Hopp til innhold

– Jeg har jo drevet med sang, dans og teater i ganske mange år nå, men så mye jeg enn ønsket å gå for et bachelorløp i musikkteater, syntes jeg det var veldig skummelt å satse fullt og helt på lidenskapen min. Vissheten om at en profesjonell jury har vurdert ferdighetene mine og har tro på drømmen min, det er ikke bare en enorm anerkjennelse for det jeg har oppnådd så langt. Drømmestipendet er også en bekreftelse på at jeg gjorde rett i å trosse frykten, og at musikkteaterstudiet ved Høyskolen Kristiania i Oslo er helt riktig sted for meg, sier Guro.

Kulturskolen er viktig på alle plan

Guro er jenta fra Bø i Midt-Telemark som omtrent begynte å synge og danse i det øyeblikket hun lærte å snakke og gå. Etter å ha sunget i barnekor i en årrekke, begynte hun ved kulturskolen i elleveårsalderen, der hun fikk undervisning i sang, dans og drama.

– Kulturskolen og Gullbring Kulturanlegg var mitt andre hjem gjennom store deler av tenårene. Så ja, kulturskolen var enormt viktig for utviklingen min – både ferdighetsmessig og på et personlig plan – da jeg fikk testet ut og utfordret meg selv i ulike sjangre og finne ut hvem jeg var og hva jeg ville oppnå. Men jeg fikk også masse sceneerfaring – der jeg i tillegg til å opptre – også lærte veldig mye om det å forholde meg til andre aktører, ta imot beskjeder og regi, og om hvordan kulturutøveretiketten fungerer, forklarer Guro, som mener at kulturskolen er helt essensiell for oppvekstmiljøet i kommunen. – Kulturskolen er ikke bare viktig som opplæringsinstitusjon og fritidsaktivitet – den er også et samlingssted der barn og unge kan finne tilhørighet og møte likesinnete.

Den 18. mai i år var imidlertid Guro tilbake til Bø og Gullbring Kulturanlegg. Der opptrådte hun og fikk tildelt Drømmestipendet foran mennesker som har fulgt henne siden barnsbein. – Jeg er jo vant til å opptre, men å stå der på scenen foran folk fra «hele livet mitt» og vise hvor langt jeg har kommet, var en veldig spesiell opplevelse og noe jeg var svært glad for å få mulighet til å gjøre, sier Guro.

Drømmen

Etter endt ungdomsskole flytta Guro hjemmefra for å forfølge drømmen om å kunne livnære seg av lidenskapen sin. Første steg ble musikklinja ved Skien videregående skole, før hun kom inn på musikkteaterlinja ved Romerike folkehøgskole og deretter musikkteaterstudiet ved Høyskolen Kristiania.

– Det er stort sett bare private skoler som tilbyr dette bachelorløpet, og derfor er det ingen tvil om at Drømmestipendet også betyr mye økonomisk sett. Med 30 000 drømmestipendkroner kan jeg konsentrere meg mer om skolearbeidet, istedenfor å bruke tid og energi på jobb for å finansiere utdanningen, sier stipendvinneren fra Bø.

Guro har utvikla seg til å bli en allsidig kulturutøver. Hun har opptrådt en rekke ganger, både som vokalist, skuespiller og musikkteaterartist, og det både i kulturskoleregi og gjennom Bø Barne- og Ungdomsteater samt Telemark Barne- og Ungdomsteater. I tillegg til studiene ved Høyskolen Kristiania, driver hun et enkeltpersonforetak der hun påtar seg alt fra voice over-oppdrag og dubbing til spillejobber. Da NM-Veka 2022 gikk av stabelen i juni, var Guro stemmen bak sangen «Holde liv i flammen», som var den offisielle låten til arrangementet. Og cv-en, som begynner å bli velfylt, vitner om en utøver med mange strenger å spille på.

– Det å ha flere kulturutøverbein å stå på, har alltid vært viktig for meg. Så selv om den store drømmen er å kunne livnære meg som musikkteaterartist, ønsker jeg en allsidig karriere der jeg kan bruke alle ferdighetene jeg har opparbeidet meg, og virkelig boltre meg i ulike disipliner og sjangere. Men essensen og drivkraften i alt jeg gjør, er å formidle historier som treffer det medmenneskelig i oss, og som får publikum til både å le og gråte.

Motvekt til Janteloven

At drømmer er bra, er opplest og vedtatt. Drømmer kan omsettes til konkrete planer og gjøremål, er en kilde til inspirasjon som gir oss noe å strekke oss etter. Like fullt er det ikke alltid lett å fortelle omverdenen at du har store drømmer og ambisjoner. Kanskje er det frykten for å sitte der med skammen dersom drømmene ikke blir realisert. Kanskje er det fordi vi tross alt er jordnære nordmenn, som av og til kan være i overkant tynget av Janteloven. Selv mener Guro at Drømmestipendet fungerer som en motvekt til nevnte lov.

– Drømmestipendet forteller oss at det er lov til å drømme stort, hvilket gjør ordninga til det motsatte av Janteloven, som jeg tidvis har kjent på som «Styggen på ryggen». Bakkekontakt er bra, men det er tross alt drømmene som driver det gode arbeidet framover. At drømmene teller like mye som ferdighetene når en søker, synes jeg er en veldig fin måte å se hele potensialet på. Selv hadde jeg også stort utbytte av søknadsprosessen, da jeg fikk formulert hvilke delmål som må innfris for at drømmen skal bli en realitet. Med tildelinga av Drømmestipendet har jeg fått påfyll av selvtillit, og dermed er også frykten for å mislykkes feid til side, avslutter Guro Bø Kaasa.

Tekst: Hege Arstad   Foto: privat   (Utlagt: 8. oktober 2022)