– Drømmestipendet er en flott anerkjennelse og en selvtillitsboost som virkelig inspirerer meg til å fortsette med å legge ned arbeidet som kreves for å lykkes som dansekunstner, sier Casper (21).
I motsetning til klassisk ballett, som følger standardiserte danseteknikker, er det meste lov innen samtidsdans. Hvorvidt en liker det en ser, beror gjerne på smak og behag. – Kroppsspråk, bevegelser og uttrykk i samtidsdans er noe veldig personlig, og nettopp derfor betyr Drømmestipendet svært mye – som bekreftelse på at jeg gjør noe riktig, sier Casper.
> Vinnerne av Drømmestipendet 2023 – presentert én og én
Krevende karrierevalg
For samtidsdanseren, som er født og oppvokst i Stavanger, gjør aldri noe halvveis. Som pur ung apparatturner utviklet han tidlig en treningsdisiplin som han videreførte til både dansen og skolearbeidet. Så da tiden var inne for å stake ut veien etter endt videregående skole, befant han seg ved et veiskille. Skulle han gå for en akademisk utdannelse, eller følge lidenskapen for dansen?
– Det var et krevende valg. En ingeniørgrad fra NTNU er tross alt nærmest ensbetydende med sikker jobb og god inntekt etter endt utdanning. En dansekarriere er ikke bare kort, den innebærer også ofte mye usikkerhet rundt muligheten for fast jobb og forutsigbar inntekt. Så ja, det ble noen runder både med meg selv og rådføring med foreldrene mine, før avgjørelsen ble tatt, sier Casper.
– Må våge å ta plass
Etter å ha fullført videregående skole ved Wang Toppidrett Stavanger, meldte Casper flytting til Oslo der han i tillegg til å fordype seg i dansen på Kunsthøgskolen i Oslo, også tok kveldsklasser ved Den Norske Ballettskole & Akademi. Det ble med det ene skoleåret i hovedstaden. For etter å ha vært gjennom to runder med audition i konkurranse med hundrevis av talentfulle samtidsdansere fra hele verden, var Casper én av 30 søkere som høsten 2022 kom inn på anerkjente Codarts i Rotterdam.
– Jeg stortrives med studiet, miljøet og i byen. Men utdanningen er på ingen måte gratis, og selv om jeg har valgt et «billigere» boalternativ litt utenfor sentrum, kommer drømmestipendkronene veldig godt med, sier Casper som for lengst har kommet seg ut av det kvelende jantelovgrepet.
– I denne bransjen fins det ingen jantelov. Du må ha selvtillit nok til å våge å ta plass dersom du skal lykkes. Hvis ikke er det drøssevis av andre dyktige og ambisiøse dansere som er mer enn villig til å ta plassen, sier Casper.
Den frie kunstnersjelen
Casper har lagt ned utallige timer trening for å utvikle seg til den dansekunstneren han er i dag. Han har hatt skadeavbrekk og opplevd nedturer, men har aldri mistet målet av syne.
– Målet er å komme så langt som jeg kan, og tilegne meg mer kunnskap, større ferdigheter og finne nye innganger til hva dansekunsten kan romme, sier Casper. Han har mange drømmer og delmål, men som den frie kunstnersjelen han er, vil ikke Casper spå hva framtiden vil bringe. Det eneste han er noenlunde sikker på, er at framtida vil inneholde kunst i en eller annen form.
– Min største glede i livet er frihet til å gjøre det jeg vil. Jeg er bygd sånn at jeg tar ting som de kommer, hvilket betyr at også drømmer og delmål endrer seg hele tiden. Akkurat nå har jeg en drøm om å jobbe som profesjonell utøver, sammen med store navn og kompanier ved NDT (Nederlands Dans Theater, red.anm.) – eller Göteborgsoperaen. Jeg ønsker å suge til meg masse kunnskap fra dansere og koreografer fra hele verden, for så å ta det jeg har lært hjem til Norge, og bidra til å bygge opp et sterkt og kunnskapsrikt dansemiljø i Stavanger. Ikke minst ønsker jeg å være en god rollemodell og vise at dans ikke bare er en «jenteting», forklarer Casper.
Selv om han valgte bort studieplassen ved NTNU, har ikke 21-åringen kvittet seg med kjærligheten for ingeniørfaget. – Det som er så utrolig fascinerende med samtidsdans, er at den er i kontinuerlig endring og kan romme så vanvittig mye, så det å kunne kombinere dansekunst og ingeniørkunst ved å lage en forestilling som rommer begge lidenskapene mine, er også noe jeg har veldig lyst til å gjøre. For kunst er kunst, og alt går hånd i hånd, forteller Casper.
– Synliggjøring er ekstremt viktig
Casper har travle dager i Rotterdam. Skoledagen er tettpakket med undervisning og egentrening, og derfor er han oftest tilbake i leiligheten først sent på kvelden. Men selv om han ikke finner tid til å reise hjem for å få overrakt Drømmestipendet i Stavanger (kommunen som nominerte ham til Drømmestipendet 2023, red.anm.), setter han stor pris på både nominasjonen og oppmerksomheten han har fått som følge av tildelinga.
– Synliggjøring blir ekstremt viktig, spesielt dersom jeg skal realisere delmålet om å få flere gutter interessert i dansekunst. Da jeg ble bitt av dansebasillen på ungdomsskolen, var det ikke fordi gutta i dansegruppa gikk rundt og hanket inn andre elever. Det var simpelthen fordi de var de desidert kuleste og mest laidbacke gutta på skolen, som tiltrakk andre gutter – inkludert meg selv. Den beste måten å inspirere på, er rett og slett å få til kule ting på dansescenen og sørge for å bli sett. Så dersom det er interesse, og timeplanen min tillater det, gir jeg mer enn gjerne noe tilbake til kommunen i form av et dansekurs når jeg tar turen hjem til Stavanger, avslutter Casper Tveteraas Hauge.
Tekst: Hege Arstad Foto: Gino Jay (Utlagt: 21. april 2023)