Hopp til innhold

– Fordi Drømmestipendet er en fantastisk ordning med et budskap som jeg virkelig kan stille meg bak! Sånn svarer Mona Berntsen – og svaret kommer kontant – når vi spør henne om hvorfor hun takket ja til å være juryleder for Drømmestipendet 2020. Som dommer i Norske Talenter, har 29-åringen en viss formening om hva som venter henne når hun skal finlese drømmestipendsøknadene.

For selv om Drømmestipendet ikke er en ren talentkonkurranse slik Norske Talenter er, har begge konseptene to viktige fellesnevnere: Lidenskap og drømmer.

– Det hjelper ikke med all verdens talent og kompetanse dersom en i bunnen ikke har drømmer samt kjærlighet for det en driver med. At unge mennesker med brennende lidenskap kan få inspirasjon, bekreftelse og midler til å følge drømmene sine, det er en mulighet jeg selv svært gjerne skulle hatt da jeg var yngre. Jeg er veldig glad for at jeg nå får anledning til å støtte og bidra til at dagens unge kulturutøvere får et løft. Jeg vet det fins utrolig mye talent der ute, men det som blir aller mest spennende, er å få innblikk i drømmene. Jeg håper og tror at jeg vil å få se mange søknader med et vidt spekter av nyskapende lidenskaper og vågale drømmer, sier Mona Berntsen.

Oppnådd veldig mye i ekstremt tøff bransje

Ifølge foreldrene var den påtroppende drømmestipendjurylederen et barn som lærte å danse før hun kunne gå. Hun spilte riktignok både tennis og fotball, men det tok ikke lang tid før dansen fylte nesten hele ungjentas tid, hjerte og sjel. Etter noen år ved Bajazz Ballettstudio i Bærum, ble det hiphop med dansegruppen Cre-8. Allerede som 15-åring turnerte hun med artister som Madcon og Mira Craig.

I 2007 måtte Mona Berntsen forlate den norske utgaven av Dansefeber på grunn av en skade. Allerede året etter kommer hun knallhardt tilbake, og vinner «So you think you can dance – Scandinavia». To år senere flytter hun til Los Angeles, der hun har signert med Bloc Agency.

I dag er 29-åringen fra Bærum en ettertraktet danser. Hun kan se tilbake på verdensturneer med Justin Bieber og Chris Brown, og flere oppdrag for Madonna, Justin Timberlake, Alicia Keys og Cardi B, for å nevne noen. 

Hun har opptrådt på Oscar-utdelingen, Super Bowl, Grammy Awards, Billboard Awards samt en rekke MTV-show. Cv-en er like lang som den er imponerende, men veien fram har vært langt fra en dans på roser.

– Ja, jeg har oppnådd mye. Langt mer enn jeg våget å drømme om som ung. Men det har vært beinhard jobbing over mange år, der en stor del av hverdagen har bestått i å gå på auditioner der avslagene har kommet betraktelig mye oftere enn jobbtilbudene. Det er en ekstrem tøff bransje. En må lære seg at et nei ikke nødvendigvis er nei fordi du ikke er god nok. Kanskje ville de ha en blond danser, kanskje ville de ha en som var 1,80 høy, kanskje torde de ikke satse på deg fordi du var ny. Etter en audition får du ingen konstruktiv tilbakemelding eller begrunnelse for avslaget, og jeg lærte fort at jeg ikke kunne legge hele lykken min i casting-folkenes hender. Derimot måtte jeg lære å stole på meg selv, og gjenta igjen og igjen: «Så lenge jeg trener, har det bra og fortsetter å brenne for dansen, er det bare å fortsette», sier Mona Berntsen.

Tid og muligheter er gull verdt

Dansekarrieren har for lengst har tatt av, og i dag kan Mona Berntsen velge og vrake i jobbtilbud. Neste års drømmestipendjuryleder husker imidlertid veldig godt hvordan det var å være en pur ung kulturutøver med en drøm om kunne gjøre lidenskapen til levebrød. Men selv om det bare er et lite tiår siden hun selv kunne vært en av drømmestipendkandidatene, er det ifølge danseren mye som er forandret.

