Hopp til innhold

For Dilan er ikke skrivinga noe han bare gjør for moro skyld. 19-åringen er en kreativ sjel med hodet fullt av historier og karakterer som skriker etter å få leve ut sine skjebner. I likhet med mange andre forfattere, skriver han fordi han rett og slett ikke klarer å la være og fordi han er fast bestemt på at drømmen om å leve av lidenskapen for skapende skriving, skal bli en realitet. Tildelinga av Drømmestipendet har gitt Tønsberg-gutten blod på tann.

– Jeg anså nominasjonen til Drømmestipendet som en stor ære, men hadde virkelig ingen forhåpninger om at jeg skulle bli én av juryens 50 utvalgte. At jeg likevel skulle nå helt opp – og det i et år der det var rekordhøyt antall søkere – fortonte seg nærmest som et sjokk. Det er ikke ofte jeg blir målløs, men jeg sliter fortsatt litt med å finne ord for å beskrive hvor mye tildelinga betyr for meg, sier Dilan overlykkelig. – Drømmestipendet er en fantastisk bekreftelse på at jeg faktisk kan skrive, og vissheten om at en fagjury mener at det jeg gjør er bra og har troa på forfatterdrømmen min, er en enorm anerkjennelse og den største selvtillitsboosten jeg kunne ha fått.

Vil skrive bøker som skaper debatt

Dilan har drevet med skapende skriving i tre år, og har fått publisert et dikt i tidsskriftet Kult samt bidratt i en antologi utgitt av Tekstforlaget. Etter å ha tilbrakt det siste skoleåret på forfatterlinja ved Buskerud folkehøgskole, der han for første gang fikk undervisning i håndverket skriving, skal han tilbringe sommeren i hjembyen Tønsberg før han vender tilbake til folkehøgskolen som stipendiat.

– Skole og studieretning er utvilsomt det beste valget jeg noensinne har tatt. Jeg stortrivdes både med studiene og internattilværelsen, og har lært vanvittig mye om skrivekunsten og om meg selv som menneske, sier Dilan, som ikke bare har utviklet ferdighetene sine i løpet av året, han har også funnet stemmen sin – altså hva han vil skrive om, og hvilken type forfatter han ønsker å bli. – Jeg vil forteller historiene som ikke blir fortalt. Skrive bøker som belyser tabubelagte tema som berører folk, og som kan skape debatt, sier Dilan.

Litteraturen har gitt oss mange bøker om spiseforstyrrelser i form av biografer og romaner. Felles for begge sjangerne er at bøkene stort sett er forfattet av kvinner som tar for seg et tema og en sykdom som knyttes til jenter. Men lidelsen som raserer helsa og reduserer livskvaliteten til flere titalls tusen mennesker i landet hver eneste dag, og som i ytterste konsekvens tar liv, er på ingen måte forbehold jenter og kvinner selv om bokutgivelser og avisoverskrifter kan gi inntrykk av det.

– Både medieoppslag og litteraturen har nok bidratt til at de fleste fortsatt ser på spiseforstyrrelser som en «jentesykdom». Dette er en grov feiloppfattelse, som er veldig uheldig for guttene som rammes. Skamfølelsen og tabuet ved å få en «jentediagnose», blir så stor at mange velger å lide i stillhet framfor å søke hjelp. Mangelen på litteratur som beskriver sykdommen ut fra et gutteperspektiv, har gjort at jeg nå er i gang med manuset til en roman som gjør nettopp det. Men det er ikke nok å ha et interessant og viktig tema i bunn, kunsten ligger i formidlingen, forklarer Dilan.

– Drømmestipendet ekstra viktig for skrivende kulturutøvere

For Dilan er det få ting i livet som kan måle seg med den berusende følelsen som oppstår når han befinner seg i skrivebobla. Det kreative fristedet der tid og sted synes å ha opphørt, der tastaturet er som en forlengelse av deg selv, og tanker og ideer blir materialisert i side etter side med nedskrevne setninger. Men i likhet med alle skrivende mennesker har også Dilan fått kjenne på den demotiverende og frustrerende siden av forfatteryrket, når du sitter timevis alene med et apatisk blikk på pc-skjermen uten å være i stand til å produsere så mye som et avsnitt.

– Det å drive med skapende skriving er både himmel og helvete, men for meg ble skrivinga et sted å plassere tanker og følelser, og selv om jeg helt klart opplever tunge skriveøkter, har det aldri vært aktuelt å gi opp forfatterdrømmen, sier Dilan, som mener at Drømmestipendet fungerer både som gulrot og pisk.

– Jeg opplever at tildelinga både er en belønning for alt arbeidet jeg har lagt ned i skrivinga, og en motivator som holder motet mitt oppe selv når den skrekkelige skrivesperra melder seg. Det som er så utrolig bra med Drømmestipendet, er at unge kulturutøvere som ikke har den samme muligheten for eksponering – som for eksempel de som driver med musikk, dans og drama – også kan bli synliggjort. For min egen del har nok tildelinga også bidratt til at familie og venner som tidligere var litt skeptisk til forfatteryrket, har innsett at skrivinga er en reell karrierevei og ikke bare en virkelighetsfjern drøm med få inntjeningsmuligheter. Nå skal jeg bruke drømmestipendkronene på å utvikle meg som skribent, og jobbe beinhardt for å få utgitt debutromanen min, avslutter Dilan Rasol.

Drømmestipendet 2021 – noen fakta

50 nominerte får tildelt hvert sitt drømmestipend, inklusive 30 000 kroner, fra Norsk kulturskoleråd og Norsk Tipping. Til sammen utdeles 1,5 millioner kroner gjennom Drømmestipendet 2021.

Stipendene overrekkes til stipendvinnerne i perioden 10. mai–20. juni 2021 – på ulike måter. Fra og med i år skal de 50 utdelingene også helst innebære at stipendmottakerne gir noe tilbake til andre kunst- og kulturutøvende ungdommer i kommunen som har nominerte dem. Det kan være kurs, mesterklasser, opptredener o.l.

Torsdag 3. juni blir en fullstendig liste over stipendmottakerne offentliggjort her på drommestipendet.no.

Tekst: Hege Arstad   Foto: privat

Publisert: 26. mai 2021