Det er drøyt sju måneder siden Martin Bremnes (19) mottok Drømmestipendet på Harstad kulturskoles årlige avslutningskonsert. Han har vært oppe på scenen og spilt, mottatt blomster og diplom samt en sjekk på 10.000 drømmestipendkroner. Ikke minst ble hans ett hundre prosent egenproduserte film «Søvngjengere» vist på storskjerm. Publikum storkoser seg og applauderer. Kveldens hovedperson er strålende fornøyd, ikke minst med tanke på at han var nominert til Drømmestipendet i 2013 også.
Det førte ham til Bardufoss og arrangementet «… og de nominerte er …», der han også spilte og fikk vist fram filmen sin. Men selve Drømmestipendet måtte han altså vente ett år på å få. Når dagen først kom, smakte den derimot ekstra godt.
– Det å få tildelt Drømmestipendet og samtidig få vist frem filmen min, var stor stas og veldig artig. Slik jeg ser det er Drømmestipendet er en flott ordning for unge kulturutøvere som vil noe med kunsten, og for min del fungerer stipendet både som en bekreftelse på at det jeg gjør er bra, samtidig som jeg har blitt enda mer motivert i forhold til det å realisere drømmen om å gjøre en karriere av lidenskapen min for musikk og filmskaping, sier Martin.
En annen viktig ting ved Drømmestipendet er ifølge Martin at en får mulighet til å vise seg fram for et nytt og større publikum, får flere oppdrag i kjølvannet av oppmerksomheten rundt tildelingen, og dermed mulighet til å knytte til seg flere folk og dyrke relasjonene til lokale aktører som blant annet kulturskolen.
Fantastisk kunstform
I dag studerer Martin ved Toneheim folkehøgskole på Hamar. Utøvende jazzslagverk står på timeplanen. Musikk har vært en stor del av Martins liv så lenge han kan huske, mens filminteressen begynte da han var rundt ni år gammel. Sammen med søstera og noen venner satte Martin opp skuespill i hagen som han filmet med morens digitalkamera og senere lagde kortfilmer av. Og dermed var poden hekta.
– Det som er så fascinerende med filmskaping er at du kombinerer alle kunstretningene. Det er manus og dramaturgi, følelser og bevegelser. Kameraplassering og foto, lys og lyd. Du har stort kreativt spillerom og det å lage film kan på mange måter sammenlignes med en palett hvor kunstneren finner frem til de riktige fargene for å skape et visuelt uttrykk. Filmskaping er rett og slett en fantastisk kunstform som jeg føler at jeg mestrer bedre og bedre, sier Martin.
Fram til han meldte flytting til Toneheim jobbet han som frilansfilmfotograf ved siden av musikklinjestudiene på videregående skole. I følge Martin er det mange paralleller mellom musikk og det å skape film.
– Musikk reflekteres veldig i film og vice versa. Du må finne riktig rytme og flyt og du skal sette publikum i en stemning. For meg handler musikk og filmskaping mye om å inneha de samme kunnskapene, forklarer Martin.
Kinopremiere, filmfestival og amanduspriser
Martin har på ingen måte ligget på latsida, og aktivitetsnivået har vært både høyt og fruktbart. I 2011 ble han trukket ut til Filmveksthuset Tvibits talentprosjekt «Filmfangst», hvor han samarbeidet med unge filmskapere fra Nord-Norge om å lage spillefilm. Året etter filmatiserte han og en kameratgjeng Knut Nærums «Mord over en lav sko», som resulterte i en helaftens kinopremiere i Harstad og en miniserie à fem episoder på YouTube.
I 2013 deltok Martin som medfotograf i filmen «Takk for Sist» med Ivar Waage som regissør, en film som for øvrig ble vist på Tromsø Internasjonale Film Festival og som ble belønnet med to av tre mulige priser under Amandus samme år, og i fjor fikk han være flue på veggen da Kid Exodus spilte inn musikkvideoen «What does that make me», med Viktor Enoksen som regissør.
– I utgangspunktet er jeg mer eller mindre selvlært, men jeg har tilegnet meg mye kunnskap gjennom de dyktige folkene jeg har fått mulighet til å jobbe med. Det har vært en lang prosess å komme dit jeg er i dag, men veien har vært utrolig artig og veldig inspirerende, sier Martin, som brukte drømmestipendkronene på ny datamaskin som gjør det mulig for ham å holde på med egne filmprosjekt ved siden av musikkstudiene på Toneheim.
Trygghet til å forfølge drømmen
På musikkfronten har det også vært høy aktivitet og Martin har spilt på konserter sammen med musiker og låtskriverpappa Lars ved flere anledninger. Å vokse opp i en langt over gjennomsnittelig musikkinteressert familie, har gitt 19-åringen en trygghet på at det er fullt mulig å satse på kunsten og kunne leve av den.
– Jeg tror nok at flere unge kulturutøvere kanskje kvier seg litt for å satse fullt og helt på kunsten fordi mange foreldre forbinder yrket med økonomisk usikkerhet. Det at jeg har full støtte hjemmefra og en familie som selv har livnært seg av musikeryrket gir meg nok en ekstra trygghet. Jeg vil heller være naiv og våge å satse enn å la være å følge drømmen, sier Martin ettertenksomt.
– Og hva er planen etter Toneheim?
– Neste høst er fortsatt litt vag, men jeg er ganske så sikker på at det blir videre musikkstudier samtidig som jeg skal jobbe med filmskaping på fritida. Den store drømmen er å kunne jobbe med skapende kunst på heltid. Jeg ønsker å ta i bruk kunstneriske ideer, skape egne prosjekt og jobbe med dyktige folk. Om det blir innen musikk eller film er fortsatt litt i det blå, men den ultimate drømmen er å få en karriere hvor jeg kan leve av begge lidenskapene mine.
Tekst: Hege Arstad
(Utlagt: 14. januar 2015)