– Drømmestipendet kom på et perfekt tidspunkt. Tildelingen er en stor anerkjennelse for jobben jeg har lagt ned i musikken over mange år og en bekreftelse på at jeg befinner meg på rett sted. For det er langt fra alle som er klar over hvor mye arbeid som ligger bak – et arbeid som ofte er usynlig for utenforstående – og som det kan være vanskelig å få anerkjennelse for, spesielt når du befinner deg i startfasen av en musikerkarriere, sier Tiril, på telefon fra Boston, der hun er studerer låtskriving og musikkproduksjon ved Berklee College of Music.
I slutten av oktober slipper hun singelen «Bored» på alle strømmeplattformer. Det er en milepæl og et viktig ledd i drømmen om å kunne livnære seg ene og alene av musikken.
– Å gi ut min egen musikk er noe jeg har drømt om veldig lenge, så nå er jeg både spent og glad. Det har vært en lang prosess, der jeg har brukt mye tid på å utvikle min egen stil og eget musikkuttrykk, finne de riktige folka å jobbe med – og ikke minst: Skaffe økonomiske midler til å produsere musikken min. Nå hadde jeg riktignok allerede finansieringen for singelen på plass før jeg mottok Drømmestipendet, men når det er sagt kan 30 000 stipendkroner definitivt være avgjørende for framtidige prosjekt, som ep-en jeg har planer om å gi ut etter hvert, fortsetter Tiril, som har fått med seg medstudentene Iver Nordli på piano og Henrik Granli Øieroset, som har bidratt med mastring og produksjonsassistanse.
Terapi, bevisstgjøring og holdningsendring via musikken
Tiril er født og oppvokst på Senja i et hjem der musikk- og kulturinteressen hadde en betydelig plass. På bilturer var det ikke radioen som fylte kupeen, men Tirils klokkeklare sangstemme. Sangundervisning ved Senja kulturskole ble et naturlig valg og en foretrukken fritidsaktivitet.
– Kulturskolen samt primus motor for UKM lokalt, Odd Halvdan Jacobsen, har betydd utrolig mye for utviklingen min. Det var ved kulturskolen jeg ble oppfordret til å være kreativ og virkelig dyrke lidenskapen for sang og dans gjennom undervisning og en rekke opptredener både i kulturskoleregi og gjennom UKM, forteller Tiril.
Men enn så mye Tiril trivdes på kulturskolen og på Senja, var det ikke alltid uproblematisk å vokse opp i et øysamfunn med knappe 8000 innbyggere.
– Som barn av etnisk norsk mor og afroamerikansk far, var jeg og søsteren min to av veldig få som ikke var hvite i området, noe som førte til noen ubehagelige opplevelser. Mye var nok ubevisst hverdagsrasisme som kom til uttrykk gjennom ord og kommentarer i dagligtalen, og som barn skjønte jeg aldri hvorfor ingen forsto at det som ble sagt var rasistisk. Dermed endte jeg ofte opp med å tenke at jeg tok feil eller overreagerte, selv om jeg innerst inne var veldig bevisst på det motsatte og at dette ikke var greit, sier Tiril.
– Disse opplevelsene gjorde noe med meg, og derfor har låtskrivinga også blitt en form for terapi der jeg kan bearbeide utfordringene jeg møtte som ung og svart på et relativt lite sted, forklarer Tiril. Hun legger imidlertid ikke skjul på at skriveprosessen kan være krevende.
– Det er på ingen måte lett å skrive om et såpass sårt og personlig tema. Men musikken har gitt meg en plattform der jeg kan fortelle min historie og formidle følelser rundt det å vokse opp i et flerkulturelt samfunn. Håpet er at flere – uansett hvor i verden de bor og lever – kan kjenne seg igjen i mine opplevelser, og at musikken min kanskje kan bidra til at hverdagsrasisme blir et tema det snakkes mer om, sier Tiril.
20. juni var det duket for storstilt konsert på torget i Finnsnes med innslag fra Senja kulturskole, UKM Artic, Finnsnes musikkorps samt Tiril selv, som i tillegg til å framføre egne låter, også fikk tildelt sitt drømmestipend. – Det var veldig fint å kunne gi noe tilbake til kommunen som nominerte meg, og mer enn litt rørende å få overrakt stipendet foran mennesker som har fulgt og støttet meg hele veien. Det ble med andre ord et veldig hyggelig gjensyn med Senja, sier Tiril.
Gir økt selvtillit og motivasjon
Tiril var bare 15 år da hun flyttet hjemmefra for å forfølge musikerdrømmen. Første steg ble musikklinja ved Kongsbakken videregående skole i Tromsø. Deretter fulgte førstegangstjeneste i militæret før hun så tok fatt på musikkutdanningen igjen. Etter ett år med populærmusikkstudier ved Høyskolen Kristiania i Oslo, kom hun inn på drømmestudiet i Boston, der hun nå er inne i sitt andre av i alt fire år lange studium. Det er lange dager med en tettpakket timeplan, men Tiril stortrives med det hektiske collegelivet.
– Det er et tøft studium med elleve fag i semesteret, i tillegg til at jeg jobber med mine egne musikkprosjekt. Men dagene er fylt med det jeg elsker å gjøre, og jeg har alltid vært veldig komfortabel med å ha mye på gang til enhver tid. Med tildelinga av Drømmestipendet har jeg også fått en selvtillitsboost og en kilde til inspirasjon, som i sin tur gir meg motivasjon i det daglige og som jeg dessuten kan hente fram den dagen det butter imot, sier Tiril, som mener det er positivt at de nominertes drøm og ferdigheter vektes likt hos drømmestipendjuryen.
– Jeg tror det er viktig å kunne reflektere over drømmene, da det tydeliggjør hva du virkelig ønsker å oppnå. Det gjør også at du må tenke nøye gjennom dine framtidige mål og dermed konkretisere veien videre. Kanskje kan det å dele drømmen din med andre også være en nyttig øvelse i å bevege seg utenfor komfortsonen, avslutter Tiril Jackson.
Tekst: Hege Arstad Foto: privat (Utlagt: 29. september 2022)