– Tildelinga er en bekreftelse på at det jeg gjør som sangartist er bra – og at drømmen min om å fornye musikken, som mange i min generasjon anser som gammeldags – er verdt å forfølge. I tillegg til at tildelinga gir stor motivasjon til å fortsette med musikken, har Drømmestipendet også gitt meg et kvalitetsstempel som forhåpentligvis vil generere flere jobber, sier Vetle.
Sangopptreden ga blod på tann
Vetle er født og oppvokst i Verdal i en familie der både pappa Tore B. Granås og mamma Evy Kasseth Røsten, har suksessrike skuespillerkarrierer. Teatermiljøet og sceneutfoldelse blir en stor del av oppveksten til poden. Så at Vetle debuterte som skuespiller i «Sol av Isfolket» som seksåring, var nærmest å anse som en organisk utvikling og starten på en dannelsesreise.
Det er 14 år og en drøss med roller i spel og teaterforestillinger siden den gang. Tidligere i år kom spillefilmdebuten, i «Alle Hater Johan», der motspilleren var stefar Paul-Ottar Haga.
Men det var ikke bare frøet til drømmen om å utøve skuespilleryrket, som ble sådd hjemme. Musikkinteressen – eller riktigere: musikksmaken – kommer også derfra.
– Det at jeg la min elsk på artister som hadde sin storhetstid i midten av det forrige århundret, skyldes muligens at mamma valgte låter fra den tidsepoken som nattasanger da jeg var barn. Men selv om lidenskapen for musikk vokste seg sterkere med årene, var musikk like fullt «bare» en fritidsaktivitet, og jeg tenkte vel egentlig aldri at sangen var en reell karrierevei, forteller Vetle.
Gode tilbakemelding etter en opptreden i tiende klasse, der han framførte Sinatras udødelige «New York, New York», ga imidlertid den unge skuespilleren blod på tann. Dermed ble det privatundervisning med operasanger Maija Skille, og en ny drøm begynner å ta form.
Den ene drømmen utelukker ikke den andre
Fem år senere er den velfylte cv-en krydra med en rekke konsertopptredener – med og uten storband i ryggen. Anmeldere beskriver ham som Trøndelags Sinatra og en crooner av rang. Selv om 20-åringen synes det er hyggelig å bli sammenlikna med ett av sine største forbilder, har han ingen ambisjoner om å bli «han som synger Sinatra» i bryllup og begravelser.
– Den store musikerdrømmen er å kunne påvirke musikkutviklingen slik at flere på min alder og i kommende generasjoner blir kjent med og glad i -den fantastiske sjangeren. Det er en veldig god grunn til at swingjazz og storbandsjangeren var så populær som den var, så målet er på ingen måte å forkleine det opprinnelige, men å ivareta essensen og grooven samtidig som jeg vil gi musikken en fornyelse som kan appellere til yngre lyttere, forklarer Vetle, som er bosatt i Oslo der han livnærer seg som frilansskuespiller og -sanger. Neste høst venter bachelorløpet, men om han forfølger musiker- eller skuespillerdrømmen via høyere utdanning, gjenstår å se.
– Det kommer an på hvilket studium og skole jeg kommer inn på. Den ene drømmen utelukker ikke den andre, og ambisjonene mine for musikken vil ikke bli utfasa, selv om jeg skulle komme gjennom nåløyet til skuespillerutdanningen ved Kunsthøgskolen i Oslo, sier Vetle.
Spiller inn juleplate
Det har utvilsomt vært et begivenhetsrikt år for den driftige trønderen. Foruten å ha gjort stor suksess med Turnéteatrets forestilling «Bør Børson Jr.» har han som tidligere nevnt debutert på filmlerretet, og blitt én av drømmestipendjuryens 50 utvalgte – som også førte ham til Drømmefestivalen 2022 i oktober, der han også opptrådte på festmiddagen.
En stor deldrøm er allerede på vei til å bli en realitet for musikeren Vetle. En juleplate, der han har med seg trombonisten, komponisten og arrangøren Jens Wendelboe, er under innspilling. I februar går turen til New York, der det skal gjøres opptak med messingblåserne som har takket ja til å bidra.
– Juleplata blir en blanding av nye låter og gamle amerikanske klassikere. Dette blir stort og spennende – og veldig dyrt. Prosjektet blir finansiert av sponsorinntekter samt en god del egenkapital, og derfor kom drømmestipendkronene også på et perfekt tidspunkt, sier Vetle, som også vil ha notert at han hadde stort utbytte av å skrive søknaden til Drømmestipendet.
– Vi kjenner på janteloven her til lands. Det skal ikke så mye til før det å framheve seg selv både føles «cocky» og veldig unorsk. Derfor handlet søknadsprosessen om å kanalisere hva jeg virkelig ønsker å oppnå med musikken, og formulere det på en måte der ydmykheten vi nordmenn helst skal omfavne, ikke overskygget ambisjonene. Teksten jeg til slutt klarte å få ned, var ikke bare resultatet av en nyttig øvelse som tydeliggjorde drømmen min. Jeg kan også bruke den som utgangspunkt når jeg skal søke midler til framtidige prosjekt, avslutter Vetle Røsten Granås.
Tekst: Hege Arstad Foto: Egil Hofsli (Utlagt: 1. november 2022)