– Altså, jeg må jo være så ærlig å si at jeg av og til kunne få et anfall av usikkerhet, når jeg spurte meg selv om kunstuttrykket mitt kanskje var i overkant sært for folk flest. At en profesjonell jury mener det jeg driver med er så interessant at det er verdt å investere penger i, ble derfor stor stas og en viktig bekreftelse. Ikke minst har tildelinga gitt meg påfyll av motivasjon til å gjøre arbeidet som kreves for å gjennomføre det store prosjektet jeg har jobbet med i halvannet år nå. Så ja, Drømmestipendet har betydd enormt mye for meg, sier Una Aurora (22).
Fra kulturskole og UKM-scene til MGPjr og Idol
Una Aurora er født og oppvokst i Gvarv, i et hjem der kunst- og kulturutøvelse sto i høysetet. Med foreldrene Hans Jacob Sand (skuespiller) og Runaug Venås (bildekunster) som store inspirasjonskilder i det daglige, var veien kort til kulturskolen for alle fire søsknene. Una lærte seg å synge på egen hånd, før hun som elleveåring begynte på Sauherad kulturskole (nå Midt-Telemark kulturskole, red.anm.) og fikk undervisning i piano, gitar og band.
– Kulturskolegangen har vært viktig for meg. Det var der jeg la mye av grunnlaget, møtte likesinnete barn og unge, og fikk oppleve gleden ved å opptre foran et publikum gjennom forestillinger, sier Una Aurora, som også har opptrådt hele ti ganger på UKM-scenen.
Drømmen om å følge i foreldrenes fotspor, når det gjelder å gjøre lidenskap til levebrød, åpenbarte seg tidlig for Una Aurora.
– Når du vokser opp i en familie der alle driver med kulturutøvelse, blir du jo inspirert, så det å satse på en kulturutøverkarriere føltes derfor veldig naturlig. Men jeg ble også fort klar over at ingenting kommer av seg selv, og at en må jobbe hardt for at drømmen skal bli en realitet, sier Una Aurora, som i 2014 tok seg til MGPjr-finalen, der hun sammen med venninnen Ronja-Mari Didriksen stilte med egenskreven låt.
To år senere tok hun seg til semifinalen i TV 2-konkurransen Idol, og mye tydet på at Una Aurora hadde stø kurs mot et liv som profesjonell artist og låtskriver. – Jeg har gjort mye forskjellig, og veien har egentlig blitt til mens jeg har gått. Men jeg føler meg heldig som har fått så mange muligheter, og er takknemlig for at folk rundt meg hele tiden har oppmuntret meg til å følge drømmene mine, sier Una Aurora.
Prosjekt = drøm
Etter tre år på musikklinja ved Skien videregående skole fulgte ett år på jazzlinja ved Sund folkehøgskole i Trøndelag, før Una Aurora meldte flytting til Oslo der hun nå er andreårsstudent på Det frie kandidatstudiet (FRIKA) ved Norges musikkhøgskole.
For Una Aurora er ikke nattas drømmer noe hun rister av seg og glemmer i det øyeblikket hun våkner. Det spiller ingen rolle om drømmene er av det slaget som gjør at du våkner med et smil om munnen og en følelse av å sveve på en rosa sky, eller om de er surrealistiske og komplett uforståelige, dystopiske og beint fram skremmende. Hun lagrer dem, alle som én, og dyrker dem, for så å bruke dem som inspirasjonskilde i hovedprosjektet i bachelorstudiet.
– Prosjektet og drømmen min er nøyaktig det samme, og er både utøvende og musikkskapende. Den store drømmen er å gi ut et konseptalbum samt utforme en konsert med visuelle uttrykk inspirert av en drøm om en folketom og nesten fargeløs by. Jeg har hatt den samme drømmen omtrent hver eneste natt i flere år, og synes det er utrolig spennende å bruke det fire år lange studiet på å gjenskape nettopp denne byen, sier Una Aurora. Hun eksperimenterer med ulike musikkstiler som støykunst, elektronisk, avant-pop, industriell og jazz/improvisert, for så å kombinere musikken med scenografi og videokunst. Hun bruker også sanseforstyrrelsen synestesi, som et viktig redskap i prosessen.
– Synestesien gjør at jeg hører og føler farger så intenst at jeg nesten kan skille dem fra hverandre gjennom tekstur og smak, mens musikk og lyder blir visualisert gjennom øynene. Jeg har alltid levd med denne måten å tolke sanseinntrykk på, så for meg er synestesien en kreativ berikelse som jeg også forsøker å formidle gjennom det jeg skaper, sier Una Aurora.
Troa på prosjektet har aldri vært sterkere
Da koronapandemien skylte inn over Norge og blant annet førte til nedstengt kulturliv og sosial distansering, trodde Una Aurora at hun ville få mer tid og rom til å skape. Slik skulle det ikke bli for den ellers hyperkreative 22-åringen.
– Jeg oppdaget rimelig kjapt at jeg var avhengig av input utenfra for å kunne skape. Drømmer er en prosessering av det du opplever i våken tilstand, og jo lenger pandemien varte, jo tommere ble hodet mitt, sier Una Aurora, som virkelig slapp løs både jubelen og kreativiteten da hun fikk beskjed om at Drømmestipendet var i boks.
– På det tidspunktet hadde også samfunnet så smått begynt å åpne igjen, og dermed ble inspirasjonen boostet i dobbel forstand. At Drømmestipendet eksisterer for unge kulturutøvere med store drømmer og tidvis tomme lommer, er bare så utrolig fint! For takket være 30 000 drømmestipendkroner fikk jeg kjøpt utstyr, slik at jeg nå har absolutt alt jeg trenger for å produsere musikk fra hybelen min, og ta prosjektet et stort steg videre. I så måte har stipendordninga virkelig løftet drømmene mine til nye høyder, og troa på at jeg skal komme i mål har nok aldri vært sterkere, avslutter Una Aurora Sand Venås.
Tekst: Hege Arstad Foto: privat (Utlagt: 4. november 2021)