– Å drive med cosplay blir fortsatt sett litt ned på i store deler av samfunnet, så det å få tildelt Drømmestipendet som kostymesyer og cosplayer, betyr utrolig mye. Dels fordi tildelinga bekrefter at den lille, sære hobbyen min har en verdi, men også fordi anerkjennelsen som følger med Drømmestipendet, vil bidra til mer aksept og forståelse for hva cosplay faktisk er – noe som i sin tur vil gagne alle som deler denne brennende lidenskapen, sier Anniken.
Håper synliggjøringa kan skape flere cosplayere
For 23-åringen fra Drammen handler cosplay om mye mer enn det å kle seg ut. Det handler om å være kreativ og utøve håndverket som kreves for å skape kostymer, om å fordype seg totalt i et valgfritt univers, om teaterteknikk og bevegelse, om å delta på conventions og konkurranser samt være del av et miljø der hun møter likesinnete.
– Cosplay er enormt stort i Japan og USA. Selv om miljøet her hjemme også har vokst seg større de siste ti årene, er det fortsatt så lite at det er å anse som en sub- og nerdekultur. Men sannheten er at cosplaymiljøet er veldig åpent og inkluderende, og har blitt en viktig plattform blant annet for dem som ikke har funnet en plass innen de mer konvensjonelle kulturutøvelsesdisiplinene. Cosplay er en unik måte å uttrykke seg kreativt på, og jeg håper synliggjøringa jeg får som drømmestipendvinner, skal få flere til å forsøke seg som cosplayere, sier Anniken, som selvsagt opptrådte i selvsydd kostyme da Drømmefestivalen gikk av stabelen på Hamar i oktober (artikkelens bilde er tatt på festivalen).
Cosplaylidenskapen grobunn for utdanningsløp og drøm
Anniken er født og oppvokst i Drammen. Som niåring ble hun del av Drammen Barne- og Ungdomsteater. Etter endt ungdomsskole fulgte tre år på dramalinja ved St. Hallvard videregående skole, der hun også ble kostymeansvarlig for skolens oppsetninger.
– Lidenskapen for cosplay gjorde at jeg begynte å interessere meg for å sy kostymer, som i sin tur førte meg til bachelorstudiet Costume (kostyme, red.anm.) ved Arts University of Bournemouth. Det var som å komme hjem, eller som å få siste brikken på plass i puslespillet, forteller Anniken.
Etter endt studium vendte hun hjem til Norge og et vikariat ved kostymeavdelingen ved Den Norske Opera og Ballett. I dag er hun bosatt i Oslo og fast ansatt ved Embla bunaders butikk i Bærum, der hun i tillegg til å være fagansvarlig for skreddersøm også drifter butikkens plattformer på sosiale medier.
– Jeg trives veldig godt, men selv om jeg har en fulltidsjobb der jeg kan utøve håndverket mitt hver dag, har jeg fortsatt en drøm om å livnære meg ene og alene som kostymemaker og cosplayer. Den store drømmen er å åpne et eget studio, der jeg kan sy kostymer på bestilling fra teatre i både inn- og utland – samtidig som jeg kan drive med cosplay i enda større skala enn i dag Dette innebærer å holde verkstedkurs og foredrag samt sy kostymer for andre cosplayere. Så dersom det er noen der ute som er nysgjerrig på cosplay, eller synes det å sy kostymer låter interessant, er det virkelig bare å rope ut, oppfordrer Annikken.
Viktig at Drømmestipendet også omfavner nisjeuttrykk
Få ting i livet gir drammensjenta større glede enn å sette seg ved symaskina etter endt arbeidstid, der kreativiteten som hele tiden bobler under overflaten, blir omsatt i søm og intrikate mønstre.
– Jeg interesserer meg spesielt for historiske kostymer og bruker mye tid på research for å finne materialer og element som gjenspeiler karakterenes tidsepoke. Et kostyme rasker du ikke sammen over natta. I tillegg til det visuelle er jeg også veldig opptatt av kvalitet samt at kostymet skal kunne brukes mange ganger, forklarer Anniken. Det ligger med andre ord mye tidsbruk og krevende arbeid bak hvert ferdig kostyme. Derfor er det også særdeles viktig å ha tilgang til egnet utstyr.
– Med 30 000 drømmestipendkroner fikk jeg endelig råd til å kjøpe meg en skikkelig symaskin. Den veier hundre kilo og troner midt i stua, men uten den kunne jeg ikke ha fortsatt å sy kostymer etter jobb i like stort omfang som jeg gjør nå, sier Annikken Blokkhus.
Cosplay: Japansk begrep som kombinerer de engelske ordene «costume» og «play». Det handler om å etterlikne en bestemt karakterer med hjemmelagde kostymer, fakter, bevegelser og språk. Har sitt opphav i sci-fi og tegneseriesamlinger i USA. Etter 1984, da ordet ble tatt i bruk, har cosplay blitt mer og mer assosiert med japansk popkultur, der uttrykksformen også påvirker gatemoten. «Kom til Norge» tidlig på 2000-tallet.
Tekst: Hege Arstad Foto: Egil Hofsli (Utlagt: 4. november 2022)