Å komme inn på en av verdens aller mest prestisjefylte musikkskole, er nok en drøm mange unge musikere med ambisjoner drømmer om. Men med en inntaksrate på knappe fem prosent er The Juilliard School nærmest å regne som et nåløye å komme gjennom, et nåløye som Christian Lundqvist forserte for to og et halvt år siden, og som nå gjør at han studerer utøvende slagverk ved et studiested som tiltrekker seg de største unge talentene fra hele verden.
– Jeg føler absolutt at jeg lever ut drømmen jeg skisserte i søknaden til Drømmestipendet for snart fem år siden. Det er et privilegium å være i et miljø med så enormt dyktige lærere og studenter, der alt handler om finne frem det beste i seg selv og perfeksjonere evnene sine, sier Christian som er godt over halvveis i det fire år lange bachelor – studiet i verdensmetropolen.
Tøft på en positiv måte
The Juilliard School ligger ved Lincoln Centre og dermed midt i et kulturelt smørøye med operaen, balletten og filharmonien i umiddelbar nærhet. For alle med et snev av kulturinteresse i seg, er det ikke vanskelig å forstå hvorfor Christian av og til føler behov for klype seg i armen for en aldri så liten virkelighetssjekk.
– Det er jo en drøm å bo og studere her, men når du har vært her en stund, blir du så vant til omgivelsene at det er fort gjort å glemme hvor heldig du faktisk er som får oppleve dette, sier Christian som understreker at studentlivet i New York ikke bare er en dans på roser.
– Å studere ved Juilliard kan til tider være tøft. Men når det er sagt, så er det tøft på en veldig positiv måte. I tilegg til en ukentlig undervisning med hovedlæreren min, som er Daniel Druckman fra The New York Philharmonic’s, er det lange dager med øvinger samt undervisning i små klasser hvor det stilles krav til både oppmøte og at du er forberedt. Nivået er som sagt svært høyt, men elevene er veldig flinke til å motivere hverandre til å yte sitt beste og backe opp hverandre når det butter i mot, forklarer Christian som deler leilighet med to medelever noen minutters gange unna campus og Central Park.
Musikk i blodet
Når vi får Christian på tråden er han hjemme i Vestby på en nesten fire uker lang juleferie. Det var her i barndomshjemmet kimen til det som skulle kuliminere i et fire år langt New York-eventyr, hadde sin spede start. Da Christian var fem år gammel fikk han et leketrommesett. Kanskje hadde mamma Randi og pappa Mattias sett seg lei av at poden hamret løs på alt som kunne minne om trommer. Kanskje så de allerede da konturene av et musikalsk talent. At guttungen skulle begynne med musikk var nok allerede nedfelt i genene. Begge foreldrene er nemlig utdannet innen klassisk musikk, moren som fløytist og faren som kontrabassist, og begge har lang fartstid som henholdsvis lærer og rektor i kulturskolen før de begynte ved Barratt Due musikkinstitutt for to år siden. Uansett: Christian bare seks år gammel da han begynte som slagverkelev ved Vestby kulturskole.
– Å drive med musikk ligger nok i blodet mitt, og jeg har egentlig aldri vært i tvil om hva jeg skulle bli når jeg ble stor. Etter hvert begynte jeg også å spille i rockband, og frem til niende klasse var planen å bli rockemusiker, sier Christian, som legger mye av «skylden» for at han bestemte seg for å satse på den klassiske sjangeren på dyktige musikklærere som motiverte ham til å utvide horisonten.
– Jeg føler meg veldig allsidig når det kommer til musikk, og spiller fortsatt i rockeband ved siden av studiene ved Juilliard (Broken Dog, journ anm.), men da jeg først fikk ørene opp for klassisk musikk, føltes det veldig naturlig å fortsette i det sporet, sier Christian.
Drømmestipend og sommerkurs ved Juilliard
Det klassiske sporet var åpenbart et smart trekk. I 2009 begynner Christian på musikklinja ved Ski videregående skole og samme år får han plass ved talentprogrammet «Unge Musikere» ved Norges Musikkhøgskole. Den dedikerte kulturskoleeleven fortsetter å imponere, og i juni 2010 kommer beskjeden om at han er en av årets drømmestipendiater.
– Å få tildelt Drømmestipendet var en flott bekreftelse på at jeg hadde noe å fare med som musiker og en stor og viktig motivasjonsfaktor i forhold til det å jobbe videre for å realisere drømmen. For mange høres kanskje 10.000 kroner ut som en symbolsk sum, men for mitt vedkommende bidro drømmestipendkronene til at jeg fikk mulighet til å delta på et to uker langt kurs ved Juilliard den samme sommeren som jeg mottok Drømmestipendet, og dermed fikk drømmen om å ta bachelorgraden utenlands også et stort løft. Sommerkurset var ikke bare mitt første møte med New York og USA, det var også mitt første møte med elever og lærere på en eliteskole hvor jeg ikke bare fikk verdifull undervisning, men også et viktig perspektiv på nivået og hva som krevdes av meg for å komme inn, sier Christian som også kom inn på Juilliards sommerkurs i 2011.
– Jeg husker mitt første møte med Juilliard veldig godt, og det som slo meg aller mest var hvor utrolig flinke elevene som tok seg av oss som deltok på sommerkurset var. At jeg nå er en disse elevene som jeg selv så opp til for drøyt fire år siden, er egentlig litt uvirkelig å tenke på, fortsetter den reflekterte 21-åringen som også kom inn på Norges musikkhøgskole.
Gjestespiller med Oslo-Filharmonien
Tilbake i Norge og Vestby er det mer en juleribbe og etterlengtet kvalitetstid med familien og kjæresten Marte, som står på menyen. 7. januar gjestespiller nemlig Christian med Oslo-Filharmonien under den tradisjonsrike Nyttårskonserten.
– Det var utrolig gøy å bli kontaktet av Oslo-Filharmonien med forespørsel om gjestespilling, og jeg storgleder meg til konserten. Det blir faktisk første gang jeg spiller i en profesjonell oppsetning utenom skolesammenheng, så det blir veldig gøy og spennende samtidig som jeg får erfaring som blir viktig å ta med seg videre, sier Christian entusiastisk.
Selv om den største drømmen synes å være oppfylt, har Christian nye drømmer som skal realiseres.
– Etter endt studie er jo målsettingen å kunne livnære seg av musikken og få fast jobb i et orkester, og da gjerne i Norge. Den store drømmen er å kunne leve av å spille musikk i alle sjangere, og at jeg ved siden av den faste jobben kan drive med andre musikkrelaterte ting på fritida, sier Christian.
– Som hva da?
– Jeg tror det å ha flere strenger å spille på gjør meg til en bedre klassisk musiker, så jeg håper at jeg fortsatt får tid og mulighet til å spille i rockeband. I tillegg til å jobbe som utøvende musiker kan jeg også tenke meg å undervise og på den måten kanskje bidra til at andre unge talenter får oppfylt musikerdrømmen sin, avslutter Christian Lundqvist.
Tekst: Hege Arstad
(Utlagt: 6. januar 2015)