjon – siden Vivian mottok Drømmestipendet. Men mastergradsstudenten ved Norges musikkhøgskole husker øyeblikket da hun fikk beskjed om at hun var en av juryens utvalgte, som om det var i går.
– Musikken hadde vært en stor del av livet mitt i mange år på det tidspunktet. Drømmen om å leve av lidenskapen min hadde for lengst slått rot. Tildelinga av Drømmestipendet gjorde at både selvtilliten og motivasjonen fikk et kjempeløft, samtidig som stipendkronene sørget for at jeg kunne reise til Sveits der jeg tok mesterklasser med Martha Argerich og Menahem Pressler. Dette var en stor deldrøm, som ble virkeliggjort takket være Drømmestipendet – og som utvilsomt har vært en viktig medvirkende faktor til at jeg har utviklet meg som pianist, sier Vivian.
Lærte å synge opera på tre måneder
Vivian begynte å spille piano da hun var seks år, og har gått veien via kulturskolen til Unge Talenter ved Barratt Due musikkinstitutt – samt talentutviklingsprogrammet Unge Musikere ved Norges musikkhøgskole.
Tre måneder før hun skulle avlegge eksamen i hovedinstrumentet ved Barratt Due, fikk hun beskjed om at hun også måtte opp til eksamen i et biinstrument dersom hun skulle få vitnemål. Hun kunne valgt minste motstands vei, og gått for et av de mange instrumentene hun allerede hadde grunnleggende ferdigheter på. Men Vivian er ikke skrudd sammen sånn. Hun elsker utfordringer. Derfor falt valget på den mest teknisk krevende av alle sanggrener: Opera.
– Med min asiatiske bakgrunn, er nok det å være i overkant disiplinert og ambisiøs nedfelt i genene mine, Men med fantastisk hjelp fra sangpedagog Anne Karin Næss Sveen avla jeg eksamen som jeg fikk toppkarakter på. Jeg ble så fascinert av sjangeren at jeg fortsatt har opera som biinstrument, sier Vivian.
Minne for livet som fortsatt inspirerer
Oppmerksomheten i kjølvannet av Drømmestipendet førte til mange henvendelser og spilleoppdrag for Vivian. Det gjeveste var nok Desembertoner – Nordeas julekonsert i Oslo domkirke, som også ble tv-sendt. – Det å få muligheten til å opptre på samme scene som blant annet Donkeyboy, Magne Furuholmen, Envy og Nico & Vinz, var ikke bare stor stas der og da – jeg fikk også en opplevelse som ga ytterligere næring til drømmen om å leve av musikken på fulltid – samt et minne for livet som fortsatt er motivasjon i det daglige arbeidet.
Drømmestipendet har ikke bare inspirert meg til prøve ut nye ting – det har også gitt meg innsikt og forståelse i hva kunst- og kulturutøvelse faktisk kan innebære, sier Vivian, som åtte år etter tildelinga er en svært ettertraktet solist og kammermusiker med en cv like lang som den er imponerende. I tillegg til å ha opptrådt på en rekke konserter og festivaler i både inn- og utland, har hun blant annet vunnet hele fem førstepriser i Ungdommens musikkmesterskap, tatt seg til semifinalen i NRKs Virtuos i 2014 og 2016, vært semifinalist i International Franz Liszt Competition og Eurovisions Young Musicians Contest – samt vunnet tredjepris i A Step Towards Mastery, en internasjonal konkurranse for unge pianister.
Vivian hører farger
Der andre leser noter, ser Vivian farger. Det samme skjer når hun spiller eller synger, lytter til en sang eller hører noen snakke. Et musikkstykke forårsaker en eksplosjon av farger, og derfor har Vivians univers – bokstavelig talt – aldri noensinne vært svarthvitt. Fenomenet kaller synestesi, og er en sanseforstyrrelse som rammer omtrent fire prosent av befolkningen.
– Jeg er født med dette, så verdenen min har alltid vært veldig abstrakt. Men det er bare noen år siden jeg fikk diagnosen, og det første jeg foretok meg da – var et googlesøk – der jeg fant ut at både Lady Gaga, Stevie Wonder og Billy Joel «lider» av det samme. Jeg befinner meg med andre ord i celebert selskap, sier Vivian leende. – Det at jeg kan høre, se og føle farger, har aldri vært et hinder, snarere tvert imot, jeg er rimelig sikker på at måten jeg tilnærmer meg og forholder meg til musikken på, har vært et kreativt hjelpemiddel som har bidratt til å forme meg både som menneske og musiker, fortsetter 23-åringen.
Mener «nye» Drømmestipendet er godt nytt for veldig mange
Vivian var bare 15 år da hun mottok Drømmestipendet, og selv om drømmen om å leve av musikken fremdeles er hovedmålet, rommer drømmen anno 2020 mer enn det å være utøvende klassisk pianist.
– Jeg elsker å spille piano, og har en stor forkjærlighet for klassisk musikk. Men jeg elsker også å være kreativ og drive med improvisasjon og crossovers. I tillegg synes jeg at programmering og produksjon er kjempespennende, og derfor er det ikke utenkelig at jeg tar en ph.d. i musikkvitenskap etter masterløpet. Tildelinga av Drømmestipendet har definitivt gjort at min musikkverden har blitt enda større enn den var før 2012, sier Vivian. Som er positiv til omleggingen av Drømmestipendet fra 2021, som innebærer at stipendbeløpet øker til 30 000 kr, mens antallet stipend går fra 100 til 50, og det nå er aldersgruppa 18–25 år som kan søke og få stipend.
– Det som gjør Drømmestipendet til et unikt og fantastisk konsept, er at det rommer et vidt spekter av ulike kunst- og kulturuttrykk, og at det er drømmene som er hovedfokuset. Men mye kan forandre seg i løpet av ungdomstida, og det at man nå må være mellom 18 og 25 år for å søke, tror jeg bidrar til at unge kulturutøvere får enda mer utbytte av stipendordninga. Dels fordi man sannsynligvis har en mer konkret plan for hvordan man skal realisere drømmen, men også fordi man får tildelt stipendet i en periode der man kanskje trenger både pengene, motivasjonen og inspirasjonen aller mest. 30 000 kroner er et stort beløp, spesielt for studenter som ofte må bruke tid og krefter på å jobbe ved siden av studiene for å få budsjettet til å gå rundt. Dette er dyrebar tid som de kunne brukt på øving for å utvikle ferdighetene sine. Derfor mener jeg at «nye» Drømmestipendet kommer til å treffe bedre. Jeg kjenner mange som blir veldig glade for at de nå kan søke på Drømmestipendet, så jeg kommer absolutt til å spre det gode budskapet, avslutter Vivian Louise Tsui.
Tekst: Hege Arstad Foto: privat (Utlagt: 21. oktober 2020)