Etter offentliggjøringa av årets drømmestipendmottakere, har Amanda fått en strøm av gratulasjoner fra kjente og ukjente. Hun har blitt oppringt av journalister, blitt viet spalteplass i regionavisa Trønder-Avisa og fått mye oppmerksomhet i sosiale medier. Like fullt må frilansskuespilleren fortsatt klype seg i arma, for å forsikre seg om at hun faktisk har kommet gjennom drømmestipendjuryens nåløye – en prestasjon hun anså som nærmest en umulighet før offentliggjøringa 21. februar.
– Jeg søkte Drømmestipendet i fjor også, og med tanke på at det var 400 svært dyktige og talentfulle søkere fra hele landet som kjempet om årets 50 stipend, var jeg temmelig sikker på at jeg ikke ville nå opp denne gangen, heller. Forventningene var skrudd ned til et minimum, og dermed ble overraskelsen over å finne navnet mitt blant årets drømmestipendmottakere nærmest sjokkartet. Men nå som realitetene begynner å sige inn, er jeg bare stolt, takknemlig og overlykkelig for at søkte, sier Amanda, smitt euforisk.
Drømmeprosjektet
Det hersker ingen tvil om at Drømmestipendet betyr svært mye for Amanda. Som frilansskuespiller, sanger og dramatiker er det på ingen måte gitt at en kan leve ene og alene av lidenskapene sine, og selv om hun har medvirket i flere kortfilmer og reklamer, har jevnlig sangopptredener og modelloppdrag, jobber hun også i barnehage for å få endene til å møtes.
– Å motta Drømmestipendet er vanvittig stort for meg. Dels fordi det er en fantastisk anerkjennelse for alt arbeidet jeg har lagt ned over veldig mange år, men kanskje mest fordi tildelinga er en bekreftelse på at en profesjonell jury ser hva som virkelig brenner i meg, og har troa på at jeg kan realisere de kunstneriske drømmene mine, sier Amanda, som ble uteksaminert fra Høyskolen Kristiania våren 2019, der hun skrev og satte opp skuespillet «Føniks», som avsluttende bacheloroppgave.
– «Føniks» er en monolog som handler om å stå i det som er vanskelig, og komme styrket ut av det – akkurat som fuglen Føniks, som stiger opp fra asken og blir gjenfødt. En stor del av drømmen min er derfor å videreutvikle stykket, sette det opp igjen og turnere med forestillingen. Det er mye jobb som gjenstår før drømmen blir en realitet, og alt fra leie av lokale til utstyr som lyd- og lystekniske virkemidler, koster penger. Takket være Drømmestipendet får jeg nå frigjort tid til å jobbe med drømmeprosjektet mitt, samt økonomiske midler til å sette planene – som før tildelinga fortonte seg som en vill fantasi – ut i live, sier Amanda
Møtet med teaterscenen ble som å komme hjem
Amanda er født og oppvokst i Nordli i Lierne kommune, nordøst i Trøndelag. Løpebanen som kulturutøver startet med sangundervisning i kulturskolen i tolvårsalderen, der hun også fikk sin aller første sceneerfaring.
– Jeg trivdes veldig godt i kulturskolen og elsket å stå på scenen – så godt at foreldrene mine samkjørte oss til undervisninga de to milene over svenskegrensa ukentlig – der jeg også fikk sangundervisning og mulighet til å opptre i Söta brors regi, sier Amanda leende og fortsetter: – Som ungdomsskoleelev fikk jeg prøve meg som skuespiller i de årlige julespillene. Da ble det tydelig for meg at det var på teaterscenen jeg hørte hjemme – hvilket gjorde savnet etter et undervisningstilbud i teater veldig merkbart.
Amanda var bitt av teaterbasillen, og dermed flyttet hun hjemmefra som femtenåring, for å forfølge skuespillerdrømmen på dramalinjen ved Inderøy videregående skole. Deretter ble det ett år ved Romerike folkehøgskole før hun så fikk bachelorgraden sin i skuespill ved Westerdals (nå Høyskolen Kristiania, red.anm.).
Vil skape noe nytenkende – med budskap
I løpet av årene har Amanda lagt stein på stein for å ha flere kulturutøverbein å stå på. Drømmen, som tidligere rommet alt fra fast jobb i en av landets store teaterinstitusjoner til å utøve skuespilleryrket i spillefilmer og tv-serier, for så å leve en og alene av lidenskapen, er fortsatt gjeldende. Men mest av alt drømmer Amanda om å produsere teaterforestillinger der hun kan bruke alle talentene sine i en og samme produksjon.
– Jeg har så mye kreativt i meg, og derfor er den aller største drømmen å bygge noe fra begynnelse til slutt. På den måten får jeg brukt alle ferdighetene mine, samtidig som jeg får fram et sterkt budskap. Målet er å skape noe som er nytenkende og originalt, som treffer en nerve i publikum og kanskje får dem til å reflektere over sine egne liv, sier Amanda.
Oppmerksomheten som følge av Drømmestipendet er alfa og omega
Selv om Amanda flommer over av kunstneriske ideer, er hun smertelig klar over at talent og indre drivkraft ikke er nok. – I den kunstneriske verdenen handler det mye om å skape seg et navn, og da er en helt avhengig av å bli sett. Så selv om jeg på ingen måte higer etter kjendisstatus, er oppmerksomheten jeg allerede har fått som følge av Drømmestipendet, alfa og omega, sier Amanda, som ikke er i tvil om at denne stipendordninga er viktig for unge kunst- og kulturutøvere.
– Når du velger å satse på en kunstnerkarriere, velger du samtidig bort et A4-liv med åtte til fire-jobb og forutsigbar inntekt. De fleste av oss opplever nok perioder med tvil om hvorvidt veivalget er riktig. Da kan anerkjennelsen, bekreftelsen, motivasjonen og midlene en får gjennom Drømmestipendet, være helt avgjørende for fortsettelsen. At Norsk Tipping og Norsk kulturskoleråd har hatt denne stipendordninga siden 2004, og at mange hundre velger å søke hvert eneste år, sier egentlig alt om hvor essensielt Drømmestipendet er, avslutter Amanda Ovesdottir Storaunet.
Tekst: Hege Arstad Foto: privat (Utlagt: 28. februar 2022)