– Som frilansdanser i etableringsfasen, lever en nærmest fra hånd til munn i en bransje som tidvis kan være nådeløs. Da er man helt avhengig av å få påfyll av motivasjon og inspirasjon for å holde det gående. Før jeg fikk Drømmestipendet, kom det meste av motivasjonen innenfra. Det å bli sett av en profesjonell jury og samtidig få bekreftelse på at drømmen, som er så personlig og viktig for meg, har en verdi – er noe helt annet, sier Synne.
Pandemien endret dansedrømmen
Lenge var Synnes drøm å livnære seg som utøvende danser. Og etter endt bachelorløp ved London Contemporary Dance School i 2019, der hun gikk ut med toppkarakterer, var det nettopp det hun gjorde. I ni måneder jobba hun frilans i byen som hadde vært hjemstedet hennes i tre givende år. Så kom pandemien. Samfunnet stengte ned. Avtalte oppdrag ble kansellert. Synne vendte hjem til Tromsø. Men når en dør lukkes, åpner det seg ofte – og heldigvis – en ny.
– Under pandemien ble det tydelig hvor viktig kunst- og kulturutøvelse er for folk. Derfor tok dansedrømmen min en noe idealistisk vending. I tillegg til å jobbe som utøvende danser, ville jeg koreografere og produsere inspirerende verk, og gi unge dansere som befinner seg i startgropa av karrieren, muligheter til å utøve lidenskapen sin innen trygge rammer. Målet ble å gjøre danseverden mer tilgjengelig, skape gode arbeidsplasser og et mer inklusivt og sjenerøst miljø, der alle – uansett bakgrunn og uavhengig av økonomiske forutsetninger – har tilgang til de samme ressursene, forklarer Synne.
– Drømmestipendet viktig for rekrutteringen
Etter at samfunnet åpnet igjen etter pandemien, har Synne opptrådt som danser i en rekke forestillinger både i Norge og London, der hun nylig var med i den kritikerroste danseforestillingen «Reverie» på The Place. Da Drømmefestivalen 2022 nylig gikk av stabelen i Hamar, framførte Synne et eget verk. Nå er det fullt fokus på stykket «Children of Corruption», som den driftige danseren både koreograferer, produserer og lager kostymene til.
Selv om 26-åringen lever ut store deler av dansedrømmen, legger hun ikke skjul på at en frilanstilværelse, der en ikke vet nøyaktig når og hvor neste lønning kommer fra, kan være tøff. Derfor mener hun også at Drømmestipendet kan være helt essensielt for mange unge kulturutøvere.
– Drømmestipendet gir et økonomisk pusterom og dermed frihet til å jobbe kreativt. For mange kan nok anerkjennelsen, synliggjøringen og 30 000 drømmestipendkroner være helt avgjørende for at de ikke faller fra og gir opp drømmen. Derfor er stipendordninga også et viktig initiativ som bidrar til å sikre rekrutteringen av framtidas kulturutøvere, sier Synne, som brukte stipendkronene på en workshop i Wien med koreografen Damien Jalet.
– Drømmestipendet åpnet dører som ellers ville forblitt lukket, og kom for min del på et perfekt tidspunkt i karrieren. Ikke minst har tildelinga inspirerte meg til å fortsette og jobbe for at dansen skal få en så stor plass blant folk i Norge at den blir en sentral del av kulturidentiteten vår, sier Synne.
Stas å gi noe tilbake til dansemiljøet i hjembyen
Synne er født og oppvokst i Tromsø, og var bare fire år da hun begynte å danse. Men innføringen i ballett levde overhodet ikke opp til den disneyfiserte prinsessefantasien jenta hadde til kunstformen. Dermed ble det turn og rytmisk gymnastikk før hun vendte tilbake til kulturskolen som tolvåring.
– Grunnposisjoner og fraværet av glossy kostymer, var liksom ikke det jeg hadde sett for meg som fireåring. Men etter hvert ble jeg mer interessert i hvordan vi kan bruke kroppen og bevegelse som medium til å uttrykke og utforske det vakre, sier Synne. I de neste seks årene fikk hun ikke bare kulturskoleundervisning i hiphop, moderne, jazz og stepping – hun blir også inspirert av dansepedagogene og oppfordret til å satse på dansen.
Dermed følger tre år på danselinja ved Kongsbakken videregående skole, før hun så jager dansedrømmen via forstudier i dans ved Trøndertun folkehøgskole til bachelorstudiet London.
Synne har på ingen måte glemt hvor dansedrømmen fikk næring til å spire. Derfor var det stor stas å reise hjem til Tromsø i slutten av april, der kulturskolen hadde invitert til drømmestipendutdeling og danseshow på Jekta Storsenter.
– Det ble et veldig hyggelig gjensyn med mennesker som har betydd vanvittig mye for utviklingen min. En stor del av drømmen min er nettopp det å kunne gi noe tilbake til dansemiljøet. Derfor var det utrolig fint å få mulighet til å opptre sammen med unge danseelever fra kulturskolen. Jeg vet hva det betyr å ha gode rollemodeller, noen å strekke seg etter, så dette er noe jeg svært gjerne gjør mer av, avslutter Synne Lundesgaard.
Tekst: Hege Arstad Foto: Egil Hofsli (dansebilde) og privat (Utlagt: 26. oktober 2022)