Det sier Frida Ånnevik, juryleder for Drømmestipendet 2021.
Frida Ånnevik feirer ti år som artist, har utgitt fem kritikerroste album og vunnet fire spellemannpriser. Og har sammen med Chris Holsten gjort braksuksess i år, med «Hvis verden», en noe utypisk «sommerslager», med en tekst som har berørt mange under koronapandemien.
Søknadsportalen for Drømmestipendet 2021 er nå åpen. 50 stipend på 30 000 kroner skal neste år utdeles til kunst- og kulturutøvere i alderen 18–25 år.
Frida trengte ikke lang betenkningstid før hun takket ja til å lede juryarbeidet for Drømmestipendet 2021. For kritikeryndlingen som har etablert seg som en av landets mest folkekjære artister, har på ingen måte glemt hvordan det var å være ung kulturutøver, der toppen av lykke var å sitte i bobla si og terpe på det samme stykket til hun traff hver en note. Eller fikle på en tekst til hvert ord og rim fløt ubesværet av sted.
– Alle som driver med en eller annen form for kulturutøvelse vet hvor vanvittig mye tid og selvdisiplin som kreves når du skal skape noe eller mestre en ferdighet. Evnen til å fordype seg og la seg oppsluke i den grad som gjør at du glemmer tid og rom, er så dyrebar at den fortjener både å bli anerkjent og premiert. Derfor var det ikke vanskelig for meg å takke ja til jurylederjobben, sier Frida.
Kunstnergenet
Frida Ånnevik (født 1984) er oppvokst på Ridabu utenfor Hamar. Hennes far er visesangeren og forfatteren Tor Karseth. Med gitaren alltid innen rekkevidde og tekstene til alt fra Prøysen til Beatles memorert, var det å synge sammen omtrent like naturlig som å føre en samtale. Den musikalske løpebanen utenfor hjemmet starta imidlertid med korps og klarinett, før Frida også begynte i kor.
– Korps og kor var ikke det kuleste du kunne drive med, men desto viktigere er det at kommunene har gode opplæringstilbud innen kultur, slik at barn og unge som synes dette er fantastisk har en arena der de kan treffe likesinnede samt utvikle ferdigheter. At kulturskolene har brede, varierte tilbud, gjør skoleslaget til et fyrtårn. Spesielt i mindre kommuner – der fritidstilbudet til dem som ikke driver med idrett, kan være begrenset, sier Frida.
At hun en dag skulle livnære seg av kunsten, var mer som en del av jentas DNA enn en drøm.
– Det var egentlig underliggende at jeg skulle drive med kunst og kultur i en eller annen form. Men lenge var det framtidige yrkesvalget temmelig abstrakt. Jeg visste ikke om jeg kom til å bli skuespiller, musiker, forfatter … – eller billedkunstner, for den saks skyld. Det var frustrerende at ingen av vennene mine kunne forstå at kunst og kultur kunne være mer enn en fritidssyssel eller en virkelighetsfjern drøm. For meg som var oppvokst med en utøvende kunstner-far, var yrkesvalget helt naturlig, og noe jeg anså som veldig reelt, forteller Frida.
Stemmeproblemer satte fart i låtskrivinga
Etter tre år på musikklinja ved Stange vgs – med klarinett som hovedinstrument – gikk turen til teaterlinja ved Sunnhordland folkehøgskule. Fortsatt var det lite som tydet på at Frida skulle bli soloartist. Å stå på scenen som en del av et kor, band eller korps, var én ting – å være frontfigur, var noe ganske annet.
– I utgangspunktet er jeg ganske så introvert. Tanken på å stå i front gjorde meg vettskremt. Men sangen tok mer og mer plass, og kunstnerdrømmen var blitt konkret. Jeg visste hva jeg ville, men dersom drømmen skulle realiseres, måtte jeg tvinge meg til å takle det å stå på en scene. Valget av teaterlinja bunnet mest i ønsket om å bli scenevant, ved å utsette seg for det jeg kviet meg for – og ikke om et plutselig skuespillerkall, sier Frida.
Neste steg på veien blir Musikkonservatoriet i Kristiansand. Også der møtte Frida en utfordring som truer med å spenne bein på musikerkarrieren.
– Jeg hadde slitt med stemmeproblemer tidligere også, men nå fikk jeg infeksjoner hele tida og måtte ta affære. Å ikke kunne håndtere instrumentet mitt – å være ute av stand til å gjøre noe så basic som å lage lyd – var tungt og tabubelagt. At det var lite kunnskap rundt det at også jenter kommer i stemmeskiftet – i tillegg til at det var lang ventetid for å få logopedhjelp – gjorde ikke frustrasjonen akkurat mindre, sier jurylederen for Drømmestipendet 2021.
Så mens medstudentene fikk perfeksjonere stemmeprakten, satt Frida og skrev. Lite visste hun at låtskrivingen som kom som en direkte følge av stemmeproblemene, skulle gi henne en spellemannpris i kategorien tekstforfatter.
– Drømmestipendet kan utgjøre en enorm forskjell
Når Frida uteksamineres fra musikkonservatoriet, har hun fått hjelp og dermed verktøyene hun trenger for å kontrollere stemmen. Hun har blitt 24 år, har mottatt et stipend på 10 000 kroner fra Cultiva, og er klar for å ta seg ett steg nærmere musikerdrømmen.
