– Tildelinga av Drømmestipendet betyr utrolig mye for meg på flere måter. Dette er en enorm anerkjennelse, som inspirerer meg til å fortsette med å utforske mulighetene som ligger i improvisasjon. Ikke bare innenfor klassisk musikk, men også på tvers av stilarter, sier Inga. Hun er ikke tvil om at stipendordninga er viktig for unge kulturutøvere som trenger et løft for å ta drømmen sin videre.
– Økonomisk støtte, eksponering, påfyll av selvtillit og inspirasjon, er selvfølgelig kjempeviktig. Men det som gjør Drømmestipendet til noe enestående, er at stipendordningen er åpen for alle kunstformer, at det er lov til å fantasere fritt og at alle drømmer kan ha en verdi som er verdt å satse på. For meg var også søknadsprosessen veldig nyttig, da jeg fikk satt ord på drømmen og konkretisere veien videre, forteller Inga.
– Kulturskolen er et unikt og essensielt skoleslag
Oslojenta er oppvokst i en familie som er langt over gjennomsnittlig musikkinteressert, og Inga var bare fem år da hun ble introdusert for fiolinen. «Instrumentet» var riktignok laget av papp, og det første året ved kulturskolen spilte hun uten både lyd og noter, også kjent som Suzukimetoden.
– Denne pedagogiske metodikken handler i hovedsak om å utvikle gehøret gjennom lek før en introduseres for noter. Jeg hadde enorm glede og utbytte av undervisningen, selv om instrumentet mitt var lydløst, forklarer Inga, som mener kulturskolen har spilt en viktig rolle for utviklingen hennes både som musiker og menneske.
– Det at barn og unge har en arena der de opplever mestring og vekst, lærer seg disiplin og trener evnen til å samarbeide uten å bruke ord samt løse problemer som oppstår der og da, er egenskaper som også kommer godt med senere i livet. For min egen del var det helt essensielt å ha et møtested utenfor grunnskolen der jeg kunne møte likesinnete barn og unge – samt få ha fantastiske lærere som virkelig brant for det de gjorde. At du i tillegg får individuell undervisning med én lærer som konsentrerer seg fullt og helt om deg, gjør musikkopplæringen unik, sier Inga.
Til daglig er Inga å finne ved Norges musikkhøgskole i Oslo, der hun er i ferd med å avslutte mastergradløpet. Ved siden av studiene underviser hun barn og unge i fiolin, og lek og improvisasjon er en grunnpilar i undervisningsfilosofien hennes.
– Jeg er veldig opptatt av å formidle kunnskap og spilleglede til barn, og improvisasjon er et viktig pedagogisk verktøy når jeg underviser. Som tidligere kulturskoleelev vet jeg hvor utrolig mye en kan lære gjennom lek, og derfor gir jeg elevene mine frihet til å leke seg fram til kunnskap. Ting trenger på ingen måte å være perfekt for å kunne nytes, sier Inga bestemt.
Hell i uhell ble til drøm
25-åringen har en forkjærlighet for tidligmusikk, men spiller alt fra barokk- og renessansemusikk til store symfoniske verk. For seks år siden kom hun i skade for å sette notene opp ned under en klassisk konsert. Istedenfor å få panikk, holdt hun hodet kaldt og fortsatte å spille uten noter – skjønt med atskillig høyere konsertpuls enn det hun pleide å ha.
– Konserten ble egentlig en skjellsettende opplevelse, der jeg virkelig fikk erfare viktigheten av å kunne fortsette å spille med fantasien som min eneste begrensning. Det var unektelig ubehagelig der og da, men samtidig likte jeg spontaniteten og følelsen av å drive med ekstremsport, sier Inga leende. I stedet for å bli påført et traume etter det som må ha føltes som å miste den ene skia under et skiflygingsvev, ble hendelsen hell i uhell.
– Konsertopplevelsen fikk meg ikke bare til å innse at det å mestre improvisasjon var en ferdighet som ville gjøre meg til en mer fleksibel og fri musiker, jeg fikk også en ny lidenskap og drøm: Å børste støv av den klassiske improvisasjonen, for så å gjøre den tilgengelig for flere samt utforske hvordan improvisasjon kan være et felles språk på tvers av kunstformer.
Stipendkronene muliggjør musikalsk skattejakt
Fem år etter den epokegjørende konsertopplevelsen befinner vi oss midt i pandemiens år. Mindre smittetrykk sommeren 2020 gjør at regjeringen lemper på koronatiltakene, og det åpnes for utendørsarrangement innenfor gitte smittevernregler. Inga lar seg ikke be to ganger, og med støtte fra Kulturrådet og Oslo kommune skaper hun en forestilling i samarbeid med Oslo Nysirkus med klassisk improvisasjon og sirkus, som går av stabelen i Ekeberg skulpturpark.
– Forestillingen ble en bekreftelse på hvordan improvisasjon kan være et glimrende virkemiddel for å oppnå spontan kontakt med publikum. Ikke minst var det utrolig spennende å utforske forskjellene som oppstår i møtet med ulike disipliner, og erfare hvordan de stilistiske rammene påvirker improvisasjonen, sier Inga.
Med 30 000 drømmestipendkroner på bok, har Inga fått økonomisk frihet til å jage drømmen, eller som hun selv beskriver det; dra på musikalsk skattejakt. – Takket være Drømmestipendet har jeg nå midler til å reise rundt for å lære mer om improvisasjon. Det er mye å hente både fra jazzmusikere og improskuespillere her til lands, men jeg har også ambisjoner om å toge rundt i Europa for å lære av spesialister i historisk inspirert improvisasjon. Det endelige målet med den musikalske skattejakten er å utvikle et konsept eller en slags oppskrift som jeg selv har savnet, dele lidenskapen min med så mange som mulig gjennom opptredener, undervisning og workshops, og forhåpentligvis realisere den store drømmen om å sette klassisk improvisasjon tilbake på agendaen, avslutter Inga Gorset.
Drømmestipendet 2021 – noen fakta
50 nominerte får tildelt hvert sitt drømmestipend, inklusive 30 000 kroner, fra Norsk kulturskoleråd og Norsk Tipping. Til sammen utdeles 1,5 millioner kroner gjennom Drømmestipendet 2021.
Stipendene overrekkes til stipendvinnerne i perioden 10. mai–20. juni 2021 – på ulike måter. Fra og med i år skal de 50 utdelingene også helst innebære at stipendmottakerne gir noe tilbake til andre kunst- og kulturutøvende ungdommer i kommunen som har nominerte dem. Det kan være kurs, mesterklasser, opptredener o.l.
Torsdag 3. juni blir en fullstendig liste over stipendmottakerne offentliggjort her på drommestipendet.no.
Tekst: Hege Arstad Foto: privat (Utlagt: 18. mai 2021)