Etter 2007 har det blitt en drøss med hovedroller, sangoppdrag, tv-opptredener og gjeve prisdryss for 36-årige Heidi. Men gleden hun følte da beskjeden om at hun var en drømmestipendmottaker, husker Heidi – som er aktuell som deltaker i NRKs Stjernekamp – som om det var i går.
– Jeg ble uteksaminert fra Bårdar Akademiet året før, og selv om jeg gikk rett fra utdanning og til en rolle i «Spelemann på Taket» ved Oslo Nye Teater, befant jeg meg helt klart i startgropa av karrieren. Den nagende tvilen om hvorvidt jeg hadde havnet på rett sted, om det var flaks eller talent som hadde gitt meg rollen, og om jeg virkelig hadde en framtid som profesjonell kulturutøver, var spørsmål jeg stilte meg selv nærmest daglig. Så ja, Drømmestipendet betydde enormt mye. Dels fordi jeg fikk en viktig bekreftelse som løfta selvtilliten og ga meg påfyll av inspirasjon og motivasjon til å fortsette og jobbe beinhardt for å kunne leve av det jeg elsket aller mest. Men også fordi tildelinga kom på et perfekt tidspunkt, sier Heidi.
Kulturskolebarn av rang
Heidi er født og oppvokst i Narvik, i et hjem fylt med musikk og sang. Etter noen år i musikkbarnehagen gikk veien til kulturskolen, og skoleslaget blir fort det hun ynder å kalle hennes andre hjem.
– Jeg fikk undervisning i både fiolin, sang og ballett, så store deler av oppveksten ble tilbrakt på kulturskolen. Som kulturskoleelev var du del av et yrende, kreativt miljø, med lærere som også var ildsjeler og utrolig flinke pedagoger. Mange av dem var utøvende musikere, og de inkluderte elevene når de hadde spillejobber. Ved kulturskolen prioriterte man tverrfaglig samarbeid, og det var mange forestillinger som omfavnet en rekke disipliner, forteller Heidi, som mener at kommunenes kulturskolesatsing og målsettingen om kulturskole for alle, er ekstremt viktig.
– Langt fra alle barn og unge finner mestring i idrett. Det å få stimulert de kreative sidene sine og oppleve mestring gjennom lek, er utrolig viktig og noe kulturskolen er ekstremt gode på. Kulturskolen skaper ikke bare framtidas kulturutøvere, den bygger også trygge mennesker, og tilgangen til skoleslaget bør derfor være noe alle foreldre – uansett økonomi – skal kunne sende barna sine til.
Undertrykt drøm
At Heidi Ruud Ellingsen skulle bli en av landets fremste musikalartister, en ettertraktet skuespiller og sanger med påfølgende kjendisstatus, var ikke noe hun gikk drømte om som barn. Ifølge henne selv var hun aldri den beste fiolinisten, danseren eller sangeren – og ikke særlig opptatt av å bli det heller. Dette til tross for at hun var del av Unge talenter Nord – både som sanger og danser. Gleden over å drive med det hun gjorde var det viktigste, og derfor lekte hun lenge med tanken om å studere medisin etter videregående skole.
– For meg var samspillet, felleskapet og muligheten til å opptre, det som betydde mest. Det handlet om å ha det gøy, og i den grad jeg drømte om å bli profesjonell kulturutøver, var det ikke noe jeg våget å si høyt. Mye takket være kulturskolen og Fiona Ellingsen (intet slektskap, red.anm.), bestemte jeg meg for å søke musikkteaterlinja ved Bårdar Akademiet. Jeg er evig takknemlig for at folk rundt meg så muligheter jeg selv ikke var i stand til å se, skjøv meg i riktig retning og oppmuntret meg til å forfølge en drøm jeg i realiteten hadde undertrykt. Jeg blir faktisk veldig rørt når jeg tenker på hvor avgjørende kulturskolen har vært for karrieren min og for at Narvik kommune nominerte meg til Drømmestipendet, sier Heidi, som fikk sitt store gjennombrudd med musikalen «Singin’ in the rain» etter å ha vunnet NRK-konkurransen Drømmerollen høsten 2007.
Sa opp fast jobb for å stå på egne bein
Etter gjennombruddet har Heidi ikledd seg mange hovedroller i oppsetninger ved norske teatre, blant annet i «Sol av Isfolket», «Les Misérables,» «Mary Poppins,» «Flashdance» og «Peer Gynt» på Gålå. Hun har også vært voiceover i animasjonsfilmer, spilt i NRK-dramaserien «Hjem» samt i HBO-produksjonen «100 Code».
I tillegg har hun hatt en rekke prestisjefylte solistoppdrag med ensembler som Oslo-Filharmonien og Sandvika Storband, og ledet Melodi Grand Prix 2019 med Stjernekamp-programleder Kåre Magnus Bergh. Etter å ha arbeidet ved Det Norske Teatret i fem år, fikk hun i 2014 det mange skuespillere drømmer om: En fast stilling ved teatret – en jobb hun sa opp allerede året etter.
– Jeg er et søkende menneske, og kjente på behovet for å stå på egne bein og produsere noe helt fra bunnen av. Fast stilling gir trygghet – et privilegium i denne bransjen, men jeg måtte sette meg selv i en mer risikofylt situasjon for å drive fram skaperkraften. Etter at jeg spilte Solveig i «Peer Gynt», ble jeg inspirert til å skrive og sette opp et stykke som tar utgangspunkt i karakteren Solveig, men som forteller historien om en kvinne med en mye større og kompleks rolle enn det å fylle en funksjon hos en mann. Planen var å turnere med forestillingen i vår – noe pandemien satte en stopper for – men nå ser det ut som den lar seg gjennomføre neste år, og dermed får jeg realisert en drøm jeg har båret lenge på, sier Heidi entusiastisk.
