Hopp til innhold

Sonoko kan allerede nå se tilbake på et ungt, innholdsrikt liv fylt av musikalske triumfer. Hun er mottaker av Bergen kommunes Talentpris 2009 og har spilt seg til flere førstepriser i Ungdommens musikkmesterskap, Hun har vunnet NRKs «Virtuos»-konkurranse samt Den norske solistpris i 2014.

Det som kan synes som en rendyrket triumfferd der det ene høydepunktet avløser det neste, startet ti år tilbake i tid. Året er 2006, og stortalentet Sonoko får tildelt Drømmestipendet i Grieghallen i Bergen. Opplevelsen sitter fortsatt friskt i minnet hos den unge prisgrossisten.

– Tildelingen av Drømmestipendet var veldig stort for meg. Jeg husker først og fremst den enorme gleden ved det å bli sett. Når du er ung og tilbringer mye tid alene med å øve, er det utrolig viktig å få anerkjennelse, støtte og oppmerksomhet utenfra. Drømmestipendet motiverte meg til å øve enda mer, og har derfor bidratt til at jeg har utviklet meg som fiolinist, sier Sonoko.

Drømmen

Samme året som Sonoko mottar Drømmestipendet, innleder hun en åtte år lang pendlertilværelse mellom hjembyen Bergen og Oslo, der hun ble tatt opp som elev ved Barratt Due Unge Talenter. Dermed fikk også drømmestipendkronene bein å gå på. – Det blir fort dyrt når man har ambisjoner, så for meg var Drømmestipendet også et veldig kjærkomment bidrag til reisekassen, sier Sonoko.

Hun gjør sjelden noe halvveis, og for å forfølge drømmen hun skisserte i søknaden til Drømmestipendet, valgte hun derfor å ta artium som privatist framfor å begynne på videregående som resten av vennegjengen.

– Drømmen har hele tiden vært å fortsette med å utvikle ferdighetene mine, få teknisk overskudd så jeg kan uttrykke meg fritt og bli en bedre fiolinist. Det store målet er å kunne leve av musikken. Selv om jeg har oppnådd mye og tatt store og viktige steg i årene etter Drømmestipendet, har jeg fortsatt et stykke igjen før drømmen er en realitet, sier Sonoko, som meldte flytting til Oslo for halvannet år siden. Dette for å ta fatt på bachelorstudiet ved Barratt Due musikkinstitutt.

Viktig med eksponering

På papiret virker det som Sonoko er mye nærmere drømmen enn hun gir uttrykk for. Hun har opptrådt en rekke ganger i inn- og utland, deriblant i Japan, USA, Storbritannia, Sveits og Frankrike. Hun har vært solist med blant annet Kringkastingsorkesteret og Bergen Filharmoniske Orkester, spilt med Leif Ove Andsnes og samarbeidet med Arve Tellefsen, Ivry Gitlis og Elise Båtnes.

I 2012 medvirket hun dessuten på cd-en «Nine Solos for Nina Violinists» og var med i NRK–serien «Meisterklasse». Med seier i «Virtuos» og deltakelse i den gjeve konkurransen «Eurovision Young Musicians» i Köln to år senere, kom karrierens foreløpige høydepunkt.

– Mye av livet som musiker handler om å øve alene. Men en vil jo gjerne dele musikken med andre. Som Norges representant i Köln fikk jeg vist meg frem på direktesendt tv for millioner av seere, noe som også bidro til at jeg hadde 60 konsertoppdrag i fjor. Musikkmiljøet i Norge er ikke så stort, og da er gode eksponeringsmuligheter veldig viktige døråpnere, sier Sonoko.

Alltid sulten

Googler du Sonoko får du tusenvis av treff. Betegnelsen vidunderbarn er en gjenganger. Den sjenerte fiolinisten er en annen beskrivelse journalistene som har intervjuet henne ofte tyr til. Når Sonoko snakker seg varm om gleden ved å spille fiolin, er det imidlertid ikke mye sjenanse å spore.

– Fiolinen gir meg trygghet, utfordringer og en enorm glede, spesielt når jeg får til noe jeg har terpet og øvd på over tid. Når en legger ned så mye tid og krefter på spilling, er det viktig å huske hvorfor en holder på med dette, og ikke minst sette seg små delmål på veien. Det som er så spennende med fiolin, er at du aldri blir utlært og at det alltid finnes nye måter å gjøre ting bedre på. I utgangspunktet er jeg en person som til stadighet begynner på nye ting, men jeg mister fort interessen og slutter. Fiolinen er faktisk det eneste jeg har holdt fast ved over tid, og jeg er fortsatt like sulten på å utvikle ferdighetene mine nå som da jeg begynte i en alder av fem, avslutter Sonoko Miriam Shimano Welde.

Tekst: Hege Arstad

(Utlagt: 20. januar 2016)