Hopp til innhold

Det er duket for et rollebytte for Ragnhild (27) og Eldbjørg (25) når de nå skal lede juryen som avgjøre hvilke unge kulturutøvere som skal få Drømmestipendet 2016. I 2005 kunne de selv tilføye Drømmestipendet på sin allerede imponerende cv, som rommer blant annet opptreden for kongefamilien og solistoppdrag med Bergen Filharmoniske Orkester og Trondheim Symfoniorkester.

– Drømmestipendet er som et kvalitetsstempel, og var veldig viktig for oss, selv om vi allerede hadde opplevd mye som musikere. Tildelingen var en flott anerkjennelse fra lokalsamfunnet som synliggjorde oss nasjonalt og ga oss påfyll av motivasjon til å jobbe videre for å realisere drømmen om å bli profesjonelle musikere, sier Ragnhild.

Ønsker å være gode forbilder

Med internasjonalt gjennombrudd på hvert sitt hold, en rekke prestisjetunge priser i inn- og utland fra 15-årsalderen, flere opptredener i tv-ruta, hovedrolleinnehavere i NRK-dokumentaren «Ole Bulls tone», opptreden på Nobelkonserten og egen festival i Aurdal, er det riktig å si at barndomsdrømmen om å kunne leve av musikken har blitt en realitet.

Mens Ragnhild har Valdres som base, har lillesøster Eldbjørg valgt Wien som base i livet som frilansmusiker. Begge reiser veldig mye, det ene solistoppdraget for anerkjente ensembler avløser det neste. Samtidig gjør de stor suksess som duoen Hemsing-søstrene. Likevel har de heldigvis tid til å glede seg til å til jurylederoppgavene som venter med Drømmestipendet 2016.

– Det er en stor ære å bli spurt om å lede juryarbeidet for en stipendordning som har betydd veldig mye for oss. Vi ønsker å være gode forbilder, og som juryledere for Drømmestipendet får vi også muligheten til å vise med å synliggjøre at drømmer faktisk kan gå i oppfyllelse bare en jobber hardt nok. Det er viktig med drømmer og høye målsettinger, men en må begynne i det små, være tålmodig og legge stein for stein, sier Eldbjørg.

La grunnlaget i kulturskolen

Ragnhild og Eldbjørg har lagt mange steiner. De er nærmest oppfostret med strykeinstrumentet i hånden, og trakterer bratsj og hardingfele så vel som fiolin. Karrieren er bygd på den klassiske sjangeren, men grunnsteinene ble lagt ved Nord-Aurdal kulturskole der de fikk undervisning i folkemusikk fra de var seks år gamle.

– Kulturskolen har betydd mye fordi den skapte et helt spesielt miljø i lokalsamfunnet. Der kunne vi møte andre med samme interesse, og få undervisning av engasjerte og dyktige lærere, sier Eldbjørg, og får bifall fra søsterlig hold.

– Det var på kulturskolen vi la grunnlaget og fikk mulighet til å utvikle talentene våre. At barn og unge har et tilbud som kulturskolen – der de kan lære seg å spille og ha glede av musikken – er kjempeviktig. Alle kan ikke leve av musikken, men alle kan ha glede av det å spille der og da, sier Ragnhild.

– Blir aldri utlært som musiker

I en alder av sju og ni år begynte Eldbjørg og Ragnhild å få undervisning ved Barratt Due musikkinstitutt i Oslo. Deretter fulgte flere år med pendling til Wien der de studerte hos professor Boris Kuschnir.

Stein på stein er lagt, men byggverket er i følge Hemsing-søstrene langt fra ferdig.

– En blir aldri utlært i denne bransjen, og det er alltid nye oppdrag, nye konserter og nye repertoar som skal øves inn. Som med alt annet må en terpe mye for å bli skikkelig god, og da er det viktig at en finner glede i øvinga også, sier Ragnhild, som for fire år siden slapp soloalbumet «Yr» og fikk kresne musikkjournalister til å ta frem superlativene.

På nyåret er det Eldbjørgs tur til å slippe sitt første album som er spilt inn med Wien Symfoniorkester.

– Plateutgivelse har vært en stor drøm og målsetting som snart blir realisert, så jeg er selvsagt både glad og ikke minst spent på mottakelsen, sier Eldbjørg, som har tatt en «svipptur» innom Asia – der hun skal spille med Hong Kong-Filharmonien og Shanghai Filharmoniske Orkester – før hun innvilger seg en liten juleferie hjemme i Valdres.

Håper alle kommuner griper muligheten

Hemsing-søstrene er enige om at hovednøkkelen til suksess ligger i det å hele tiden sette seg nye mål, være nysgjerrig og utfordre seg selv. – Det ligger veldig mye arbeid bak en realisert drøm, og da er det viktig å sette seg delmål på veien, sier Ragnhild.

– Som å få tildelt Drømmestipendet?

– Absolutt. sier Eldbjørg. – Ikke minst fordi Drømmestipendet kommer når en er i en alder der mye forandrer seg, og behovet for å bli sett og få påfyll av inspirasjon kan være avgjørende for den videre satsingen.

– Drømmestipendet er en flott synliggjøring som gir barn og unge muligheter til å utforske og utvikle seg. Vi håper selvsagt at alle kommuner benytter seg av anledningen til å nominere noen av sine flotte, kulturutøvende ungdommer til Drømmestipendet 2016, avslutter Ragnhild.

Disse har vært juryleder for Drømmestipendet siden juryarbeidet ble organisert slik det er i dag:

  • 2009: Frode Alnæs
  • 2010: Ingrid Lorentzen
  • 2011: Mari Maurstad
  • 2012: Tine Thing Helseth
  • 2013: Rolf Løvland
  • 2014: Halvdan Sivertsen
  • 2015: Ketil Gudim

Tekst: Hege Arstad     Foto: Cathrine Dokken   (Utlagt: 17. desember 2015)