– Det var utrolig gøy å bli spurt om å lede drømmestipendjuryen. Jeg storgleder meg til å se hva som rører seg av ferdigheter og spennende drømmer der ute, for så å kunne bidra til at unge kulturutøvere får hjelp til å leve dem ut, sier Alexandra. Det er ikke mange årene siden jurylederen selv drømte om å gjøre lidenskap til levebrød. Veien fram har ikke vært strak og enkel å gå, reisen har rommet tilbakeslag, tvil og tro.
– Evnen til å drømme stort samt det å bli sett og få bekreftelse på at musikerdrømmen min var oppnåelig – spesielt når det buttet imot – har vært avgjørende for karrieren min. Jeg er så heldig at jeg har hatt folk rundt meg som har backet meg opp. Det er ikke alle forunt, og for meg blir den vanskeligste delen av juryvervet utvilsomt det at jeg ikke kan gi stipend til samtlige nominerte. Men jeg lover å heie fram absolutt alle som søker, sier Alexandra, som også skal være del av fagjuryen i kategorien musikk.
Det karrieredefinerende øyeblikket
Alexandra (26) er født og oppvokst på Råholt i Eidsvoll kommune. Som tiåring begynte hun å få sangundervisning hos Hilde Mehlum ved den kommunale kulturskolen. Hun husker fortsatt sin første kulturskoleopptreden på Kulturkafé Henrik og mestringsfølelsen da hun traff den høyeste tonen i «Gabriellas sång».
– Kulturskolen var startgropa for karrieren min. Der la jeg grunnlaget, utviklet talentet mitt og fikk mulighet til å opptre og kjenne på den ekstremt viktige mestringsfølelsen. «Gabriellas sång», som har et svært krevende sluttparti, er en sang jeg fortsatt framfører. Dels fordi den er vakker, men også fordi den betyr mye for meg som en påminnelse om hvor det hele begynte, sier Alexandra.
En høstkveld i 2009 sitter Alexandra sammen med sin mor og ser tv. På skjermen dukker det opp en påminnelse om at det fortsatt er tid til å søke om å delta i MGPjr. 13-årige Alexandra, som allerede har et knippe selvskrevne låter liggende, går øyeblikkelig til verks. Hun velger ut favorittsangen sin, oversetter teksten fra engelsk til norsk, og sender inn. På nyåret blir hun kalt inn til audition, og når MGPjr-finalen finner sted i Oslo Spektrum i 2010, er Alexandra en av finalistene. Det ble et karrieredefinerende øyeblikk.
– Å være del av en så stor og profesjonell produksjon, og få stå på scenen i paljetter og stæsj og framføre «Det vi vil» foran en fullsatt sal, var helt magisk. Ingenting jeg hadde opplevd tidligere kunne måle seg med det å synge foran tusenvis av mennesker i slike rammer, og jeg bestemte meg der og da: Dette er drømmen, det er dette jeg skal gjøre resten av livet, sier Alexandra.
Kunsten å være tro mot deg selv
MGPjr-deltakelsen endte med en fjerdeplass. Men produksjonsfolka beit seg ikke bare merke i talentet til Alexandra, de så også hvor mye jenta fikk ut av opptredenen og hvor dedikert hun var. Dermed fikk hun turnere med MGPjr-sirkuset de tre neste årene.
– Det var fantastiske år, der jeg lærte mye og fikk smaken for turnelivet. Men da jeg nærmet meg alderen der jeg ville bli for gammel for konseptet, fikk jeg tilbud om å fortsette som bakgrunnssanger – hvilket jeg takket nei til, sier Alexandra. For en som var kjent for å si ja til stort sett alt, satt det langt inne å avslå tilbudet. For å inneha en rolle «i skyggen» til andre artister var aldri en del av drømmen til 17-åringen fra Eidsvoll. Hun ville ha navnet sitt på plakaten og være frontfigur.
– Å være tro mot seg selv, er faktisk et av de beste rådene jeg kan gi unge kulturutøvere. For du kommer til å bli spurt om å gjøre ting som ikke er forenelig med dine egne ambisjoner. Det kommer situasjoner der du tvinges til å ta vanskelige valg. Det handler om å være bevisst hva du vil samt å følge drømmen din. Gjør det som gir deg glede, og gjør det med stolthet, råder Alexandra.
Tapte Idol, vant like fullt musikerjackpot
Den neste tv-opptredenen til Alexandra kom med Idol-deltakelse i 2016. Hun tok seg til den første direktesendingen. Der ryker hun ut – og blir knust. Idol skulle gi henne gjennombruddet, hadde hun tenkt – og bli veien inn i musikkbransjen.
– Jeg søkte trøst hos foreldrene mine, som har vært en enorm støtte for meg gjennom hele karrieren. Etter å ha tørket tårer, bestemte jeg meg for at jeg måtte være proaktiv dersom noe skulle skje. Dermed sendte jeg en e-post til Gunnar Greve (musikkprodusent og tidligere Idol-dommer, red.anm.), som satte meg i kontakt med Alan Walker, som var på utkikk etter en vokalist. Så ja, jeg tapte Idol, men fikk leve ut musikerdrømmen og superstjernelivet på de største scenene i Europa, Mexico, Kina og Indonesia, sier Alexandra.
