Hopp til innhold

– Jeg gleder meg ekstremt! Drømmestipendet er en flott ordning. Jeg kan ikke skjønne annet enn at stipendet må være veldig inspirerende for unge talenter som ønsker å satse på kunsten. Håpet mitt er at de som søker er kreative og våger å skille seg ut. Det heter tross alt Drømmestipendet, og da må de trå til når de skal presentere drømmen, sier Mari Maurstad, i et intervju med Kulturtrøkk, Norsk kulturskoleråds eget tidsskrift.

Nærmest genetisk betinget

Som datter av Alfred og halvsøster til Toralv samt med Wenche Foss som gudmor, er det nærliggende å si at Mari Maurstads yrkesvalg var genetisk betinget.

Mari Maurstad ble da også tidlig krøket. Som seksåring hadde hun sin første rolle i NRKs radioteater. Første hovedrollen fikk hun ved Nationaltheatret da hun var elleve.

I stedet for skolering vender 20-åringen nesen mot Bergen og Den Nationale Scene hvor hun etter audition får en rolle i «Kvinner» av Claire Booth. Den første store rollen kommer året etter i Shakespeares «Kong Lear». Etter noen år i Bergen ble det fast ansettelse ved Nationaltheatret i 1981. Skuespilleren Maurstad har kommet langt uten formell utdannelse innen faget. Hun kom nemlig aldri inn ved Statens teaterhøgskole.

– Kulturskolens viktige rolle

– Det finnes mange andre gode skoler, så livet er på ingen måte slutt om en ikke kommer inn ved teaterhøgskolen. En lærer mens en går, og her spiller etter min mening kulturskolen en viktig rolle. Fysiologisk sett er det viktig at både høyre og venstre hjernehalvdel stimuleres i ung alder, og at en tilnærmer seg kunsten på en måte som gjør at den blir en del av deg. Jeg var nylig i Stavanger og så hvor flott arbeid som gjøres i nettopp dette. Dessverre er kapasiteten sprengt og skolen har lange ventelister, sier Maurstad til Kulturtrøkk.

Mari Maurstads cv er stinn av store roller. Valencienne i «Den glade enke», Polly Peachum i «Tolvskillingsoperaen», Val i «A Chorus Line», Den Grønnkledde og Anitra i «Peer Gynt», for å nevne noen.

Hele portrettintervjuet med Mari Maurstad kan du lese samt laste ned på Norsk kulturskoleråds hjemmeside; www.kulturskoleradet.no. I menyen til venstre på forsida velger du Nyheter > Kulturtrøkk > Elektroniske Utgaver > 2010-KT3.pdf.

Tekst: Hege Arstad og Egil Hofsli

(Utlagt: 19.10.10)