Gjenbruk og redesign er populært. Hobbydesignere tråler bestemors loft og bruktbutikker for å finne tekstiler som kan omskapes til noe nytt, lekkert og praktisk. Noen gjør det fordi de ønsker seg et unikt antrekk, andre fordi de nekter å bidra til den industrielle klesproduksjonen som er nest verst i forurensingsklassen – etter oljeindustrien. Idunn har begge deler i mente, når hun designer smykker, sko og klær. Men det er også det nærmeste askerjenta kommer «mainstream».
For Idunn har gått vitenskapelig til verks om hvordan vi kan bruke eget hår og utsondringer fra menneskekroppen som materiale. Hun har forsket på krystaller utvinnet fra egen svette og urin. Etter ett år med prøving og feiling, har hun konkludert med at det som vokser på våre hoder er det mest tilgjengelige, minst kontroversielle og letteste å jobbe med. Men langt fra alle omfavner tanken på å ikle seg en genser laget av menneskehår, og derfor ble tildelinga av Drømmestipendet svært viktig for Idunn, som er i ferd med å avslutte et fire år langt bachelorstudium i produktdesign ved ArtEz i Arnhem, Nederland.
– Bare i Europa kastes det over 72 millioner kilo menneskehår årlig. Like fullt er det å jobbe med dette bærekraftige materialet så kontroversielt, at jeg knapt våget å søke Drømmestipendet med et så «rart» prosjekt. Derfor trodde jeg heller ikke mine egne øyne da jeg fant navnet mitt på listen over årets drømmestipendvinnere. Jeg tror ikke jeg hadde turt å starte et sånt prosjekt i Norge, så at en norsk jury ser verdien i det jeg gjør, er en enorm bekreftelse som gir meg håp om at jeg kan endre tankesettet til nordmenn, og få aksept for å bruke mennesker som et seriøst materiale, sier Idunn.
– Mainstream funka aldri
Idunn er født og oppvokst i Asker, på Billingstad og Hvalstad. Familien hennes besto av mange kreative mennesker. Mens Idunns far og de tre eldre søsknene valgte musikkens vei, foretrakk Idunn å utfolde seg innen visuell kunst. Allerede som barn ble hun tiltrukket av det dype og dystre som kunne befinne seg bak en polert fasade, og mange ga uttrykk for at tegningene til jentungen var rare og morbide.
– Altså, jeg var et lykkelig barn, så portrettene og figurene jeg tegnet var ikke uttrykk for hvordan jeg hadde det. Men jeg har alltid ment at fantasien samt det å utforske de dype og komplekse sidene av et menneskesinn, var mer interessant enn et estetisk vakkert motiv. Så når folk reagerer når jeg sier at jeg drømmer om å produsere klær av menneskehår, er det så visst ikke første gangen folk setter spørsmålstegn ved det jeg skaper, sier Idunn leende, før hun straks blir alvorlig igjen.
– Som ung vil du passe inn. For meg gjorde higet etter anerkjennelse at jeg gikk på akkord med meg selv, både personlig og kreativt. Dermed forsøkte jeg virkelig å tegne noe som var mer «mainstream», og kjøpte de samme masseproduserte klesplaggene som alle andre gikk i. Men det var ikke meg. Da jeg sluttet å søke aksept hos andre, ble jeg mer fornøyd med tegningene mine og jeg begynte å akseptere meg selv, forteller Idunn.
For mange unge sitter det langt inne å gå sine egne veier fullt og helt. Idunn håper at drømmestipendstatusen hennes kan stimulere yngre generasjoner til å tenke utenfor boksen og være tro mot seg selv.
– Jeg håper at synliggjøringen jeg og min kunst får på grunn av Drømmestipendet, kan vise at det er rom for lidenskaper og visjoner som ligger langt utenfor det som er å anse som normalen, og at det er helt greit å skille seg ut, sier Idunn.
Gjenoppdaget lidenskapen i London
Letingen etter «sin plass i verden», førte Idunn til et utvekslingsår på videregående skole i Australia via militærtjeneste til bartenderskole på Mallorca med påfølgende jobb i de franske alper. I 2017 flytter hun til London der hun tar et ettårig forberedende kurs i kunst og design ved University of The Arts.
– Kunsten har alltid vært en kreativ og følelsesmessig måte å få utløp på. Men det var først i London at jeg virkelig gjenoppdaget lidenskapen, og begynte å jobbe seriøst med kunsten, sier Idunn.
I løpet av fordypningskurset fikk hun testet ut ulike retninger som arkitektur, grafisk design, samt kostyme- og produktdesign. Når tiden var inne for å søke videre skolegang, sto valget mellom sistnevnte studieretning og arkitektur.
