– Tildelinga av Drømmestipendet betyr veldig mye på mange måter, men er først og fremst en anerkjennelse av det jeg har oppnådd så langt og en utrolig viktig bekreftelse på at lidenskapen min for nysirkus ikke bare er en sær hobby – noe mange anser den som, men en realistisk karrierevei, sier Mia (18).
Den viktige mestringsfølelsen
Mia er født og oppvokst i Lørenskog. Hun var en aktiv jente som spilte fotball og drev med bryting samt musikkteater, før en tilfeldighet førte henne til et verksted i nysirkus ved Aktivitetshuset Volt, der hun blant annet ble introdusert for disiplinen tissue. Elleveåringen Mia var fryktløs, og mestringsfølelsen melder seg kjapt.
– Jeg hadde en liten og lett samt sterk bryterkropp – og følte nesten umiddelbart at tissue, som er en fysisk krevende disiplin, kom til å bli min nye store lidenskap og foretrukne fritidsaktivitet, sier Mia. Det å finne en arena der hun kunne oppleve mestring i hverdagen, var dessuten ekstremt viktig for jentungen.
– Jeg har diagnosen ADHD og dysleksi, men i motsetning til i skolearbeidet, der jeg ofte mistet konsentrasjonen og fort ble utmattet og motløs, kunne jeg utøve tissue til jeg omtrent stupte. Ikke minst fant jeg et fantastisk miljø der en hele tiden backer opp hverandre og oppriktig gleder seg over andre framgang, forteller Mia.
Søknadsprosessen slapp drømmen fri
Mia har opptrådt i en rekke nysirkusforestillinger både gjennom Aktivitetshuset Volt og UKM, der hun har tatt seg til fylkesmønstringa og landsmønstringa. Men 18-åringens lidenskap for nysirkus stanser ikke ved hoveddisiplinen tissue. Hun har også fått smaken for disiplinen straps, samt det å skape og produsere nysirkusforestillinger. Men så mye som hun enn elsker å utøve nysirkus, og tross at ferdighetsnivået er høyt, våger hun fortsatt ikke å slippe løs drømmen om å leve av lidenskapen sin på fulltid – en drøm hun egentlig har båret på siden hun ble bitt av nysirkusbasillen.
I 2017 sender hun likevel inn en drømmestipendsøknad, men på grunn av dysleksien føler Mia at hun trenger hjelp til å skrive søknaden. Dermed blir det en svært nedtonet beskrivelse av drømmen, noe som muligens gjør at stipendet også glipper. Fem år senere gyver hun løs på søknadsprosessen igjen.
Denne gangen skriver hun for egen hånd – og uten forbehold om reserveplanen hun hele tiden har fått innprentet nødvendigheten av. Hun lytter til hjertet, og slipper drømmen fri.
– Da jeg skrev den første søknaden holdt jeg så mye igjen, at drømmen som til slutt materialiserte seg på pc-skjermen egentlig ikke føltes som min. Nå kastet jeg alle hemninger over bord – hvilket var en utrolig befriende, men en uvant øvelse. Samfunnet har jo plantet en idé i oss om at vi ikke skal fremheve oss selv og hengi oss til drømmer, så det at det fins en ordning som Drømmestipendet der drømmene faktisk teller like mye som ferdighetene, er rett og slett fantastisk, sier Mia.
> Vinnerne av Drømmestipendet 2023 – presentert én og én
Opptaksprøve til artistskole i København
Som sagt, så gjort. For i den grad Mia hadde en reserveplan har hun ingen intensjoner om å følge den når hun uteksamineres fra dramalinjen ved Lillestrøm videregående skole i juni. I mai reiser hun nemlig til København der hun skal på opptaksprøve til Akademiet for Utemmet Kreativitet.
– Grunnen til at nettopp denne artistskolen er førstevalget mitt, er fordi studiet også har stort fokus på det skapende og kreative – i tillegg til det scenekunstneriske og det tekniske, individuelle uttrykket, forklarer Mia. For med nysirkusforestillingene «Gjennom et Nøkkelhull» samt «Som i en drøm», som Mia både har skapt og produsert, fikk nysirkusdrømmen en ny dimensjon.
– Å jobbe med en forestilling fra idé til ferdig produkt, er utrolig givende og noe jeg virkelig ønsker å fortsette med ved siden av det å være utøvende nysirkusartist. Den ultimate drømmen er å skape en levende forestilling, der publikum ikke bare sitter stille og ser på, men kan gå rundt på scenen eller i rommet, og virkelig kjenne på atmosfæren og ta del i historien som formidles av skuespillerne og nysirkusartistene. Men både utdanning og produksjoner koster penger, så drømmestipendkronene vil garantert få bein å gå på, sier Mia.
Stortrives også som instruktør
I løpet av de sju årene Mia har drevet med nysirkus, har hun grepet enhver mulighet til å utvikle seg både som utøvende scenekunstner, skaper og produsent. For halvannet år siden fikk hun også mulighet til å jobbe som instruktør ved Aktivitetshuset Volt, et tilbud hun selvsagt ikke nølte med å takke ja til.
– Dette er utrolig givende arbeid, som jeg gjerne gjør mer av. Som instruktør får jeg ikke bare mulighet til å gi barn og unge den samme gleden og mestringsfølelsen jeg selv opplevde da jeg først begynte med nysirkus, det er også en veldig fin måte å gi noe tilbake til miljøet som har betydd så mye for meg, avslutter Mia Vang Baarstad.
Tekst: Hege Arstad Foto: privat (Utlagt: 28. mars 2023)