Med deltakelsen i Stjernekamp har artistkarrieren til jenta fra Tana virkelig tatt av. Lovordene hagler fra både jury og anmeldere. Hun genererer overskrifter i landets aviser, og publikum elsker stemmeprakten og tilstedeværelsen hun utstråler fra scenen i H3 Arena. Men selv om Ella har stø kurs mot stjernehimmelen, er beina godt planta på bakken, og hun snakker mer enn gjerne om tildelingen av Drømmestipendet, som hun mottok i 2016.
– Drømmestipendet er en fantastisk hedersbevisning, og tildelingen har satt dype spor i meg av flere grunner. At en fagjury bestående av særdeles kompetente mennesker ser visjonen din, gir selvtilliten og motivasjonen et kjempeløft. I så måte er Drømmestipendet både et klapp på skulderen for det du har gjort, samtidig som du får motivasjon og økonomisk støtte til å følge drømmen din. Selv brukte jeg drømmestipendkronene på å produsere en musikkvideo som jeg hadde drømt om å gjøre i lang tid, sier Ella.
Da Ella fikk beskjed om at hun var en drømmestipendmottaker, var hun opptatt med avsluttende eksamener ved Kongsbakken videregående skole i Tromsø. – Å få beskjed om at du var én av 100 som hadde kommet gjennom nåløyet hos juryen, var ikke bare en drøm som gikk i oppfyllelse, det var også en milepæl i karrieren. Jeg fikk også mulighet til å reise hjem til Tana for å motta Drømmestipendet under kulturskolens sommeravslutning, som var en flott anledning til å takke kulturskolen som nominerte meg, og som har mye av æren for at jeg har kommet så langt, sier Ella. Ved den anledningen framførte hun sin selvskrevne låt «Luoddaearru», som hun to måneder tidligere hadde vunnet Sámi Grand Prix med.
Kulturskoleveteran
Ella var bare seks år gammel da hun begynte på sang, dans og drama ved Tana kulturskole. Møtet med kulturskolen ble en skjellsettende opplevelse for jentungen.
– Jeg har alltid hatt et enormt behov for å uttrykke meg, og det å begynne på kulturskolen føltes på mange måter som å komme hjem. At jeg fikk begynne på en kulturskole der jeg kunne lære teater på samisk, er noe jeg er evig takknemlig for. Å få undervisning på morsmålet sitt burde egentlig være en selvfølge, men det er dessverre ikke tilfelle for mange barn og unge som har samisk som morsmål. Jeg føler meg utrolig privilegert som har vokst opp i en kommune som har satset på kulturskolen, og skoleslaget har absolutt formet meg til den jeg er i dag, sier Ella, som fikk ti år i kulturskolen før hun flyttet for å begynne på dramalinja ved Alta videregående skole. Det siste året på videregående valgte hun så å ta ved Kongsbakken videregående skole i Tromsø.
Drivkraften
Etter at Ella mottok Drømmestipendet begynner snøballen å rulle for alvor, og de neste to årene blir en periode der det ene høydepunktet synes å avløse det neste. I 2017 vinner hun den europeiske sangkonkurransen for minoritetsspråk, Liet International. Samme år starter Ella sammen med produsent Daniel Eriksen og trommis Aleksander Kostopoulos bandet ISÁK. Fusjonen av elektronika og joik fra Sápmi blir raskt en suksess, og bandet regnes i dag som det heteste navnet i sin sjanger.
Tidligere i år opptrådte bandet under Spellemannsprisen der de hedret Mari Boine ved å framføre hennes låt «Elle». – Drivkraften i alt jeg gjør er det samiske språket, og jeg føler et stort ansvar for å ivareta og fremme morsmålet mitt. Mari Boine er en bauta, et stort forbilde som har brøytet vei for oss som kommer etter. Det er ikke lenge siden det var nærmest utenkelig å synge offentlig på samisk. Men takket være Mari Boine, har det blitt mye mer aksept for dette. Å få hedre henne under Spellemannsprisen var derfor en stor ære, sier Ella.
Det å skrive låter er veldig god terapi, men jeg ønsker jo også å nå ut til folk og forhåpentligvis løfte andre. Håpet er at musikken min skal gjøre et eller annet godt i samfunnet.
20-åringen har alltid vært engasjert. Foreldrene var aktiv i frivillige organisasjoner, og Ella ble på et tidlig tidspunkt i livet opptatt av å gjøre en innsats mot utenforskap. Når hun skriver låter henter hun imidlertid inspirasjon fra eget liv.
– Selv om jeg har hatt en trygg og god oppvekst har jeg hatt mine mørke stunder der jeg har kjent på usikkerhet og utenforskap. Det å skrive låter er veldig god terapi, men jeg ønsker jo også å nå ut til folk og forhåpentligvis løfte andre. Håpet er at musikken min skal gjøre et eller annet godt i samfunnet, forklarer Ella.
Drømmer fortsatt
2018 er et spennende år for Ella. Hun har vært aktiv i Natur og Ungdom i en årrekke, og i januar blir hun valgt inn i organisasjonens sentralstyre, hvorpå hun melder flytting til Oslo. Deltakelsen i Stjernekamp, gjorde imidlertid at hun måtte si opp jobben.
– Jeg var veldig innstilt på å gjøre en god jobb for Natur og Ungdom, og avgjørelsen var tung å ta, siden både Stjernekamp og miljøet har en utløpsdato hengende over seg. Men jeg må gripe de mulighetene som kommer, og tenker at musikken også kan bli et middel i miljøkampen, sier Ella.
Mer om Stjernekamp 2019 på tvnrk.no her
Ella er utvilsomt inne i en travel høst. Etter å ha sunget seg gjennom sjangerne rock, country, hiphop, soul og den fryktede operaen, har Ella definitivt tatt steget fra å være Sápmis nye stjerneskudd til å bli hele landets nye tv-yndling.
– Stjernekamp har vært en fantastisk reise der jeg har pushet grenser og vokst som artist. Målet og mottoet mitt er ikke å bli den som synger best, men å bli den som gir publikum mest, sier Ella. Tilbakemeldingene fra dommerne, den stående ovasjonen fra publikum og antall stemmer tyder imidlertid på at hun har lyktes med begge deler.
Men det er ikke bare Stjernekamp som spiser av Ellas tid og utfordrer stemmebåndet. Hun er også i studio med ISÁK. Bandet er godt i gang med å spille inn debutalbumet som etter planen skal lanseres i februar.
– Høsten har til nå vært veldig artig og spennende, og jeg har opplevd og oppnådd mer enn jeg kunne drømme om for bare kort tid siden. Jeg er veldig fornøyd med innsatsen i Stjernekamp så langt, og ser frem til blues kommende lørdag. Men selv om isen er noe tykker nå enn da jeg sang opera, er jeg også der sjangermessig langt unna hjemmebanen min, sier Ella, som på ingen måte har sluttet å drømme.
– Da jeg mottok Drømmestipendet var nok den aller største drømmen å kunne livnære meg som skuespiller. Men veien har blitt til mens jeg har gått, og selv om jeg er i ferd med å etablere meg som musiker nå, har jeg fortsatt en drøm om å gjøre noen jobber som skuespiller. Det ene utelukker heldigvis ikke det andre, sier Ella Marie Hætta Isaksen.
Tekst: Hege Arstad Foto: nrk.no (Utlagt: 27. september 2018)