Tvil og tro er noe de fleste kunst- og kulturutøvere kjenner på fra tid til annen. Det er en del av den kreative prosessen. Det som noen ganger driver deg inn i bobla der tid og sted opphører. Eller får deg til å stanse opp og betvile hele prosjektet: Har jeg virkelig det som skal til for å gjøre drøm til virkelighet?
For Synne kom Drømmestipendet på et perfekt tidspunkt. Skoleåret ved Romerike folkehøgskole var over, og hun hadde kommet inn på bachelorutdanningen i kostymedesign ved Arts University of Bournemouth. Utdannelsesløpet var staket ut, og så ble siste rest av tvil eliminert i form av Drømmestipendet.
– Tildelinga ble viktig både som inspirasjon og motivasjon, men var først og fremst en stor anerkjennelse for arbeidet jeg har gjort, som i sin tur har gitt meg påfyll av selvtillit og tro på at jeg har det som skal til for å realisere drømmen om å leve av det å skape kostymer. Vissheten om at en fagkompetent jury støtter opp under drømmen min, ble den endelige bekreftelsen på at jeg hadde gjort rett i å satse som jeg gjorde, sier Synne.
Viktig for det kunstneriske mangfoldet
Synne er født i Stokke og oppvokst i Andebu. Skapertrangen har alltid vært en drivkraft i livet hennes, og tidlig kom drømmen om å livnære seg av et eller annet yrke der hun kunne bruke kreativiteten sin. Likevel oppsto lidenskapen for kostymedesign nærmest ved en tilfeldighet. For drøyt tre år siden ble hun nemlig spurt om hun kunne hjelpe til med å sy kostymer i forbindelse med en forestilling i regi av Kodal Amatørteater. Lite visste hun om at hun skulle ende opp med å være hovedansvarlig for hele kostymeproduksjonen.
– Jeg gikk riktignok på linja kunst, design og arkitektur på videregående skole, men hadde absolutt null erfaring med kostymedesign. Det gikk imidlertid ikke lang tid før jeg fikk ansvaret både for produksjonen, budsjett og delegering av oppgaver. I løpet av de to årene jeg jobbet ved amatørteateret produserte vi 120 kostymer årlig – for 40 aktører, forteller hun.
Det er flere grunner til at Synne elsker kostymedesign. En er det unike felleskapet og samholdet som oppstår under hektisk produksjon. En annen og vel så viktig grunn, er forståelsen av hvor mye kostymene faktisk betyr både for film- og teaterproduksjoner.
– Kostymer er et visuelt virkemiddel som umiddelbart setter publikum inn i tid og sted. De bidrar også til å løfte historien, og hjelper skuespillerne til å gå inn i rollene sine, forklarer Synne.
– Viktig at stipendet favner bredt
Kostymedesigneren fra Vestfold og Telemark mener det er viktig at Drømmestipendet favner så bredt som det gjør.
– Kunst- og kulturutøvelse kan være så mangt, og det er ikke alle rollene innen kunst og kultur som er like synlige for publikum. At Drømmestipendet også inkluderer kulturutøvere som har begrensete muligheter til eksponering, er utrolig viktig for både den enkelte kulturutøveren og for det kunstneriske mangfoldet, sier Synne.
Når vi snakker med Synne, har Boris Johnson beordret nedstengning for andre gang siden pandemien skylte inn over Europa. Fysisk oppmøte til undervisningen er redusert til en dag i uka, og mesteparten av 20-åringens våkne tid blir tilbrakt i studenthybelen.
– Nettundervisning fungerer fint. Men det blir i overkant mye alenetid, og det er kjipt ikke å ha tilgang til alt utstyret som skolen har til rådighet så ofte som ønskelig. Men takket være drømmestipendkronene har jeg en ny og flott symaskin som bidrar til at jeg får gjort mye av det praktiske skolearbeidet hjemmefra, sier Synne.
Positiv til omleggingen av Drømmestipendet
Når Drømmestipendet 2021 skal deles ut til 50 kulturutøvere, er beløpet doblet fra 15 000 til 30 000 kroner, og aldersgruppa for de som kan søke er endret fra 13–20 til 18–25 år. Synne, som selv tok seg god tid til å finne ut fram til hvilken utdanning hun skulle gå for, tror omleggingen vil treffe enda bedre nå.
– Jeg tror det er bra at stipendet nå er for en litt eldre aldersgruppe. Da har søkerne ikke bare funnet ut av hva de ønsker å oppnå som kulturutøvere, de har også lagt en plan for utdanningsløpet og gjennomføringen. At beløpet nå heves til 30 000 kr tror jeg gjør at Drømmestipendet vil tiltrekke seg flere søkere, samtidig som konkurransen om de 50 stipendene vil tilspisse seg – hvilket betyr at de som virkelig, virkelig ønsker å ta lidenskapen sin videre, vil legge mer tid og arbeid i søknadene. Så, ja, Jeg er temmelig sikker på at omleggingen av Drømmestipendet er en god ting, avslutter Synne Pettersen Røisgård.
Tekst: Hege Arstad Foto: privat (Utlagt: 17. november 2020)