Den første tanken som meldte seg da Bjørn Helge mottok Drømmestipendet i kultursalen på rådhuset i Fjell 19. juni, var: «Endelig. Endelig min tur».
Jazzpianisten, bandlederen og organisten har nemlig vært nominerte til Drømmestipendet tidligere, og en følelse av å ha realisert en deldrøm, var definitivt en av tankene som meldte seg. Etter å ha fremført sine to egenproduserte musikkstykker, «Vær og vind» samt «Prosjekt x» for kommunestyret, familie og kulturskolefolk, vanket det diplom, sjekk og blomster fra Norsk kulturskoleråds utsendte.
Kultursjef Lennart Fjell, som også sitter i styret i Nattjazz, var så imponert over drømmestipendiatens fremføringer at han gjerne skulle sett 17-åringen på Nattjazz. Som artist. Dermed meldte også «wowfaktoren» seg.
– Klart det er kjekt å få slike tilbakemeldinger på fremførelse av egne låter. Alle som driver med kunst ønsker å skape noe som setter følelser i sving hos publikum, og på den måte sørge for at de drar hjem med noe mer enn det de kom med. Det høres kanskje «cheezy» ut, men det er dette mye av drømmen min handler om, det å berøre publikum med musikken min, sier Bjørn Helge som ikke er i tvil om at Drømmestipendet har vært både en viktig bekreftelse og motivasjonsfaktor.
– Det å få tildelt Drømmestipendet har betydd mye, spesielt motivasjonsmessig og i forhold til det å få en bekreftelse og trygghet på at det jeg gjør er bra, og verdt å jobbe videre med, sier Bjørn Helge som nå er elev ved Kongshaug musikkgymnas i Os.
Viktig med allsidighet
Bjørn Helge var bare seks år gammel da han begynte å spille klassisk piano ved Fjell kulturskule. Etter hvert fikk han lyst til å lære seg alle akkordene, og i løpet av ungdomsskolen var tenåringen hekta på jazz. I løpet av årene har Bjørn Helge spilt i mange forskjellige band, blant annet kvartetten Pause i Livet, Bergen Ungdomsstorband og Ten Sing, som han fortsatt ikke bare spiller i, med også er bandleder for.
I de siste to årene har han også vikariert som kirkeorganist både i Foldnes kyrkje i hjemkommunen Fjell og i andre menigheter som mangler organist. 17-åringen er selvlært på kirkeorgel.
– I begynnelsen spilte jeg mest flygelet i kirka, da keyboard var det nærmeste jeg hadde vært et kirkeorgel. Nå føler jeg imidlertid at jeg har fått orden på hender og føtter, og synes jeg mestrer kirkeorgelet stadig bedre, forklarer Bjørn Helge, som tror det er viktig å ha flere bein å stå på.
– Jeg tror det er sunt å ha flere interesser innen musikkfeltet, samtidig som det er viktig å finne en god balansegang og gjøre de riktige prioriteringene så en ikke sliter seg halvt i hjel. Jeg vil jo også gjøre det bra på skolen og opprettholde karakterene mine. Det kan av og til være en utfordring når man også vil være med på alt som skjer på musikkfronten, sier han.
Drømmer om USA-studier
Bjørn Helge er altså inne i sitt andre år ved Kongshaug musikkgymnas hvor han studerer rytmisk jazz.
– Det er veldig kjekt å være i et miljø med så mange medelever som brenner for det samme som meg, og det er aldri mangel på dyktige musikere som mer enn gjerne stiller opp dersom jeg skal sette sammen et band i forbindelse med en konsert, for å si det sånn, sier Bjørn Helge som håper han kan fortsette internatlivet i Boston om et halvannet år.
– Dersom jeg først skal satse på å bli musiker, vil jeg gå grundig til verks og skaffe meg en god musikkutdannelse i bunn. Et viktig steg på veien for å realisere drømmen om å kunne leve av musikken en dag, er derfor å komme inn på Berklee College of Music om et halvannet år. Å studere ved en slik anerkjent musikkskole, som er en enorm smeltedigel av ulike kulturer, er en drøm i seg selv, og noe som motiverer meg i forhold til det å jobbe målrettet med musikken min, sier Bjørn Helge, som reiste til Molde Jazz for å få enda mer påfyll av inspirasjon, og investerte i et innspillingsprogram for noe av drømmestipendkronene.
– Innspillingsprogrammet er et viktig tilleggsverktøy i forhold til både øving og det å skape egne musikkstykker. Målet er jo å få ut potensialet mitt, bli så god som overhodet mulig og spille mest mulig, avslutter Bjørn Helge Gammelsæter.
Tekst: Hege Arstad
(Utlagt: 30. januar 2015)