– En blir jo nærmest innprentet med hvor vanskelig det er å livnære seg som kunstner, og derfor sitter det litt i ryggmargen å gå for en utdanning med gode jobbutsikter og høy inntekt. Når det er sagt syntes jeg arkitektur var stort og spennende, men fine art og produktdesign fristet mer, og dermed ble det kunstnerisk utdannelse i Nederland, sier Idunn.
Fant likesinnet samarbeidspartner i Nederland
I dag er Idunn svært glad for at hun valgte å følge hjertet. Studiet passet henne som hånd i hanske, og Nederland ble et fristed der hun virkelig kunne omfavne og utforske det rare og innovative innen design av både klær og kostymer, smykker og sko. Hun møtte mange likesinnede. Deriblant den ungarske, amsterdambaserte designeren Zsofia Kollar, som stiftet og drifter Human Material Loop.
– Zsofia Kollar har jobbet med tekstiler av menneskehår i en årrekke, og samler inn hår fra frisørsalongene i Amsterdam som så blir spunnet til garn i Italia. Hun er like fanatisk opptatt som meg, av å finne ut hvordan vi kan bidra til å revolusjonere måten vi tenker rundt klesproduksjonen – for så å etablere en mer bærekraftig industri. Men for å komme så langt, må vi først skape aksept for bruken av menneskehår som materiale, og videre hvordan vi kan lage et system der alt håret vi kvitter oss med kan gå til produksjon, sier Idunn.
Hun har stått modell for Kollar, i en genser 100 prosent bestående av menneskehår, noe Idunn synes var utrolig givende og spennende. Nå har hun bestemt seg for å utsette et eventuelt masterløp i kostymedesign, og isteden bruke det neste året til å samarbeide tettere med Kollar.
– Enn så lenge jobber vi mest hver for oss, men vi har planer om å reise til Italia sammen, der vi skal besøke en fabrikk som har begynt å utvinne garn av menneskehår på etterspørsel i samarbeid med Kollar. Dette blir en glimrende mulighet for meg til å lære mer om hele prosessen og hvordan systemet fungerer i praksis. Takket være Drømmestipendet, har jeg nå økonomi til å realisere den drømmen mye tidligere enn jeg først trodde, sier Idunn.
Drømmer om eget studio i Oslo
I løpet av tiden i Nederland har Idunn hatt praksisplass hos motedesigneren Iris Van Herpen samt Jessica Van Halteren. Dette ga mersmak, og derfor har hun ikke utelukket tanken på en mer tradisjonell utøvelse av utdanningen sin.
– Jeg holder alle muligheter åpne, og kan godt tenke meg å jobbe i kostymeavdelingen ved Den Norske Opera, da jeg synes teater og kostymedesign er en veldig spennende kombinasjon. Men jeg drømmer også om å etablere et eget studio i Oslo, der jeg kan videreføre virksomheten til Zsofia Kollar, sier Idunn.
Selv mener Idunn at mye av motstanden hun møter, bunner i at det er sterke følelser knyttet til hår. – Hårfrisyren er et personlig statement, og uttrykket «a bad hairday» sier like mye om sinnsstemningen hos personen som det sier om de uregjerlige hårtustene. Det er med andre ord mange som må overbevises om at bruk av menneskehår er veien å gå for å skape en mer bærekraftig industri. Dette er en kamp jeg allerede har stått i en stund, og som jeg er innstilt på å utkjempe, sier Idunn bestemt.
Drømmestipendet blir en viktig plattform
Med tildelinga av Drømmestipendet har ikke Idunn bare fått påfyll av motivasjon til å fortsette kampen, hun har også fått oppmerksomhet rundt det hun driver med.
– Drømmestipendet har gitt meg en plattform som blir viktig når jeg skal spre budskapet samt knytte kontakter og bygge et nettverk i Norge, sier Idunn, som også har planer om et bokprosjekt sammen med venninnen og fotografen Marija Kanavin, der hun presenterer utradisjonelle materialer så vel som intrikate teknikker, og stiller spørsmål ved menneskets tilsynelatende glemte forhold til naturen gjennom fotografi og kreativ skriving. Men før den tid skal hun få overrakt Drømmestipendet på utescenen ved Asker kulturhus 21. mai.
– Jeg er veldig takknemlig for at kommunen valgte å nominere meg, og storgleder meg til utdelinga. Hvis det er interesse for et verkstedkurs i smykkedesign, der jeg kan vise hvordan vi kan bruke naturen til å skape noe vakkert, stiller jeg meg selvsagt til disposisjon. Dersom jeg også kan inspirere unge til å se oss mennesker som materiale, og så et frø – som kan vokse til en holdningsendring som kan bidra til å bryte hierarkiet mellom mennesker, dyr og naturen – vil jeg virkelig få maksimalt ut av stipendordninga, avslutter Idunn Feyling.
Tekst: Hege Arstad Foto: Kwadwo Amfo (Utlagt: 2. mai 2022)