Til Rom leder som kjent mange veier, og Alexandra er ikke i tvil om at Drømmestipendet kan være inngangsporten til en vei som leder mot noe stort.
– Dersom én vei forsvinner under beina på deg, må du finne en ny. Med Drømmestipendet følger det anerkjennelse og synliggjøring som er gull verdt. Og 30 000 kroner er mye penger når en er i etableringsfasen, sier Alexandra, som mener at søknadsprosessen også er en nyttig øvelse og viktig erfaring å ta med seg videre.
– Vi kreative mennesker har jo gjerne overstimulerte hjerner, og da kan det være klokt å få klargjort hvor en befinner seg på karrieretidslinja si, hva en drømmer om å oppnå – for så å konkretisere delmålene. Ta det fra ei som søkte på Drømmestipendet i 2013, men ikke nådde helt opp, sier Alexandra leende.
Telefonsamtalen som endret alt
Etter å har turnert med Alan Walker i ett år, var Alexandra tilbake i Norge. Kalenderen tipper over til 2018, og tre måneder inn i det nye året entra hun MGP-scenen sammen med Stella Mwangi og låten «You Got Me». Det blir tredjeplass, og Alexandra vender hjem til Råholt, uten noen anelse om hva hun skal foreta seg. Det eneste sikre var at drømmen om å livnære seg av musikken, var sterkere enn noen gang. Hun sender e-poster til flere plateselskap uten å få svar. Hun fikk et og annet sangoppdrag, men utover det var det lite som skjedde på Alexandras artistfront. Popstjernelivet hun levde få måneder tidligere, virka fjernere og fjernere for hver dag.
Da høsten kommer, tok hun fatt på sykepleierutdanning, som lenge hadde vært hennes reserveplan. Så fikk hun en telefonoppringning som snur opp ned på alt.
– En veldig hyggelig sørlending (låtskriveren og sangeren Tom Hugo, red.anm.) lurte på om jeg hadde lyst til å danne et band sammen med ham og Fred Buljo (rapper, joiker og låtskriver, red.anm.). På det tiden var fortsatt den store musikerdrømmen å stå på egne bein som utøvende artist og låtskriver, men etter å ha konferert med Stig Karlsen (prosjektleder og musikkansvarlig for MGP, red.anm.) valgte jeg å slå til på tilbudet. Lite visste jeg at nettopp denne avgjørelsen skulle forandre alt, sier Alexandra.
Popgruppa KEIINO ble dannet uten at bandmedlemmene hadde møtt hverandre fysisk. Gruppa stilte i MGP 2019, og vant – med låten «Spirit in the Sky». Det førte til deltakelse i European Song Contest i mai. – Ingen av oss hadde forutsett denne braksuksessen. Det var simpelthen spinnvilt å opptre i Tel Aviv, og samtidig vite at 220 millioner tv-seere fulgte sendingen. Vi hadde jobbet beinhardt og da smakte det selvsagt ekstra godt å sanke flest publikumsstemmer, hvilket gjorde at det å bli nummer seks føltes som om vi hadde vunnet hele greia, sier Alexandra.
– Drømmer betyr i bunn og grunn alt
«Spirit in the Sky» gikk senere til topps på VG-lista, og blir nominert til Spellemannspris, i klassen Årets låt. Etter Eurovision Contest ga KEIINO ut flere singler samt albumet «OKTA». I 2021 deltok gruppa igjen i MGP, og ble da toer i den norske finalen, slått av TIX. For Alexandra innebar suksessen at hun nå har vært fulltidsmusiker i tre år. I fjor høst trollbandt hun tv-seerne med både stemmeprakt og sceneferdigheter. Denne gang i NRK-konkurransen Stjernekamp, der hun sang seg til en andreplass.
Selv om Alexandra har oppnådd mye på kort tid, har hun ikke slutta å drømme.
– Jeg har fortsatt store ambisjoner innen musikken. Drømmen er å fortsette med å skrive og produsere god musikk med KEINO, gi publikum store musikkøyeblikk og ha hele verden som arbeidsplass. Når det gjelder solokarrieren, ønsker jeg å utforske ulike sjangere og forsøke å knekke låtskriverkoden, finne mitt spesielle musikkuttrykk, sier Alexandra, som understreker at talent alene aldri er nok.
– Drømmer betyr egentlig alt da de inspirerer og motiverer, holder oss sultne og pusher oss framover. Vi trenger å ha drømmer å strekke oss etter samt konkrete mål og delmål å jobbe mot. Men du må våge å drømme stort, og er du i alderen 18–25 år i 2023, så få ambisjonene dine ned på papiret nå og søk på Drømmestipendet 2023 mens det fortsatt er tid, oppfordrer Alexandra Rotan.
Tekst: Hege Arstad Foto: alexandrarotan.no (hovedbildet) og Egil Hofsli (Utlagt: 11. november 2022)