Kjemper om Stjernekamp-seier
Da Heidi gikk inn i frilanstilværelsen var det med skrekkblandet fryd. Men hun liker utfordringer, og tenker at livet er for kort til ikke å gripe muligheter av frykt for å mislykkes. Av nettopp samme grunn takket hun også ja til å delta i årets Stjernekamp. – Jeg gikk mange runder med meg selv før jeg bestemte meg, men savnet etter å opptre foran et publikum, trumfet frykten for å feile. Jeg tenker at det ligger mye læring i å gjøre ting en er livredd for. Det å bli tvunget ut av komfortsonen sjangermessig gjennom direktesendt Stjernekamp har vært skremmende, men vanvittig lærerikt. Med årene har jeg fått mye mer kontroll på nervene, og har omfavnet sårbarheten istedenfor å frykte den. Jeg har omsider tatt innover meg det faktum at verden ikke går under – selv om jeg ryker ut av konkurransen, sier Heidi leende.
I løpet av høsten har hun sunget seg gjennom kategoriene egen sjanger, stadionrock, norsk på norsk, opera og country. Ti deltakere har blitt til seks, og Heidi har opplevd den ytterst nervepirrende påkjenningen av å befinne seg i bunn tre samt fått terningkast seks over hele anmelderfjøla, mens dommerpanelet for eksempel beskrev operaframførelsen hennes som engleopphøyende.
– Det er stor stas med flotte tilbakemeldinger, og langt fra gøy når det blir motsatt. Jeg leser aldri anmeldelser. Jeg vet når jeg har bommet på tonen, og når det venter ny låt i en helt annen sjanger uka etter, ser jeg ikke nytten av å lese noens subjektive mening om jeg sang bra eller dårlig. Men for all del: Stjernekamp-reisen har vært en fest og noe jeg deltar i med stor ærefrykt. Engasjementet programmet skaper i befolkningen er enormt, og jeg setter utrolig pris på alle støttemeldingene jeg får fra både kjente og ukjente, sier Heidi, som førstkommende lørdag skal bryne seg på hiphop.
– Da skal jeg tilbake til de nordnorske røttene mine og framføre en låt av Tungtvann. Det blir atter en stor utfordring i en sjanger som ligger langt unna det jeg vanligvis gjør, sier Heidi.
Balansekunstneren
Da Heidi mottok Drømmestipendet fra Norsk Tipping og Norsk kulturskoleråd investerte hun de 10 000 stipendkronene i en fiolin. At beløpet nå er hevet til 30 000 kroner og stipendene går til ungdom i alderen 18–25 år, tror hun har vært et klokt grep.
– Jeg fikk nok mye mer utbytte av stipendet da jeg befant meg langt hjemmefra og på terskelen mellom utdanning og jobb, enn om jeg hadde fått det da jeg var midt i tenårene og hadde både kulturskolen og et trygt nærmiljø rundt meg. 30 000 kroner kan utgjøre en stor forskjell, men gevinsten en får i form av økt selvtillit, inspirasjon og oppmerksomhet kan ikke måles i penger. Jeg tror også at selve søknadsprosessen kan være nyttigere når en har modnet litt, da en har større forutsetninger for å konkretisere veien videre og visualisere drømmen på en god måte, sier 36-åringen.
For Heidi handler mye om det å være skuespiller og artist om å våge og være hudløs. Dette gjenspeiler seg også i hennes låtvalg i Stjernekamp. – Som skuespiller skal du speile et mennesker av kjøtt og blod – med alle dets feil og mangler. Det er det uperfekte som gjør en karakter spennende. Som artist er jeg derfor veldig opptatt av å formidle det skjøre og sårbare i tekst og melodi. Å framføre egne tolkninger av kjente låter som mange har et personlig forhold til, er som å balansere på en knivsegg, og noe som må det gjøres med integritet og respekt for originalen, sier Heidi.
Rollemodellen
Som mor til to gutter i barnehagealder og med skuespillerkjæresten Mads Ousdal på filminnspilling i Romania, har Heidi virkelig fått kjenne på tidsklemma i løpet av Stjernekamp-høsten. Men hun elsker livet sitt, og har blitt en mester i å sjonglere de ulike rollene. Nå som den profesjonelle karrieren for lengst er etablert, er hun også opptatt av å være en god rollemodell, og derfor nølte hun heller ikke med å takke ja til å veilede kulturutøvende ungdom gjennom prosjektet Talent møter mentor, som er en del av Nordea-prosjekt KUL-TUR, som Norsk kulturskoleråd og Nordea samarbeider om. Dette skal skje i november.
– Jeg vet hvor viktig det er å ha rollemodeller som inspirerer og motiverer når en er ung, så det å kunne dele min erfaring og kunnskap, og på den måten hjelpe andre til å oppnå det de drømmer om, er noe jeg virkelig gjør med stor glede, sier Heidi, som mener at en av styrkene til Drømmestipendet, er at også drømmene til kandidatene vektlegges.
– I skuespilleryrket snakker vi gjerne om lengselen som en drivkraft, hvilket i bunn og grunn er det samme som å ha en drøm å strekke seg etter. Å skissere en drøm, handler også om å blottlegge seg selv – noe som for mange kan sitte langt inne – men som faktisk er en del av et utøvende kunstnerliv. Derfor er Drømmestipendet så mye mer enn muligheten til å få et kjærkomment økonomisk tilskudd. Stipendordninga slipper også løs drømmer som er helt nødvendige for å gjøre lidenskap til levebrød, avslutter Heidi Ruud Ellingsen.
Tekst: Hege Arstad Foto: showweb.no (Utlagt: 1. oktober 2021)