Hopp til innhold

Juryleder for Drømmestipendet 2024: Cengiz Al.

– Jeg brenner for å inspirere! Og har tenkt mye på hvordan jeg kan bruke erfaringen min på å bygge selvtillit og løfte fram unge kunst- og kulturutøvere som fortjener å bli sett. Som juryleder av Drømmestipendet har jeg fått en unik mulighet til å gjøre nettopp dette, og derfor trengte jeg ikke mye betenkningstid før jeg takket ja til oppgaven, sier Cengiz.

Det viktige valget

Den kritikerroste skuespilleren og danseren er særdeles reflektert og befriende ærlig når han beskriver hvordan livet hans har vært til nå. Kanskje bunner det i den trygge, gode oppveksten i Lier – som andregenerasjonsinnvandrer fra Tyrkia og yngste av tre brødre som hele tiden backet opp hverandre. Det var sågar Cengiz’ storebror – som etter å ha sett ham utføre spektakulær dansing på gutterommet – lanserte ideen om at Cengiz muligens burde droppe fotballen til fordel for dansen.

– Fram til jeg var 13 var det mye fotball. Men jeg elsket å studere dansevideoer på YouTube for så å kopiere det jeg hadde sett. Tanken om å danse og lære dans i organiserte former var fjern da, og jeg var totalt uvitende om hvorvidt det eksisterte fritidstilbud innen dans, sier Cengiz.

Brorens ord vekker imidlertid noe i tenåringen. Etter litt research fant han Attic Danseskole i Drammen. Etter å ha testa ut ulike dansestiler, forelska han seg i hiphopsjangeren. Han møtte likesinnete, og opplevde mestring gjennom dans og skaperglede. Det var også i dansestudioet han traff Maiken noen år senere – kvinnen han nå venter sitt andre barn med.

– Livet jeg lever i dag, er takket være dansen og valget jeg tok som 13-åring. Det var gjennom dansen jeg oppdaget viktigheten av å opparbeide seg selvtillit – som i sin tur gjorde at jeg vågde å gripe mulighetene som dukket opp, sier Cengiz.

– De som våger å drømme stort, fortjener å bli sett

Dansen har betydd veldig mye for Cengiz. Derfor er gode opplæringstilbud utenfor de store byene, tilbud som også representerer mangfoldet innen dans, en hjertesak for ham.

– Dans er ikke forbeholdt jenter, og dans rommer langt mer enn ballett. Like fullt er det fortsatt sånn at det er de klassiske dansegrenene som er mest synlig og tilgjengelige – spesielt utenfor storbyene, sier Cengiz- Han mener at noe av det beste med Drømmestipendet, er at ordningen favner et bredt spekter av kunst- og kulturuttrykk, og at drømmer og ferdigheter vektlegges likt.

– At det foretas en helhetlig vurdering av de nominerte, er viktig og bra. Det fins mange talenter der ute, men uten ambisjoner og drømmer kommer en ikke langt. Kunst- og kulturutøvere som har funnet sine lidenskaper og våger å drømme stort, men som kanskje ikke har fått forløst det som bor i dem, fortjener også å bli sett. De fortjener å få muligheter til å utvikle talentene sine. Drømmestipendet er en viktig bekreftelse på at en er på riktig vei, men kan også bidra til at ungdom kan ta store skritt nærmere sine drømmer, sier Cengiz.

Møtet som forandret alt

For Cengiz’ del lot ikke mulighetene vente på seg da han først satsa på dansen. I løpet av de neste årene opptrådte han på alt fra skoleforestillinger og danseshow i regi av Attic. Han deltok på UKM der han tar seg til UKM-festivalen. I 2017 opptrådte han i Oslo Spektrum, på Karpes «Heisann Montebello». Den største muligheten kom samme år da bestekompis danser og skuespiller Herman Tømmeraas, introduserer Cengiz for Skam-regissør og -manusforfatter Julie Andem. Møtet førte til en audition for en av hovedrollene, som Yousef, i den fjerde sesongen av «Skam». Cengiz fikk rollen, noe som tar karrieren hans i en helt ny retning og til nye høyder. Fram til da studerte han markedsføring og salgsteknikk ved Høyskolen i Kristiania.

– Jeg er utrolig takknemlig for muligheten jeg fikk som Skam-skuespiller. Jeg fikk en pangstart på karrieren- Brått gikk jeg fra en anonym tilværelse til å stå i sentrum av noe som opplevdes som en «sjuk» verden. Folk flokket seg rundt meg, ville ta selfies og hylte opp i ansiktet mitt. NRK preppet oss på alt dette, og som 18-åring syntes jeg det var veldig kult. Selv om jeg hyppig måtte brukte caps og hettegenser for å slippe å bruke 45 minutter på 100 meter, sier Cengiz leende.

Få måneder senere inntok Cengiz tv-ruta igjen. Da som tidenes yngste deltaker i «Skal vi danse» på TV 2, der han kom på andreplass, etter Helene Olafsen.

– Jeg visste at jeg kom til å ta meg til finalen. Ikke fordi jeg var kjepphøy, men fordi jeg var temmelig sikker på at folk kom til å stemme på Skam-skuespilleren. For meg handlet ikke deltakelsen om å holde meg aktuell, men om en mulighet til å kvitte meg med Yousef-karakteren ved å vise folk en annen side av meg selv, sier Cengiz.

