– Nå er det egentlig ingenting som kan stoppe meg! utbryter Eline gledestrålende. Det er drøyt to måneder siden hun fikk beskjed om at Drømmestipendet var i boks, men hun rir fortsatt på tsunamien av selvtillit og motivasjon som ble utløst av tildelinga.
– Drømmestipendet betyr ekstremt mye. Jeg får midler til å ta direksjonsmesterklasser med dyktige musikere og dirigenter. Dessuten gjør tildelinga meg mer motivert enn noen gang, fordi tildelinga også betyr at en jury – bestående av folk jeg ser opp til – har troa på meg. Når jeg i tillegg ble booket for å dirigere et verk når Manger Musikklag – et av landets beste korps – inviterer til 100-årsjubileumskonsert i Grieghallen, ble gleden komplett. Det er tross alt bare fire år siden jeg begynte å dirigere, og det er langt fra sikkert at jeg ville fått oppdraget fra Manger Musikklag uten synliggjøringa og anerkjennelsen jeg fikk som følge av Drømmestipendet, sier Eline.
Starta med kulturskolegang
Eline er født og oppvokst i Alver i en familie som er over gjennomsnittet musikkinteressert. Moren var musikklærer på barneskolen. Begge foreldrene var hobbydirigenter i lokale korps og musikklag. Elines musikalske løpebane starta imidlertid med pianoundervisning ved kulturskolen da hun var sju år. To år senere begynner hun også å spille euphonium i skolekorpset i tillegg til å få undervisning også på dette instrumentet ved kulturskolen.
– Alver kulturskule har betydd utrolig mye for meg. Der ble jeg fulgt opp og møtt på det nivået jeg til enhver tid befant meg på. Kulturskolen ble også et møtested for likesinnete barn og unge der vi fikk mange muligheter til å opptre, og oppdage gleden ved å spille for publikum. Alver er en liten kommune, der barn enten spilte fotball eller gikk på kulturskolen, og derfor spilte skoleslaget også en viktig rolle i det å skape et trygt og godt miljø for den oppvoksende generasjonen, forklarer Eline.
Drømmer om å skape magiske musikkøyeblikk
Etter endt grunnskole, fortsatte Eline skolegangen på musikklinja ved Bergen Private Gymnas. I tredje klasse blir hun introdusert for direksjon, og i det øyeblikket hun får dirigeringspinnen i hånden, sier det klikk.
– Jeg har alltid syntes at dirigering har vært kult og fascinerende, men hadde ikke forventet at jeg skulle bli så revet med som jeg ble da jeg fikk dirigere skolekoret. Dirigering falt seg veldig naturlig for meg, og mestringsfølelsen kom nesten umiddelbart, forklarer Eline.
Dermed var også utdanningsløpet staket ut. Første steg på veien ble dirigentlinja ved Toneheim folkehøgskole, før hun så ble én av tre blant femti søkere som kommer inn på orkesterdireksjonsstudiet ved Norges musikkhøgskole. I skrivende stund er Eline i ferd med å avslutte det tredje av fire år ved bachelorstudiet. Drømmen om å livnære seg av lidenskapen er sterkere enn noen gang.
– Det magiske med dirigering er å virkelig kjenne musikken i hendene og kunne bringe musikere sammen. Planen er å ta en master for så å realisere drømmen om å reise rundt og jobbe sammen med dyktige musikere og de fremste orkestrene i inn- og utland, slik at vi sammen kan skape store musikkopplevelser og minner både for publikum og oss selv, sier Eline.
– Drømmestipendet gir større handlingsrom
At Eline kom inn på drømmestudiet i Oslo bare halvannet år etter at hun begynte å dirigere samt komme gjennom nåløyet til drømmestipendjuryen knappe tre år senere, sier det meste om både talentet og viljen til å nå målet om å livnære seg ene og alene av lidenskapen. Men dirigentspiren hviler ikke på laurbær, og er veldig klar på at hun fortsatt har mye å lære.
– Et av hovedproblemene for en dirigent er at en ikke får øvd uten musikere å dirigere. Det holder ikke å bare studere inn musikk, en må også få mulighet til å skape den sammen med musikere. Takket være Drømmestipendet har jeg ikke bare fått et gjevt dirigentoppdrag, jeg har også fått et større økonomisk handlingsrom som jeg skal bruke til å utvikle ferdighetene mine ved å reise ut for å lære av de beste, bli inspirert av nye mennesker og kulturer, samt knytte kontakter og skape meg et nettverk som kan hjelpe meg å nå mine mål, sier Eline.
Tirsdag 24. mai er hun tilbake i Alver, der hun skal få overrakt sitt drømmestipend. Hun vet fint lite om arrangementets innhold og form, men håper at tildelinga også gir henne mulighet til å dirigere lokale musikere. – Jeg benytter enhver anledning til å utøve lidenskapen min. Forhåpentligvis kan jeg også inspirere andre unge i Alver til å utforske dirigering og oppdage det magiske som oppstår i kraft av å lede en gruppe musikere. Så ja, dersom det er interesse for et kurs i dirigering, stiller jeg absolutt opp, avslutter Eline Storheim.
Tekst: Hege Arstad Foto: Magnus Skrede (Utlagt: 9. mai 2022)