– Vi skal ikke så veldig mange år tilbake før det nesten var uhørt å drømme stort og velge en annen karrierevei enn det som var å anse som A4. Jeg måtte selv betale alt av trening, timer hos dansepedagoger og reiser. Bekreftelse og inspirasjon betyr enormt mye når en er ung, men det er ikke til å komme unna at det økonomiske aspektet også er viktig. Penger betyr ikke alt, men det kjøper deg tid og muligheter, noe som er gull verdt når en som ung kulturutøver skal ta lidenskapen sin ett steg videre – og på sikt – forhåpentligvis realisere en stor drøm, sier Berntsen.

Balansekunstneren

Å leve ut drømmen ved å ha dansen som fulltidsjobb, er ifølge Mona Berntsen en krevende øvelse. Hun snakker ikke om alt arbeidet som ligger bak, men om det å finne en balanse mellom det hun beskriver som kontorarbeid, altså det som er jobb og det som er fortsatt er rendyrket lidenskap.

– Jeg tror det er viktig at unge kulturutøvere forstår at i det øyeblikket du blir profesjonell, opphører lidenskapen din å være en hobby og noe du driver med for at det er gøy. Ikke alle jobboppdragene er like inspirerende og morsomme, men det er like fullt jobben din. For meg har det vært utrolig viktig å skille mellom hva som er arbeid og hva som er lidenskap. Jeg har sett altfor mange eksempler på utbrenthet, der folk har sluttet fordi jobben har tatt så mye tid og krefter at lidenskapen og gleden – de to komponentene som gjorde at du ønsket å bli danser mer enn noe annet – forsvinner. Når gleden er borte slukner lidenskapen, og derfor mener jeg at mye av nøkkelen til suksess avhenger av at en forstår hvor viktig dette skillet faktisk er. Skal du holde liv i flammen og drømmen, må du finne den hårfine balansegangen mellom jobb og lidenskap, forklarer Berntsen.

Evig student og evig drømmer

I dag har Mona Berntsen adresse både i Oslo og Los Angeles, Som profesjonell danser lever hun et hektisk liv som tar henne dit jobboppdragene er. Etter å ha vært på jobb med Madonna i et halvt år, har hun tilbrakt høsten hjemme i Norge. I tillegg til dommergjerningen i Norske Talenter har hun fått tid til etterlengtet pleie av omgang med familie og venner. For første gang på veldig lenge, vender hun ikke nesen tilbake til LA umiddelbart etter endt jobboppdrag for TV 2. Men utover jurylederjobben for Drømmestipendet 2020 er Mona Berntsen ganske så hemmelighetsfull om sine planer framover.

– Jeg har flere kreative og spennende prosjekt på gang. Men på nåværende tidspunkt kan jeg ikke være konkret på hva planene består i. Men jeg vil gjerne si følgende: Det er mange som skal ha kred for min karriere, og jeg hadde aldri vært der jeg er i dag dersom jeg ikke hadde fått mulighet til å lære av eldre og bedre dansere enn meg selv. Nå føler jeg på mange måter at det min tur til å dele mine erfaringer og kunnskap med de som er yngre, noe jeg forhåpentligvis også får mulighet til som juryleder av Drømmestipendet, sier Mona Berntsen, som på ingen måte har sluttet å drømme.

– Som danser er du dømt til å forbli student. Jeg drømmer fortsatt om å utvikle ferdighetene mine. Dansen er med meg i det meste jeg gjør, og lysten på å lære mer, er som å gå rundt med et evig sug etter adrenalin. Det kjennes som om jeg er avhengig av konstant tilførsel av ny lærdom, men jeg antar at det fins betraktelig verre former for avhengighet, sier Berntsen leende før hun straks blir alvorlig igjen.

– At en aldri blir utlært, og at det alltid fins rom for utvikling og forbedring er jo noe av det som gjør dansen – og all annen kunst- og kultur – så utrolig gøy og spennende. Det er derfor vi som driver med dette brenner for lidenskapene våre, og aldri slutter å drømme, sier Mona Berntsen, juryleder for Drømmestipendet 2020.

Tekst: Hege Arstad    Foto: Nicolas Tourrenc   (Utlagt: 21. november 2019)

 

Fakta – Drømmestipendets juryledere

Disse har vært juryledere for Drømmestipendet siden juryarbeidet ble organisert slik det er i dag: