– Jeg er nok et stykke unna å kunne leve ene og alene av musikken, men jeg har tatt store steg siden jeg mottok Drømmestipendet og føler at drømmen absolutt er innen rekkevidde, sier Synne.
Det er ganske nøyaktig fem år siden vi sist intervjuet Oppegård-jenta. Da var hun en fersk drømmestipendmottaker, og befant seg i Kansas der hun tilbrakte et år som utvekslingsstudent. Drømmestipendkronene ble investert i ny gitar, og hun var mer motivert enn noen gang på å forfølge drømmen om å kunne leve av musikken.
– Det å bli sett og satt pris på av en så kompetent jury betydde mye, og kanskje ekstra mye når en er kulturutøver i kategorien skapende skriving, da tekstene du jobber fram sjeldent blir lest av andre enn dine aller nærmeste. I så måte var nok tildelingen av Drømmestipendet først og fremst en enorm anerkjennelse som ga meg selvtillit, inspirasjon og troa på at jeg kunne realisere drømmen min, sier Synne.
Artist, deltidsstudent og klimaaktivist
Etter året i Kansas ble det ett år ved Seljord folkehøgskule, der hun gikk på sanger- og låtskriverlinja, og dannet bandet Selma sammen med fem medelever. Bandmedlemmene har på ingen måte ligget på latsida, og kan skilte med hele tre album og en rekke konsertoppdrag. Men Selma er ikke Synnes eneste musikalske prosjekt. Som soloartist slapp hun nylig singelen «Pust dypt ut» på Spotify. Neste singel fra EP-en – som for øvrig blir sluppet neste år – kommer i løpet av høsten.
– Låten ble veldig godt mottatt, og har også blitt spilt på NRK P2 – noe som selvfølgelig var stor stas, sier Synne, som har gjort osloborger av seg for å komme nærmere drømmen sin samt for å studere informatikk ved Universitetet i Oslo.
– Det er definitivt det å jobbe som låtskriver og artist som er plan A, men jeg tenker at det er lurt å ha en utdannelse i bunn i tilfelle jeg må ty til en plan B. Når det er sagt har jeg valgt å studere på deltid slik at jeg får tid til å jobbe med musikken, fortsetter Synne, som også er medlem av Grønn Ungdom.
– Jeg har alltid vært samfunnsengasjert og har sterke meninger i alt fra klimasaken til likestilling, intoleranse og fremmedfrykt, og skriver gjerne kronikker og innlegg der synspunktene mine kommer klart og tydelig frem. Men enn så lenge har jeg ikke fremmet noe politisk budskap gjennom musikken, selv om det unektelig hadde vært gøy å få til en gang i framtiden, sier Synne, som kategoriserer musikken sin som følsom indiepop med norsk tekster.
–Tekstene mine er introspektive og tar utgangspunkt i en følelse eller observasjon som jeg spinner videre på, og derfor har stort sett alle låtene mine en viss sannhet og noe selvopplevd i seg, sier Synne.
Gjør alt selv
Synne er en travel kvinne med mange jern i ilden. I løpet av året har hun opptrådt både på Egersund visefestival og Indiefjord, på sommerleiren til Grønn Ungdom, som oppvarmer for artisten Marte Røyeng og på kulturscenen Uhørt da Oslo musikkfest gikk av stabelen tidligere i høst.
– Å opptre foran et publikum med egne låter er utrolig gøy og veldig inspirerende. Ikke minst er konsertoppdragene en flott anledning til å nå ut til et nytt og større publikum samt at jeg får mulighet til å møte folk i musikkbransjen. Fordelen med å gjøre alt fra låtskriving til miksing og produksjon selv, er at jeg har ett hundre prosent kontroll på musikken min. Ulempen ved å gjøre alt alene, er at jeg ikke har kompetansen jeg trenger for å gjøre alle delene like godt, eller så godt som jeg skulle ønske, sier Synne.
Ønsker «nye» Drømmestipendet velkommen
Synne er også Drømmestipendambassadør (drømmestipendambassadørene er et utvalg drømmestipendmottakere som bl.a. er med og promoterer og utvikler stipendet, red.anm.), og mener at omleggingen av stipendordningen (gjelder fra 2021, red.anm.) var nødvendig for å treffe best mulig.
– Det som alltid har vært så bra med Drømmestipendet, er at drømmene står i fokus og at man ikke blir tynget ned av en overveldende mengde søknadskriterier der man må skissere en detaljert gjennomføringsplan med konkrete budsjettposter. Drømmestipendet har alltid vært et kvalitetsstempel som har kommet et bredt spekter av unge kulturutøvere til gode, men like fullt mener jeg at det er et stort pluss at antall stipend som deles ut nå halveres fra 100 til 50. Dels fordi færre tildelinger garantert vil heve statusen på Drømmestipendet, men også fordi man kommer mye lenger med 30 000 drømmestipendkroner enn de 15 000 som ble tildelt før omleggingen, sier Synne, som også mener at Drømmestipendet kommer til å treffe bedre nå som aldersgruppen har blitt hevet.
– Først og fremst tror jeg at de i alderen 18–25 har mer bruk for et stipend, fordi det kommer i en periode i livet der den økonomiske støtten, anerkjennelsen og motivasjonen som ligger i tildelingen, kan utgjøre en enorm forskjell når du befinner deg helt i startfasen av voksenlivet, og kanskje har flyttet – eller skal flytte – utenbys for å forfølge drømmen din. Fra et ambassadørperspektiv blir det også lettere å markedsføre stipendordningen nå som en må ha fylt 18 for å søke, noe som betyr at flere vil få kjennskap til ordningen – som i sin tur vil generere flere søkere, sier Synne Sørgjerd.
Tekst: Hege Arstad Foto: privat (Utlagt: 11. oktober 2020)