Brit Polden Sande – som også har erfaring som medlem i drømmestipendjuryen – har aldri vært tilhenger av at alt skal være målbart ved gitte parametere. Ifølge henne er ikke kunst- og kulturuttrykk bare kunst i tradisjonell forstand, kunst er et vidt spekter med forgreininger som strekker seg langt utenfor A4-formatet.
– Drømmestipendet ikke bare omfavner, det bygger oppunder dette. Det som er så fantastisk med Drømmestipendet er at det favner så bredt at alt fra fiolinister til ansiktsmalere og sjonglører kan søke og bli nominert. At drømmen vektlegges like mye som hvor flink den unge kulturutøveren er, gjør Drømmestipendet oppnåelig for langt flere. Jeg ser at bredden i drømmestipendsøknadene – og dermed forgreiningene innen de ulike kunst- og kulturuttrykkene – økes for hvert år. Dette vitner om at Drømmestipendet er viktig for det kunstneriske mangfoldet, noe som i sin tur bidrar til økt bevissthet og aksept for det som er annerledes i samfunnet også, sier Brit Polden Sande.
Drømmestipendet gir et viktig signal
Som kunstlærer ved Kulturskolen i Gjemnes og Nesset, Molde kulturskole og Sunndal kulturskole, er hun opptatt av å skape trygghet i klasserommet ved å bygge opp elevenes selvtillit.
– Mitt mantra er at det er lov å være annerledes, at det bare er positivt å være litt «rar». Jeg lærer bort teknikker, teorier og kunsthistorie, men dette er bare verktøy for at elevene skal utvikle seg, finne sine egne veier og sine egne kunstneriske uttrykk. Dersom trygghet ikke fins i bunn, vil de heller ikke våge å skille seg ut, og da ender vi opp med at kunsten som skapes bare blir kopier av noe som allerede er skapt, forklarer Polden Sande, som selv har bakgrunn som kulturskoleelev.
Å motivere elevene, er en viktig del av arbeidsbeskrivelsen til enhver pedagog, og samtlige av elevene til Polden Sande er nok fullstendig klar over Drømmestipendets eksistens, hensikt og muligheter.
– Drømmestipendet henger høyt, og fungerer som gulrot og motivasjonsfaktor. At Drømmestipendet ikke er en ren talentkonkurranse senker terskelen for å søke – noe som gir barn og unge et viktig signal: Alt må ikke nødvendigvis må være perfekt, sier Polden Sande.
Stolt og ydmykt fagjurymedlem
I tillegg til å jobbe som kunstlærer på tre kulturskoler, har Polden Sande arbeidet mye frilans innen kunst og kultur med barn og ungdom, blant annet som arrangør og fagdommer i UKM. Da hun i fjor fikk forespørsel om å delta i Drømmestipendets fagjury for kategorien visuell kunst, takket hun umiddelbart ja.
– Samarbeidet med de øvrige jurymedlemmene og møtet med alle flotte ungdommene var utrolig givende og ekstremt inspirerende, og jeg kjenner på en stor ydmykhet for å ha fått mulighet til å være en del av Drømmestipendet. Utfordringen er at en gjerne skulle gitt stipendet til langt flere, men jeg håper at de som ikke nådde helt opp ikke ser på avslaget som et nederlag, og at de er klar over at de kan søke igjen, sier Polden Sande, som også sitter i juryen når Drømmestipendet 2020 skal deles ut.
I løpet av det siste året har hun møtt og snakket med en rekke stipendmottakerne og drømmestipendambassadører, og hun liker det hun hører.
– Budskapet fra ungdommene understreker viktigheten av at Drømmestipendet ikke er en talentkonkurranse. For som drømmestipendambassadør Sunniva Muren (fikk Drømmestipendet i 2019, red.anm.) så fortreffelig sa: «Ingen drøm er for stor, ingen drøm er for liten.» Med disse ordene fanget hun selve essensen i Drømmestipendet. Det er drømmene som gjør stipendordningen unik, det er drømmene og vissheten om at det er lov til å være annerledes som baner vei for et bredt spekter av kulturutfoldelse. Dermed bidrar Drømmestipendet også til økt kunstnerisk mangfold i samfunnet, avslutter Brit Polden Sande.
Tekst: Hege Arstad Foto: privat Utlagt: 30. november 2019