For halvannet år siden hadde Sofia styrke og utholdenhet som en toppidrettsutøver. Hun tilbrakte daglig timevis i treningssalen, der hun utfordra fysikkens lover så vel som tyngdekraften gjennom halsbrekkende stunts i krysningspunktet mellom luftakrobatikk og scenekunst. Drømmen om å livnære seg som trapesartist samt skape forestillinger der hun kombinerte lidenskapen for trapes og teater, var drivkraften.
Første steg på veien skulle være et halvårig forstudium i trapeskunst i København, for så å ta bachelor som nysirkusartist i enten Stockholm eller Paris. Slik skulle det altså ikke gå, i hvert fall ikke i henhold til tidsperspektivet Sofia hadde sett for seg for et drøyt år siden.
– Da jeg fikk kyssesyken hadde jeg håp om å være tilbake i full trening etter bare noen uker, men ettervirkningene av sykdommen er så brutale og langvarige at jeg fortsatt er et stykke unna der jeg må være for å drive med trapes på det nivået jeg ønsker å være på. At kroppen ikke responderte på treninga var vanskelig å akseptere, og fram til jeg mottok Drømmestipendet var jeg nær ved å gi opp hele drømmen. I så måte ble tildelinga en kjempeopptur – som kom da jeg trengte det som mest. Dels fordi Drømmestipendet er en viktig anerkjennelse for alt arbeidet jeg har lagt ned samt fordi jeg fikk påfyll av energi og troa på at drømmen kan virkeliggjøres på et senere tidspunkt, sier 21-åringen.
Selvlært
Fascinasjonen for trapes oppstod da Sofia bodde i Hammerfest, og dro på en sirkusforestilling med faren da hun var fire år. To år senere flytta familien til Vestskogen i Færder kommune, der den aktive jenta får utfolde seg både på håndballbanen og friidrettsarenaen, før hun som tolvåring også begynte på teateropplæring ved Sjøbodteatret i Tønsberg. Fascinasjonen for trapes slapp likevel ikke, men i mangel av et undervisningstilbud må hun vente enda noen år før hun tok saken i egne hender.
– Da jeg fikk mulighet til å bruke årsoppgaven på videregående ved Steinerskolen til å reise til England og Paris for lære mer om trapeskunst, ble jeg fast bestemt på at jeg skulle lære meg å beherske disiplinen på egen hånd. Vel hjemme igjen ble det intensiv YouTube-opplæring og øving i treningslokalene på skolen, der drømmen om å bli profesjonell gjorde seg gjeldende rimelig kjapt, forteller Sofia, som synes det var ekstra stas å få tildelt Drømmestipendet bare fire år etter at hun første gang forsøkte seg på luftakrobatikk.
– Drømmestipendet er utvilsomt en bekreftelse på at jeg har brukt den korte tida jeg har drevet med trapes godt. Vissheten om at en profesjonell jury liker uttrykket og det jeg skaper som trapeskunstner, booster selvsagt både selvtilliten og motivasjonen for å gjøre jobben som kreves for å komme tilbake til det nivået jeg hadde før jeg ble syk, sier Sofia.
Drømmer fortsatt om å opptre med Cirque de Soleil
Etter videregående skolegang, meldte Sofia flytting til Nordfjordeid der hun fikk undervisning i nysirkus ved Fjordane folkehøgskule. Høsten 2020 sto det halvårige forstudiet i trapeskunst i København for tur, men Sofia klarte ikke å trene som før hun ble syk, og studiene blir utsatt ett år.
Hun gjorde et nytt forsøk i høst, men fysikken er fortsatt ikke der den må være for å gjennomføre studiet. Hun innser at helsa er viktigst, og at det er på tide å gå for plan B: Et halvårig studium i teater og scenekunst ved Johan Borups Højskole. Hun stortrives både med studiene og livet i den danske hovedstaden, men understreker at trapesdrømmen på ingen måte er død, selv om det er teaterdisiplinen som har hennes fokus nå.
– Teatererfaring er viktig for en trapeskunstner, og studiet er veldig relevant for meg. Når det er sagt, står drømmestipendkronene på sparekonto i påvente av at kroppen – forhåpentligvis – blir så restituert at jeg kan gå tilbake til den opprinnelige planen, altså et forstudium i nysirkus her i København, sier Sofia, som ikke er i tvil om hva som er den ultimate drømmen er.
– Da jeg var i Paris fikk jeg overvære en forestilling med kompaniet Cirque de Soleil, noe som gjorde dypt inntrykk. Den største drømmen er at jeg en dag er med i det kompaniet, sier Sofia leende, før hun fortsetter:
– Det som er så flott med trapeskunst, er at det er en form for ekstremsport der jeg kan kombinere lidenskapen min for akrobatikk, teater og scenografi med fysikken min, til å formidle en historie og vekke en følelse hos publikum. Derfor drømmer jeg også om å skape mine egne forestillinger som jeg kan turnere med, og bidra til å gjøre nysirkus mer kjent og tilgjengelig her til lands. I tillegg har jeg en stor deldrøm om å gi barn og unge som bor på steder uten et etablert nysirkusmiljø, det opplæringstilbudet jeg selv savnet. Jeg har en lang vei å gå, men Drømmestipendet har gitt meg troa på at trapesdrømmen fortsatt er realiserbar, avslutter Sofia Ryan Sondresen.
Tekst: Hege Arstad Foto: privat (Utlagt: 28. oktober 2021)