Det har vært en litt av en berg- og dalbanetur for Ida Kristin det siste året. Det gjorde vondt å synge, legene var rådville, men trodde det kom til å bli bedre dersom hun tok mandlene. De fikk rett. Men det skulle ta ett år før 20-åringen kjente igjen stemmen sin.
– Det var veldig tøft. Jeg har aldri hatt problemer med stemmen før, og møtte rett og slett veggen da jeg ble syk. I de tyngste periodene var jeg redd for at jeg aldri skulle bli frisk, og drømmen om å bli operasanger virket fjernere og fjernere. Beskjeden om at jeg hadde fått Drømmestipendet ble derfor en enorm opptur, og et bevis på at ting ikke er over selv om en sliter, sier Ida Kristin fra Våler.
Gråt av glede
Det håndfaste beviset på Ida Kristin var en av årets ett hundre drømmestipendmottakere, fikk hun i juni under et arrangement ved Våler kommunelokale i regi av kulturskolen. Det skulle vise seg å bli en følelsesmessig affære for sangfuglen fra Våler.
– Det var et flott og intimt arrangement. Meningen var at jeg skulle synge rett etter at jeg hadde fått overrakt diplom, sjekk og blomster fra en representant for ordføreren, men følelsene tok fullstendig overhånd, og jeg måtte be om å få synge helt til slutt. Jeg var så utrolig glad for at jeg hadde fått stipendet til tross for et vanskelig år, og samtidig veldig rørt over at så mange hadde møtt frem for å feire sammen med meg at jeg rett og slett begynte å gråte. Jeg pleier å ha stålkontroll på følelser og nervøsitet foran en opptreden, så reaksjonen kom fullstendig uventet på meg. Det sier egentlig alt om hvor utrolig glad jeg var for stipendet og mottakelsen jeg fikk, sier Ida Kristin.
De viktige delmålene
Ida Kristins største drøm er å bli operasanger. Hun har sunget siden hun var sju år gammel, og har i tillegg til å være elev ved Våler kulturskole også tatt sangtimer med organist Arne Moseng. – Jeg har alltid ønsket å bli sanger, men det var Arne som introduserte meg for klassisk musikk, sier Ida Kristin.
Etter ungdomsskolen ble det hybeltilværelse i Stange hvor hun gikk musikklinja ved Stange videregående skole. Deretter gikk turen til Toneheim folkehøgskole i Hamar.
– Å bli operasanger er en hard og krevende vei å gå, så det er utrolig viktig å sette seg delmål på veien. Så langt har jeg oppnådd alle mine delmål. Jeg kom inn på Toneheim hvor jeg fikk tiden jeg trengte til å bli frisk nok til å levere gode opptaksprøver til videre utdanning. Jeg mottok Drømmestipendet, og er når inne i mitt første år som elev ved Barratt Due musikkinstitutt, der jeg skal ta en bachelor i klassisk utøvende sang. Det paradoksale med å drive med klassisk musikk, er at jo flinkere en blir, jo mer innser en at en trenger å lære. Det er en grunn til at de fleste operasangere ikke slår igjennom før de er i midten av 30-årene. Det tar tid å utvikle stemmen, og det er hele tiden nye ting å lære, sier Ida Kristin.
Travle dager
Fra å være syk, og usikker på hva fremtiden vil bringe, har Ida Kristin gjenvunnet kontrollen både på stemmen og troen på at operadrømmen er liv laga. Drømmestipendet førte til oppslag i både Østlendingen og Solungavisa, og oppdragene lot ikke vente på seg.
– Jeg har nok fått flere oppdrag som følge av oppmerksomheten rundt Drømmestipendet. Jeg har blant annet deltatt på Festspillene i Elverum hvor jeg i tillegg til å synge solo også fremførte en duett med Knut Kippersund Nesdal, som også mottok Drømmestipendet i år. Knut og jeg gikk sammen på Stange videregående skole, og synger nå også sammen i kammerkoret Schola Cantorum, hvor vi for tiden holder på å spille inn cd. Den siste tida har vært skikkelig hektisk både i forhold til skole og kor, og jeg kjenner at jeg må bli flinkere til å porsjonere kreftene i forhold til forespørsler, sier Ida Kristin.
Guts og inspirasjon
– På hvilken måte har Drømmestipendet hjulpet deg videre?
– Drømmestipendet ga meg først og fremst en vitamininnsprøytning når jeg trengte det som mest. Økonomisk har det selvsagt hjulpet meg i forhold til skolepenger. Men det viktigste er likevel at Drømmestipendet ga meg guts og inspirasjon til å fortsette å stå på, samt tro på at drømmer kan gå i oppfyllelse dersom en aldri gir opp, men jobber hardt og målrettet, avslutter Ida Kristin Kilen.
Tekst: Hege Arstad
(Utlagt: 29.12.2011)