– Drømmestipendet har betydd utrolig mye på mange måter, men er først og fremst et utrolig fint middel som bidrar til enorm utvikling og inspirasjon. Jeg drømmer om å få mest mulig ut av alt jeg brenner for. Tildelingen av Drømmestipendet har ikke bare bekreftet at jeg har noe å fare med som skribent, det gir også mye energi til å skape mer samt fortsette å utvikle meg i alle disiplinene mine, sier Iris, som også var nominert til Drømmestipendet i kategorien musikk.
Og bare så det er sagt med en gang: Rissajenta brenner for mye. Hun begynte å spille fiolin ved Indre Fosen kulturskole som åtteåring, og var del av TalentLab Fosen fra hun var tolv og fram til hun i høst meldte flytting til trønderhovedstaden, for å begynne på musikklinja ved Trondheim katedralskole. Men Iris nøyer seg ikke med å spille hovedinstrumentet fiolin og drive med skapende skriving. Hun trakterer både piano og gitar – og hun danser, synger og skriver låter.
For to år siden tok hun seg til finalen i MGPjr med låten «Hjem», som ifølge Iris var et resultat av morsdag og tom lommebok. – Jeg skrev faktisk låten på ti minutter, og hadde i utgangspunktet virkelig ingen ambisjoner utover det å skape en hyggelig morsdagsgave. At låten skulle ta meg helt til Telenor Arena, kom selvfølgelig som en stor overraskelse, og ble en opplevelse for livet, sier Iris.
Uventet og veldig gøy
Vi spoler tilbake til 23. mai. Det er duket for kulturskolekonsert i Museet Kystens Arv, og fiolinisten Iris er en av flere unge kulturutøvere som skal opptre for publikummerne som har tatt turen til Stadsbygd. At hun skulle dra hjem med diplom, blomster og drømmestipendsjekk kom som en stor overraskelse på kulturskoleeleven.
– Jeg følte at jeg ble iakttatt av to ukjente personer som snart skulle vise seg å være fra Norsk Tipping og Norsk kulturskoleråd. Men selv om det ante meg at et eller annet var i gjære, hadde jeg virkelig ikke forventet å bli ropt opp på scenen for å motta Drømmestipendet. Jeg er vanligvis veldig flink til å lese mennesker og situasjoner, men var ikke i nærheten av å forutse hva som skulle skje. Tildelingen var en høyst uventet vending på en allerede veldig fin kveld, og selvfølgelig utrolig gøy, sier Iris.
Samfunnsengasjert
En ustoppelig skrivekløe og et stort formidlingsbehov har fulgt Iris siden barnsbein. Notatblokken har vært hennes faste følgesvenn i mange år, hun har hefter med diktsamlinger og små historier, og mobilen er full av nedskrevne betraktninger hun gjør seg i hverdagen.
– Et stort formidlingsbehov er kimen til alt jeg foretar meg. Jeg har alltid vært samfunnsengasjert og veldig opptatt av hva som skjer rundt oss. Vi lever i en verden full av feil, mangler og urett, og noe av det beste jeg som 16-åring kan bidra med, er å sette ord på det som opptar meg, enten det er klimasaken eller den strenge, urettferdige innvandringspolitikken regjeringen fører, sier Iris.
Men det er ikke bare de store spørsmålene og samfunnsutfordringene som motiverer Iris til å skrive, hverdagsøyeblikkene er også en viktig kilde til inspirasjon.
– Mye av det jeg skriver tar utgangspunkt i det jeg observerer og opplever i det daglige. Det kan være alt fra et lite smil, en følelse som dukker opp, eller brodden av en samtale jeg overhører på bussen, forklarer Iris, som har fått en forkjærlighet for diktsjangeren. – Jeg har blitt veldig glad i dikt som formidlingsform, og en av drømmene mine er definitivt å kunne videreutvikle meg i denne sjanger, sier fosningen Iris.
Oppfordrer unge kulturutøvere til å søke på Drømmestipendet
Den relativt nye tilværelsen i Trondheim er intens og hektisk for Iris. Hun stortrives med hybeltilværelsen og på musikklinja ved Katta, og ettermiddagene og kveldene er tettpakket med øving og skriving. Men selv om Drømmestipendet har gjort studentbudsjettet romsligere, og fungert som en bekreftelse og ekstra motivasjonsfaktor, nøler Iris litt på spørsmålet om hvorvidt stipendet også har vært en belønning for alt arbeidet hun har lagt ned for å komme dit hun er i dag.
– Jeg liker ikke å tenke på Drømmestipendet som belønning for en spesifikk ting jeg har gjort «bra nok,» fordi det er så mye arbeid som ikke fører til noe konkret, men som likevel bidrar til en utvikling. Og det er jo nettopp det som er så flott med Drømmestipendet! At drømmene og lidenskapen står i fokus, betyr at det du gjør, enten det er å spille et instrument, danse eller skrive – ikke nødvendigvis trenger å være perfekt, sier Iris.
– Jeg oppfordre alle unge kulturutøvere som har en lidenskap og drøm, til å søke på Drømmestipendet, sier Iris, som på ingen måte har bestemt seg for hvilken av sine mange lidenskaper og drømmer innen de ulike disiplinene hun skal satse fullt og helt på.
– Jeg er fortsatt ung og føler jeg har god tid til å bestemme meg. Akkurat nå aner jeg virkelig ikke om jeg kommer til å livnære meg som låtskriver, utøvende musiker, skribent … – eller som politiker for den saks skyld. Jeg drømmer om så mye, men jeg drømmer først og fremst om å kunne skape noe. Tildelingen av Drømmestipendet har løftet skapertrangen til nye høyder, men nøyaktig hva den resulterer i, gjenstår å se, avslutter Iris Abtahi.
Tekst: Hege Arstad Foto: privat (Utlagt 10. des. 2019)