Da inkluderingskonferansen =VI 2019 gikk av stabelen i september, fikk ikke bare drømmestipendiatene Sigurd Brevik og Julian Finnbråten Steinsrud en unik mulighet til å forene sine ferdigheter som tubaist og folkeda
nser i noe så sjeldent som en «hallingtubaduett». De fikk også en bekreftelse på at drømmen om å bruke musikken og dansen til mer enn underholdning faktisk er realiserbart.
Tidlig i desember ble suksessen gjentatt under Frivillighetens dag i Oslo, og igjen fikk 18-åringene bekreftet at kunst- og kulturutøvelse kan ha dimensjoner som strekker seg langt utover underholdningsverdien.
– Drømmestipendet har vært en lang rekke bekreftelser, som begynte med nomineringen og vissheten om det du har gjort har blitt lagt merke til i kommunen. Deretter ble tildelingen en bekreftelse på at drømmen er verdt å jobbe videre med. Og så ble Drømmetreffet med Julian, der vi begge fikk vise fram hva vi ville med kunsten, en bekreftelse på at drømmen kan bli til virkelighet, sier Sigurd.
Skjellsettende opplevelse formet drømmen
Både Sigurd og Julian er veldig bevisst på hva kunst og kultur kan bety. For dem handler det om å bruke henholdsvis musikk og dans til å skape et felles språk på tvers av ulike kulturer og samfunn. Det handler om å gi de stemmeløse en stemme gjennom dansen. Det handler om læring, mestring og om å bidra til å skape et inkluderende samfunn.
– Siden jeg begynte med folkedans som niåring etter å ha sett Alexander Rybak og FRIKAR i MGP-finalen, har jeg alltid hatt en drøm om å bli så god at jeg kan leve ene og alene av folkedansen. Men etter et danseoppdrag våren 2018, der jeg var gjesteinstruktør for et folkemusikktilbud for barn, fikk jeg se hvor mye dansen kan bety for barn og unge som har traumatisk bakgrunn. Dette ble en skjellsettende opplevelse som gjorde at dansedrømmen min utviklet seg fra å være et ønske om å reise verden rundt og spre danseglede ved å vise fram folkedanstradisjoner, til et ønske om å bruke ferdighetene mine til å utvikle en form for danseterapi som kan brukes på lik linje med musikkterapi – for barn som har hatt en tøff bakgrunn og som sliter i hverdagen. Drømmestipendet og Drømmetreffet har begge vært en stor bekreftelse på at jeg har blitt sett og at drømmen min er liv laga, noe som har gitt meg påfyll av selvtillit og inspirasjon til å fortsette og jobbe for at drømmen skal bli en realitet, sier Julian.
Søknadsprosessen konkretiserte drømmen
Sigurds musikalske løpebane starta i Kongsgårdmoen skolekorps og Kongsberg kulturskole da han var ni år gammel. To år senere har veien gått via baryton til tuba, og i løpet av sju år som tubaist i Kongsberg har han deltatt på det meste kommunen har å by på av musikkfestivaler og kulturliv.
I tillegg til å være aktiv i korps og kulturskole går han sisteåret på musikklinja ved Kongsberg videregående skole. Siden i fjor høst har Sigurd også vært del av talentutviklingsprogrammet ved Barratt Due musikkinstitutt. Drømmen om å leve av musikken har vært der lenge, men i likhet med Julian har drømmen utviklet seg til å bli noe mer enn den i utgangspunktet var.
– Da jeg skrev søknaden til Drømmestipendet, fikk jeg konkretisert hva jeg virkelig drømte om å oppnå med musikken, sier Sigurd. I løpet av årene som aktiv musiker i Kongsberg har han vært med på flere interkulturelle musikkprosjekt, der han gang på gang har fått se hvordan musikk fjerner landegrenser og språkbarrierer samt kulturelle ulikheter. Disse møtene fikk Sigurd til å innse at han ville bruke tubaen til mer enn «bare» å gi folk gode musikkopplevelser.
– Musikk er et enkelt, men viktig virkemiddel for å skape en felles plattform der vi kan bli kjent med hverandre, øke toleransen og minske fremmedfrykten. Alle mennesker – uansett bakgrunn og opphav – har noe musikk i seg. Min drøm er derfor å utvikle prosjekt der musikk fungerer som et internasjonalt språk, der læring og den sosiale verdien er vel så viktig som underholdningsvaløren, sier Sigurd.
Inspirert av felles oppdrag
Begge drømmestipendiatene går i dag sisteåret på videregående skole, og neste sommer venter førstegangstjeneste for både folkedanseren og tubaisten. For Julian betyr innkallingen at planene om å studere barnevernspedagogikk blir satt på vent ett år, skjønt drømmen lever videre i beste velgående.
– Opptredenene med Sigurd på inkluderingskonferansen =VI 2019 og under Frivillighetens dag har gitt mersmak. Jeg er mer sikker enn noen gang på hva jeg vil bruke ferdighetene mine som folkedanser på. Foruten å studere barnevernspedagogikk om halvannet år, ønsker jeg å bruke drømmestipendkronene på kurs innen psykologi og dans, noe som på litt lenger sikt kan kombineres og utvikles til en form for danseterapi, sier Julian.
At Sigurd ikler seg kongens klær neste høst betyr ikke at han har tenkt å legge fra seg tubaen. – Forhåpentligvis får jeg plass i musikktroppen i Hans Majestet Kongens Gardes musikkorps, slik at jeg kan fortsette å spille og forbedre ferdighetene selv om den høyere musikkutdannelsen blir satt på vent. Takket være Drømmestipendet har jeg også fått midler til et nytt instrument. Men jeg vil også bruke noe av stipendkronene til mesterklasser samt kurs der jeg kan utforske ulike tema som jeg kan bruke musikken til. Opptredenene med Julian skapte ikke bare noe helt nytt, det var også en unik mulighet til å møte nye folk og bli inspirert til å fortsette å jobbe for at drømmen om å bruke musikken til å forene mennesker, skal gå i oppfyllelse, avslutter Sigurd.
Tekst: Hege Arstad Foto: Egil Hofsli (Utlagt: 18. des. 2019)