Det er mange år siden Adrian sovna til lyden av Knutsen & Ludvigsen og Thorbjørn Egners fortellinger, men han har på ingen måte glemt historiene og melodiene til barndommens udødelige helter. Lydbøkene gjorde ikke bare sterkt inntrykk på guttungen, de vekka også en lidenskap for musikk som har fulgt ham hele livet. Nå drømmer Adrian om å gi barnehagebarn musikkglede gjennom det samme formatet. En drøm som for øvrig ble unnfanget ved et nostalgisk YouTube-søk for ett år siden.
– Da jeg fant «Folk og røvere i Kardemomme by» på YouTube, fikk jeg flashback, en kraftig påminnelse om hvor mye denne musikken og historiene betydde for meg som barn. Dermed oppsto ideen om å lage en lydbok, der målsettinga er å skape et univers som kan gi barnehagebarn den samme gleden og fascinasjonen for musikk som jeg fikk. Med Drømmestipendet kan jeg investere i skikkelig innspillingsutstyr, hyre inn medmusikere samt en illustratører som kan tegne Parkus-familien, hvilket betyr at jeg kan legge ut lydboka på YouTube og Spotify mye tidligere enn jeg hadde våget å drømme om for bare noen uker siden, sier Adrian.
Forskningsbasert historiefortelling
Musikkinteressen som ble vekket gjennom lydbøker gjorde at Adrian startet sin musikalske løpebane som slagverkselev ved Namsos kulturskole da han var sju. Deretter fulgte tre år på musikklinja ved Olav Duun videregående skole samt et utvekslingsår i York, via Trøndertun folkehøgskole og Leeds College of Music, før han så vendte tilbake til Trøndelag og Nord universitet på Levanger der han er inne i sitt siste år av faglærerstudiet i musikk.
Den driftige trommeslageren trakterer også keyboardet, spiller gitar, bass, og skriver låter som han selv produserer og legger ut på YouTube og Spotify. Da frøet til lydbokdrømmen ble sådd, var første steg på veien å skape et univers som kunne fenge barnehagebarn.
– Jeg har utviklet en karakter som heter Markus Parkus og bor i et badeland sammen med Pappa Parkus og Bestemor Parkus. Der får Markus Parkus ofte besøk av bestekompisen, Pelle Promp. Dette lydbokprosjektet er også en del av bacheloroppgaven min, der jeg har forsket på hva som utgjør god historiefortelling for barnehagebarn. Det holder ikke med spennende og morsomme karakterer. Historien må også bli fortalt på en måte som fenger målgruppa, sier Adrian.
– Takknemlig og nådeløst ærlig publikum
I fjor høst fikk Adrian testet ut materialet på en barnehageturné sammen med tre medstudenter, gjennom Vrimmelfestivalen. Responsen på forestillingene ble en klar indiksjon på at han hadde truffet med Markus Parkus-universet og at lydbokformatet ville fungere på denne målgruppen.
– Barn er et utrolig takknemlig og nådeløst publikum. Dersom de liker eller misliker underholdningen – er det liksom ingen rom for tvil, sier Adrian leende, før han straks blir alvorlig igjen.
– Jeg har alltid syntes at det er veldig givende å jobbe med barn som målgruppe, enten det er med pedagoghatten på som vikar i kulturskolen i Levanger, eller som låtskriver – da jeg kan tillate meg å være mer leken og fri. Men Thorbjørn Egner og Knutsen & Ludvigsen har underholdt barn i generasjoner, og selv om det hadde vært utrolig kult om Markus Parkus-familien skulle nå ut til mange og holde seg relevant over tid, tenker jeg at dersom bare ett barn finner glede og kanskje også blir inspirert til å drive med musikk på grunn av lydboka mi, så skal jeg være fornøyd, sier Adrian.
Uvant, men ekstremt artig opplevelse
Vi spoler tilbake til onsdag 1. februar i år. Adrian har praksis ved Olav Duun videregående skole, og befinner seg på lærerrommet med kolleger som tidligere var lærerne hans. Det prates om løst og fast, men praktikanten er bare sånn cirka halvveis til stede. For i det øyeblikket klokka runder 12, går han inn på nettstedet drommestipendet.no, der han kjapt finner navnet sitt på listen over årets drømmestipendvinnere.
– Jeg hadde overhodet ikke forventet å få Drømmestipendet, men hadde vel et vagt håp og derfor var spenningsnivået temmelig høyt minuttene før offentliggjøringa kom. Du kan trygt si at stemningen i rommet gikk fra å være god til veldig god på et brøkdels sekund, for de tidligere lærerne mine syntes tildelinga var nesten like stor stas som meg, sier Adrian.
Men bare nesten. For Drømmestipendet betyr svært mye for namsosingen.
– Som trommeslager er jo jobben min å backe andre musikere. Derfor er det å få en anerkjennelse som Drømmestipendet – og plutselig være i sentrum for oppmerksomheten – en uvant, men ekstremt artig opplevelse. Vissheten om at en profesjonell jury ser verdien i drømmen min, er selvfølgelig en kjempeboost som både inspirerer og motiverer meg, sier Adrian, som gjerne gir noe tilbake til Namsos kommune som takk for nominasjonen.
– Kulturskolen har betydd mye for meg og utviklingen min, så dersom noen mener det er bruk for kompetansen min, er det bare å ta kontakt, avslutter Adrian.
Tekst: Hege Arstad Foto: privat (Utlagt: 10. mars 2023)
Fakta – Drømmestipendet
- Stipendordning etablert i 2004
- Samarbeidsprosjekt mellom Norsk kulturskoleråd og Norsk Tipping
- 50 stipend à 30 000 kroner utdeles – til sammen utdeles 1,5 millioner kroner
- Skal gi verdifull inspirasjon og anerkjennelse til unge kunst- og kulturutøvere samt bidra til at de får oppfylt drømmer
- Skal også bidra til å synliggjøre kommunenes arbeid for unge kunst- og kulturutøvere
- Kan søkes av kunst- og kulturutøvere mellom 18 og 25 år
- Utdeles i kategoriene dans, musikk, sirkus, skapende skriving, teater, visuell kunst og åpen klasse
- Dokumenterte ferdigheter og drømbeskrivelse teller likt når drømmestipendjuryen vurderer søknadene
- En bredt sammensatt jury med mye fagkompetanse velger ut 50 nominerte som får stipend
- En lang rekke unge kunst- og kulturutøvere har mottatt stipendet – som Astrid S, Didrik Solli-Tangen, Ella Marie Hætta Isaksen, Tom Stræte Lagergren alias Matoma, Kristian Kristiansen, Ingebjørg Bratland og Heidi Ruud Ellingsen
- I løpet av våren 2023 utdeles 50 nye stipend, på lokale arrangement i de kommunene stipendvinnerne er nominert fra