et er få ting i livet som gir 17-årige Synne større glede enn å skrive låter. Det å sette ord på tanker og følelser. Få ord til å rime og sette dem inn i et lydbilde. For Synne er ikke låtskriving bare en meningsfylt fritidssyssel. Det er mer et kall. Den store drømmen er å leve av låtskriving. En drøm hun knapt våget å sette ord på før Drømmestipendet 2014 var et faktum.
– Jeg elsker å skrive sanger og merke hvordan få ord på rim kan si så mye. Men jeg hadde aldri trodd at jeg skulle motta Drømmestipendet i fjor. Bare det å vite at det fins folk som stiller seg bak meg og støtter drømmen min, har betydd veldig mye. I så måte har tildelinga av Drømmestipendet vært en selvtillitboost som har gitt meg tro på at drømmen om å bli profesjonell låtskriver, kan realiseres, sier Synne via Skype fra byen Manhattan i Kansas, hvor hun er inne i sitt andre semester som utvekslingsstudent.
Skrekkblandet fryd
Synnes lidenskap for skapende skriving begynte da hun var åtte år. Små notater fra hverdagen ble til historier. Etter hvert kom interessen for poesi. Og snart kom mammas gamle gitar med i bildet. Synne lærte seg fort noen grep, og klarte snart å sette melodier til selvskrevne dikt. Dermed tok interessen for skapende skriving en ny retning.
– Skrivinga har vært en stor del av livet mitt i mange år, og spesielt etter at jeg som åttendeklassing begynte på kurs i skapende skriving ved kulturskolen i hjemkommunen Oppegård. For meg handler skrivinga mye om å få orden på tanker og følelser. Etter at jeg lærte å spille gitar har drømmen om å bli profesjonell låtskriver vokst seg større og større, forklarer Synne.
4. juni 2014 sprekker nyheten om at Synne er en av drømmestipendiatene 2014. Dermed var det duket for både framføring av egen låt, «Sleep», og tildeling av diplom, blomster og 10.000 stipendkroner i Kolben kulturhus.
– Med skrekkblandet fryd entret jeg scenen. Livredd for å dumme meg ut, mens samtidig elsket jeg hvert eneste sekund. Opplevelsen ga definitivt mersmak, og jeg er mer motivert enn noen gang på å jobbe videre for å realisere drømmen min. Om jeg ender opp med å skrive låter for andre, eller å fremføre dem selv, gjenstår å se. Forhåpentligvis klarer jeg å leve av det en dag, sier Synne, som også synes det var stas å få oppmerksomhet i lokalpressen. – Det er ikke det å bli kjendis som er drivkraften, men jeg har ikke noe problem med å innrømme at jeg synes det er kjempegøy å få oppmerksomhet rundt det jeg gjør.
Ny gitar + nye omgivelser = ny inspirasjon
Det er åtte måneder siden Synne mottok Drømmestipendet, og et drøyt halvt år siden hun reiste til Kansas. Noe av det første 17-åringen gjorde etter at hun var på plass hos vertsfamilien i Manhattan, var å kjøpe en akustisk gitar – for drømmestipendkronene.
– Å ha mulig til å akkompagnere meg selv er et «must» når jeg skal skrive låter, sier Synne, som i tillegg til å ha fått påfyll av selvtillit og motivasjon, også nyter godt av inspirasjonen som kommer i kjølvannet av å befinne seg i nye omgivelser.
– Jeg har ikke hatt hjemlengsel, og jeg nyter hver eneste dag. Når det gjelder skrivinga, så finner jeg mye inspirasjon i det å være i en annen kultur med nye mennesker rundt meg i det daglige. Tekstene handler mye om det å finne seg selv og være tro mot seg selv. Kort sagt: du er den du er, uansett hvor i verden du befinner deg, forklarer Synne.
– Hva gjør du om fem år?
– Oi. Dersom drømmen blir en realitet, livnærer jeg meg som låtskriver og dersom jeg trekker drømmen enda litt lenger, fremfører jeg sangene selv. Men uansett hva jeg gjør og hvor i verden jeg måtte befinne meg, er jeg fortsatt den samme jenta fra Oppegård, avslutter Synne Sørgjerd.
Tekst: Hege Arstad
(Utlagt: 18. februar 2015)