Hopp til innhold

Det er ti år, to album, flere priser, en haug med konserter og hundre-tusenvis av avspillinger på diverse strømmetjenester siden Silje mottok Drømmestipendet. Med albumene «With the Lights Turned Out So Beautiful» (2012) og «Endless Serenade» (2013) fikk sangeren og låtskriveren kresne musikkanmeldelser i inn- og utland til å grave fram superlativer i fleng, og drømmen hun skisserte i søknaden til Drømmestipendet, er definitivt realisert.

– Drømmen har alltid vært å gi ut min egen musikk, og sånn sett gjør jeg jo mye av det jeg sa da jeg mottok Drømmestipendet. I tillegg til to egne album har jeg medvirket på mange, og er så heldig at jeg gir ut musikk på et selskap der jeg har fullstendig frihet som artist (Autumnsongs Records, red.anm.). Med Rhys Marsh som produsent – og eier av plateselskapet – har jeg nådd langt utenfor landegrensene, og jeg har jevnt over solgt flere plater utenlands enn hjemme i Norge, sier Silje.

Fortsatt glede av drømmestipendinvesteringen

Da Silje fikk tildelt Drømmestipendet i 2006 i hjembyen Narvik, hadde hun drevet med musikk i mange år og opptrådt på en rekke festivaler og konserter. Tildelingen av Drømmestipendet var like fullt en viktig oppmuntring og motivasjonsfaktor.

– For meg var Drømmestipendet en veldig hyggelig anerkjennelse som gjorde meg enda mer motivert til å drive på med musikk. Tildelingen fikk meg til å føle at det jeg holdt på med hadde en misjon og en slags nytteverdi utover meg selv – og ikke minst: jeg fikk økonomisk drahjelp til å kjøpe meg et el-piano som har reist med meg land og strand, og som jeg fortsatt har stor glede av, sier Silje, som gjorde trønder av seg 2003.

– Jeg flyttet til Trondheim litt uten mål og mening bortsett fra at jeg ville spre vingene noe og ønsket å knytte til meg flere musikalske forbindelser i en litt større by. Året i forveien deltok jeg på landsmønstringen i UKM, som gikk av stabelen i Trondheim, og jeg falt vel litt for byen da, sier Silje.

Drømmestipendet og UKM viktig

Som låtskriver og sanger med suksess, tidligere drømmestipendmottaker og deltaker på UKM en rekke ganger, har 33-åringen også gjort seg noen tanker om viktigheten av at unge kulturutøvere blir løftet frem.

– For min egen del sprengte både Drømmestipendet og UKM noen dører i et selvkritisk artistsinn. Å ha slike arenaer hvor en får mulighet til å by på det en har øvd på i så mange år, og hvor en møter likesinnede, knytter kontakter og er med på å skape en stor del av kulturen, er en svært stor opplevelse for mange kulturutøvere, sier Silje.

– Jeg glemmer aldri da jeg tok meg til landsmønstringa i UKM i Trondheim og jeg stod på scenen i Olavshallen under det høye taket i det majestetiske bygget, og tenkte at dette blir kanskje noe av det mest fantastiske jeg noen gang kommer til å være med på!

Silje håper inderlig at både UKM og drømmestipendordningen består, slik at mange får muligheten til å oppleve det samme som henne.

Duett med Madrugada

Karrieren har vært full av høydepunkt siden den nærmest skjellsettende opplevelsen i Olavshallen. Samme år som hun mottar Drømmestipendet, entrer Silje scenen når Madrugada gjester Narvik under bandets norgesturné, og siden har det gått i rytmiske slag opp og frem i musikkverdenen med plateutgivelser og eksponering i utenlandske musikkblogger og media.

– Høydepunktene har vært mange, og duetten med Madrugada – da bandet var på topp og fortsatt komplett med alle de originale medlemmene – var en veldig stor ære på daværende tidspunkt. Senere har mottakelsen av mine egne plater og figurering på radio i inn- og utland, vært store høydepunkt, sier Silje.

I løpet av karrieren har Silje mottatt priser for blant annet «Ukas låt» og senere «Månedens låt» i P1 samt kåringen «Favoritt» av jury og publikum på Nordland Musikkfestuke.

Studiomusiker

Etter mange år med tettpakket konsertvirksomhet og opptredener på alt fra festivaler, klubber og fester, har Silje innvilget seg en pause på ubestemt tid fra scenen. Pausen betyr imidlertid ikke at hun har ligget på latsiden. Snarere tvert imot.

– At jeg ikke har opptrådt på lenge, er kanskje et paradoks når en er utøvende artist. Men etter år som fortrinnsvis trubadur, skjønte jeg at jeg gikk på akkord med meg selv, og mye av gleden av å stå på scenen forsvant. Nå fokuserer jeg isteden studioarbeid og det å utvikle meg selv og mine musikalske rammer. For tida er jeg godt i gang med mitt tredje album, og drømmen for framtida må være å leve ut musikerdrømmen i enda større grad. Kanskje kommer jeg tilbake til scenen, men det gjenstår å se, avslutter Silje Leirvik.

Mer om Silje på hennes nettsted: siljeleirvik.com.

Tekst: Hege Arstad

(Utlagt: 4. februar 2016)