– Tildelinga av Drømmestipendet 2021 var en enorm bekreftelse på at jeg gjorde rett da jeg valgte å gå for en dansekarriere, og likeså en flott anerkjennelse for det jeg har oppnådd som følge av mange år med hardt, målrettet arbeid, sier Ellinor gledestrålende.
For 24-åringen har ikke sett seg tilbake etter at hun valgte bort en akademisk utdannelse til fordel for dansen. Lidenskapen trumfet usikkerheten om hvorvidt hun hadde det som krevdes for å lykkes, og om det var realistisk å kunne leve med dansen som eneste inntektskilde.
– At jeg våget å satse på dansen bunner nok mye i den trygge oppveksten min i Steigen, som er en liten kommune med et rikt kulturliv. Kulturskolen spiller en nøkkelrolle i mye av det som skjer på kulturfronten, og skaper et fantastisk fellesskap og arenaer, der barn og unge kan boltre seg og oppdage gleden ved å opptre, sier Ellinor, som lenge brukte teaterscenen og UKM for å slippe løs danseren i seg.
– Lidenskapen for å danse har fulgt meg siden barnsbein, men fram til pedagogen Maja Brøndmo flyttet til Steigen, var opplæringstilbudet i disiplinen begrenset. Da var jeg i begynnelsen av tenårene. Mye takket være Maja og kulturskolen, fikk jeg danseundervisning av en utrolig dyktig og inspirerende pedagog, og rom til å utfolde meg og troa på at på at dansen kunne være en reell yrkesvei, sier Ellinor.
Ellinors reise
For å gjøre drøm til virkelighet, pakka Ellinor kofferten og bega seg ut på en reise. Første stopp ble danselinja ved Bodø vgs. Deretter Trøndertun folkehøgskole i Melhus, der hun tok forstudium i dans. Deretter fulgte bachelorstudier ved Institute of Arts Barcelona, før hun høsten 2019 meldte flytting til England, der hun skal ferdigstille mastergraden sin ved London Contemporary Dance School.
Det er beinhard jobbing og lange dager i dansestudioet, men Ellinor trives stort og sier hun nesten kan kjenne smaken av en drøm som er i ferd med å bli realisert.
I mars 2020 var Ellinor og kompaniet hun studerer med klar for å turnere i Europa med en forestilling de hadde jobbet med siden høsten 2019. Så traff covid-19 kontinentet.
– Da var det bare å pakke kofferten og komme seg hjem til Engeløya, der det venta karantene, noe som var utrolig kjipt der og da, men som i ettertid nesten er å anse som hell i uhell, sier Ellinor. For danseren gikk ikke i kunstnerisk dvale, selv om pandemien hadde spent bein på de opprinnelige planene. Hun starta kompaniet Ærlig Talt, sammen med danseren Thea Melby.
– Pandemien ga større rom for å skape, og da Thea og jeg plutselig befant oss på samme sted over lengre tid, føltes det veldig fint å kunne gjøre noe sammen igjen. Den første produksjonen vår, «Tynn Hud», fikk støtte av både Forum for Nordnorske Dansekunstnere og Trafo, og hadde sin første visning under God nok-festivalen og deretter Dans5 i Oslo, forteller Ellinor, som etter den brå returen til Steigen også har produsert videoen «Kor Finns, Det e Minns» der hun ikledd bunad danser midt i den nordnorske naturen til lyden av Herbjørg Kråkevik.
– Jeg finner mye inspirasjon, motivasjon og energi i naturen, noe som kommer til uttrykk gjennom bevegelsesteknikk, tematikk, koreografi, scenografi og lyssetting. Naturen er en del av et system der alt henger sammen, og det å formidle dette gjennom dansen er noe jeg er genuint opptatt av. I så måte er Steigen en evig kilde til inspirasjon, og et glimrende sted å befinne seg, sier Ellinor.
Ellinors drømmedag
6. juni i år inviterte Steigen kommune og kulturskolen til Drømmedag. Etter 15 måneder med få muligheter til å samles fysisk gjennom kulturopplevelser, valfartet små og store til Leinesfjord der det var duket for en rekke musikalske innslag, forestillinger og kunstutstillinger. Det storstilte arrangementet kulminerte med tildelinga av Drømmestipendet og urpremiere av den spektakulære danseforestillinga «Floating Feet» – av og med Ellinor.
– At kulturskolen, som skal ha mye av æren for at jeg lever ut dansedrømmen, snekret sammen en hel dag for å gjøre stas på meg, var utrolig stort og veldig rørende. Jeg ønsker å være en god rollemodell, og derfor håper jeg at tildelinga av Drømmestipendet kan inspirere barn og unge til å forfølge drømmene sine, sier Ellinor, som mer enn gjerne tar på seg pedagoghatten når kulturskolen spør.
– En stor del av drømmen min er å bygge opp dansemiljøet i Nord-Norge, så det å vikariere som dansepedagog ved kulturskolen, er både meningsfullt og gøy. Årene utenlands har fått meg til å sette enda mer pris på Steigen og landsdelen. Selv om kunstnermiljøet er lite, er det utvilsomt rom for mye. Når alt kommer til alt, handler det om å finne sitt rom og om å våge og ta det, sier Ellinor.
Økonomisk frihet til å løfte dansedrømmen
Etter at Ellinor mottok Drømmestipendet, har hun gått fra det ene danseoppdraget til det neste. I tillegg til å videreutvikle forestillinga «Tynn Hud» med kompaniet Ærlig Talt, har hun blant annet deltatt i Steigen Sagaspill samt i Thomas of Norways nye produksjon «Holding Positions». Hun har også opptrådt i Danmark og i Milano i regi av People Power Partnership – et internasjonalt samarbeidsprosjekt bestående av dansegrupper som representerer 14 land.
– Norge er dessverre ikke med, men dette prosjektet er en unik mulighet – både for å få internasjonal danseerfaring, og med tanke på nettverksbygging – og derfor dro jeg på audition i Danmark for så å bli en del av den danske dansegruppen, sier Ellinor leende – før hun straks blir alvorlig igjen.
– Siden jeg reiste fra Steigen har jeg jobba konstant for å forfølge dansedrømmen, men at jeg nå faktisk lever ut drømmen føles likevel nesten absurd. Når det er sagt, en blir aldri utlært som danser, og selv om én drøm er oppfylt, er det viktig å sette seg nye mål og ha drømmer å strekke seg etter. Den store drømmen nå, er å jobbe med koreografen Russell Maliphant, videreutvikle og skape arbeidsplasser gjennom kompaniet Ærlig Talt, og fortsette frilansjobbinga i både inn- og utland, avslutter Ellinor Staurbakk.
Tekst: Hege Arstad Foto: privat (Utlagt: 11. oktober 2021)