For ti år siden drømte Ivan Gujic om å spille musikken han elsker for et stort publikum. Nå reiser 27-åringen verden rundt og spiller for tusenvis av fans som gitarist i bandet Blood Red Throne.
– Da jeg skrev søknaden til Drømmestipendet drømte jeg ikke om ”fame and fortune”. Jeg ville bare skrive låter, bli en god gitarist og spille musikken jeg elsker foran en haug med folk, sier Ivan Gujic alias ”Meathook”.
Sjangeren han elsker er death metal. Bandet han har reist verden rundt med de siste tre årene er Blood Red Throne. Norges ubestridte dødsmetallkonger. Hyllet og genierklært av fans fra hele verden så vel som kresne musikkjournalister her hjemme. En 15-årsjubilant og stayer i sin sjanger, som ga ut sitt sjuende album på nasjonaldagen i år. For de av oss som ikke er kjent med sjangeren og bandets popularitet kan du jo google Blood Red Throne. Du får 3.670.000 treff. Singelen ”Primitive Killing Machine” som ble lagt ut på YouTube i forkant av den siste utgivelsen fikk 2000 treff daglig.
– En helt vanlig fyr
Blood Red Throne har verden som arbeidsplass. Da bandet var i Mexico ble de forfulgt hvor enn de dro av trofaste blodfans. Litt bieberaktig, men vanvittig forskjellig på alle mulige tenkelige måter. Her snakker vi om en sjanger hvor den første akkorden ville fått enhver ”Belieber” til å løpe gråtende hjem til mor. Det er rått. Det er aggressivt. Det er kjapt. Det er musikken Ivan digger.
– Det eneste vi har til felles med tenåringsidolet er at vi har mange trofaste fan. Jeg er en vanlig fyr og populariteten vi opplever er litt uvirkelig. Vi er nok større ute i verden enn her hjemme, men vi gir alt, enten vi spiller for 200 på Vinstra eller 12.000 i Frankrike. Det er fantastisk å holde på med dette, og vite at musikken vår betyr så mye for så mange. Jeg elsker det jeg gjør og lever på alle måter ut drømmen som utøvende musiker, sier Ivan.
Kick og selvtillit
Ivan kom til Norge i 1995. Sammen med moren og lillebroren flyktet han til Norge fra det han beskriver som Bosnia-helvetet. Faren mistet livet i borgerkrigen som herjet i det tidligere Jugoslavia på 90-tallet. Ivan ble bråvoksen som niåring.
– Det jeg opplevde som barn har nok formet meg på den måten at jeg har blitt en sterk person med fokus på å gjøre positive ting. Musikk har alltid vært en veldig viktig og positiv beskjeftigelse. Jeg begynte med låtskriving og el-gitar tidlig i tenårene, og da jeg fikk beskjed om at jeg skulle få Drømmestipendet, trodde jeg først det var en spøk. Jeg ble overlykkelig. Bare det å vite at det satt en profesjonell jury der ute som ikke kjente meg, og som ønsket å hjelpe meg videre, var en fantastisk følelse. Drømmestipendet ga meg kick og selvtillit til å gjøre noe med talentet mitt. Etter at jeg fikk stipendet har musikken vært førsteprioritet. Alle viktige avgjørelser, alt jeg har gjort, som å flytte fra Risør til Kristiansand, er basert på musikken. Før jeg begynte i Blood Red Throne var jeg medlem av bandene Neongod og Brutal Massacre. Jeg har gjort akkurat det jeg drømte om å gjøre da jeg var ung. Jeg har et veldig godt liv og er ekstremt takknemlig for at moren min tok den vanskelige, men utrolige viktige avgjørelsen om å ta oss med til Norge. Jeg føler meg heldig som har fått mulighet til å bo dette fantastiske landet og drive med musikk. Det er ikke alle forunt, sier Ivan.
Nytt prosjekt
Musikkbransjen har forandret seg radikalt de siste årene. Streaming og nedlastinger gjør det vanskeligere for artister å leve ene og alene av musikken, og Ivan har derfor tatt utdannelse som maskintekniker så han har flere ben å stå på. Men det er musikken som er alfa og omega. Han har funnet sin nisje i livet og stortrives i Blood Red Throne. Men han vil mer. Nye utfordringer. Nye drømmer.
– Jeg er veldig stolt over det vi har fått til med Blood Red Throne, men kommer nok til å ta et års permisjon etter hvert som 15-årsjubileum med påfølgende turnevirksomhet er ferdig. Jeg har lyst til å prøve ut egne ting og eksperimentere med ulike musikkstiler som death metal, trash og sørstatsblues. Jeg kommer til å hyre inn dyktige musikere. Skape noe nytt og annerledes.
Det er ni år siden Ivan mottok Drømmestipendet. Han husker godt hva han brukte pengene på.
– 10.000 kroner er mye penger for en 18-åring. Jeg kjøpte en del musikkutstyr og en god flaske whisky. Det er godt å vite at Drømmestipendet fortsatt eksisterer. Det er rett og slett en flott ordning for unge kulturutøvere som trenger guts og inspirasjon til å fortsette med det de brenner for, avslutter «dødsmetallkongen» Ivan Gujic.
Tekst: Hege Arstad
(Utlagt: 8. juli)