– En av grunnene til at jeg gjerne vil være juryleder for Drømmestipendet, er at jeg vet hvor stor forskjell et stipend kan utgjøre for unge kulturutøvere som kanskje er ferdig med utdanningen, men likevel er usikre på veien framover. Den største formen for anerkjennelse, er det å bli sett. Det pumper opp selvtilliten, gir næring til drømmen og motiverer en til å intensivere arbeidet, sier Frida og fortsetter:
– Drømmestipendet handler også om midler til å kunne kjøpe seg tid. Ungdommene vet godt hva som ligger mellom seg selv og det neste steget. For noen handler det om nytt instrument, for andre om mesterklasser, innspilling av demo …, eller kanskje om å kjøpe seg tid å bruke på lidenskapen sin, sier Frida. Hun brukte de ovenfornevnte stipendkronene på innspillingen av sin første demo. Den cd-en putta hun i et kaffefilter, sydde et cover av gamle olabukser, og sendte dette av gårde med et stille håp om at det kreative designet skulle skille seg ut i bunken av søkere til Grappas debutantpris.
Og jo, hun vant Grappas debutantpris i 2009. Året etter ga hun ut debutalbumet «Synlige hjerteslag», som genererte strålende anmeldelser og to spellemannprisnominasjoner.
Ti år senere vant hun sin fjerde spellemannpris, denne gang for albumet «Andre sanger», som igjen fikk musikkjournalistene til å ta fram store superlativ.
Lyden av korona
I år feirer Frida ti år som soloartist, tekstforfatter og låtskriver. 2020 skulle bli et år tettpakket med jubileumskonserter rundt om i hele landet. Så kom koronapandemien.
– I likhet med veldig mange andre artister måtte jeg avlyse planlagte konserter. Det tok definitivt tid til å venne seg til den nye hverdagen som besto stort sett av kontortid, sier Frida.
Men så skjer det noe spesielt – og veldig positivt – for Frida. På et annet hjemmekontor sitter Chris Holsten. Frida og han hadde nylig deltatt i samme sesong av TV 2-serien «Hver gang vi møtes». De bestemte seg for å spille inn låten «Hvis verden» på nytt (en coverversjon av «If the world was ending» med Julia Michaels og JP Saxe, red.anm.), som var et bestillingsverk for NRK P3 før pandemien traff verden. På grunn av rettighetsvansker var den ikke utgitt tidligere, men nå ble låten spilt inn på nytt og lagt ut på sosiale medier – og så tok det av. Lyden av korona var et faktum.
– Vi hadde ikke forventet at låten skulle ta av i så stor grad. Vi traff åpenbart en nerve i folket. Ikke minst var det utrolig gøy å opptre med Chris på VG-lista live fra Hamar, etter å ha vært borte fra scenen så lenge, sier Frida.
Pedagogerfaring et pluss
Nå har Frida gjenopptatt konsertvirksomheten, selv om smittevernregler setter grenser som publikumstall m.m. Hun har permisjon fra deltidsjobben som sanglærer ved Stange vgs, for å kunne vie seg til arbeidet som juryleder for Drømmestipendet.
– Hverdagen min har veldig godt av at jeg har en todelt karriere, der jeg kan pendle mellom Oslo og Hamar for å veksle mellom det å være utøvende artist og pedagog. Når jeg ikke er i studio eller på en scene, har jeg lydløsknappen på store deler av døgnet, og når jeg snakker, er det med innestemme. Men få ting kan måle seg med å se elever overkomme hinder og lykkes i nå mål. Derfor er det ingen som jubler høyere enn meg i klasserommet. At jeg har erfaring i å veilede ungdommer, tror jeg vil være et stort pluss i det viktige juryarbeidet. Jeg storgleder meg til å få vite hvilke drømmer og lidenskaper som opptar stipendsøkerne. Å klare å formulere en drøm og en retning, er en prestasjon i seg selv. Å våge å gi av deg selv og gjøre det du elsker uansett hvem som lytter eller ser på, er også en evne som fortjener anerkjennelse. Drømmestipendet tenner drømmer og løfter fram unge kulturutøvere som kanskje har få andre muligheter til å få eksponering. Verdien som ligger i dette, kan ikke prissettes og puttes inn i Excel-ark. Det er dette som gjør Drømmestipendet til en fantastisk ordning, som jeg er stolt over å være en del av, avslutter Frida Ånnevik, juryleder for Drømmestipendet 2021.
Fakta – Drømmestipendets juryledere
Disse har vært juryledere for Drømmestipendet siden juryarbeidet ble organisert slik det er i dag:
2021: Frida Ånnevik
2020: Mona Berntsen
2019: Hallgrim Hansegård
2018: Adam Douglas
2017: Johannes Joner
2016: Eldbjørg og Ragnhild Hemsing
2015: Ketil Gudim
2014: Halvdan Sivertsen
2013: Rolf Løvland
2012: Tine Thing Helseth
2011: Mari Maurstad
2010: Ingrid Lorentzen
2009: Frode Alnæs
Tekst: Hege Arstad Foto: Monica Strømdahl (Utlagt: 1. oktober 2020)