Det ingen forteller deg

Etter to tv-suksesser og maksimal eksponering før en har rukket å fylle 20 år, er det lett å bli forledet til å tro at telefonen vil fortsette å gløde og at tilbudene vil renne inn. Men Cengiz oppdaget fort at realitetene fortoner seg ganske så annerledes.

– I motsetning til det mange trodde – meg inkludert – var ikke skuespillerkarrieren sikret. Selv med mye oppmerksomhet som følge av én hovedrolle i en ultrapopulær tv-serie, går det ingen automatikk i dette. Jeg var 18 og muligens naiv, men ingen forteller deg hvor utfordrende etableringsfasen er for unge kunst- og kulturutøvere, sier Cengiz.

Regningene slutter ikke å komme selv om skuespilleroppdragene uteblir. Cengiz gjenopptok og fullførte bachelorstudiet sitt. Han jobbet på Elkjøp før han begynner å selge elbiler. Han var med og laget radioteater, og var en del av podkasten «Andregenerasjonen» på NRK P3.

– Jeg måtte gå noen runder med meg selv. Lysten til å være skuespiller på fulltid var uendelig stor. Men jeg forsonte jeg meg fort med realitetene. Jeg trivdes med å være selger og var fornøyd med livet. Maiken og jeg hadde blitt foreldre, og det var ekstra digg å vite når neste lønning kom. Men jeg ga aldri slipp på skuespillerdrømmen, og var fast bestemt på å realisere den, sier Cengiz. Som er glad for at Drømmestipendet treffer unge kunst- og kulturutøvere i fasen der de kanskje trenger det mest.

– Det er superviktig at stipendordninga blir synlig for unge utøvere som har drømmer. For en må føle seg sett for å våge å satse. Uten synliggjøring og bekreftelse, mister man selvtilliten. Da er det lett å gi opp. Hadde jeg visst at det å søke Drømmestipendet var en mulighet da jeg var uetablert danser og skuespiller, ville jeg garantert gjort det, sier Cengiz.

Funker best med tettpakket timeplan

Det er seks år siden brakdebuten. Cengiz har definitivt lagt bak seg Yousef-karakteren og etablert seg som en allsidig skuespiller. Han har spilt i en rekke filmer og tv-serier, blant annet «Alle utlendinger har lukka Gardiner», «Nordsjøen», «Fenris» og – ikke minst: Hovedrollen som prinsen i den nye, norske versjonen av «Tre nøtter til Askepott», der han spilte mot artist og tidligere drømmestipendvinner Astrid S.

I 2022 inntok Cengiz igjen danseparketten. Da i «Skal vi danse: All Stars», der han gikk av med seieren. Samme år var han deltaker i realityserien «Forræder» og spilte inn NRK-humorserien «Dummedag,» som har premiere i november.

– Det var en mildt sagt travel høst, men som Maiken sa da vi hadde familiemøte i forkant, så funker jeg best når jeg har mye å gjøre. Å være pappa gir meg dessuten masse glede og motivasjon som jeg tar med meg inn i arbeidsoppgaver. Jeg har også en mor som alltid er positiv og en evig energikilde. Hun gir mye av seg selv på en genuin måte, og setter spor i absolutt alle hun møter, sier Cengiz.

Manifesterer drømmene gjennom målrettet jobbing

Cengiz Al har nok flere likheter med moren enn han kanskje er klar over selv. For 25-åringen handler skuespilleryrket nemlig om mye mer enn det å utøve et håndverk, og derfor forlater han sjelden settet selv om scenen hans er ferdiginnspilt.

– Jeg er veldig opptatt av menneskene rundt meg og det å bygge gode relasjoner. Derfor gjør mitt ytterste for å ivareta yngre skuespillere og bidra til å skape en trygg og positiv atmosfære på settet. Det er bare sånn jeg er satt sammen, sier Cengiz, som på ingen måte har sluttet å drømme.

– Mye av drivkraften bunner i drømmer og hvordan jeg kan manifestere dem gjennom å jobbe målrettet. Akkurat nå drømmer jeg om å spille i en actionfilm samt realisere egne prosjekt, som jeg ikke kan røpe noe mer om nå, sier Cengiz, som skal spille T-Birds-medlemmet Kenickie når musikalen «Grease» framføres i Oslo Spektrum 23.–25. november.

Oppfordrer alle i målgruppa til å søke Drømmestipendet

Selv om Cengiz nå lever ene og alene av skuespilleryrket, har han ikke glemt hvor det hele begynte. Derfor holder han gjerne verksteder i dans når den tettpakkete timeplanen tillater det.

– Jeg synes det er veldig givende å coache andre, men det handler også om å gi noe tilbake til dansemiljøet som har betydd så mye for meg, sier Cengiz.

Å være juryleder for Drømmestipendet, blir en helt ny rolle for den dedikerte skuespilleren og danseren. Han mener han vet hva som blir den mest krevende delen av jobben.

– Jeg storgleder meg til å se hva som rører seg av talent og drømmer rundt om i landet, men er temmelig sikker på at utvelgelsesprosessen vil bli utfordrende. Men jeg håper for all del at frykten for avslag ikke hindrer noen i å benytte denne fantastiske muligheten til å få en kjempeboost. Avslag er faktisk en del av bransjen, det må man lære seg å takle. Men det ligger også mye læring i søknadsprosesser, der du skal være litt ego og drite i janteloven, sier Cengiz, som mener 30 000 kroner kan utgjøre en stor forskjell.

– Stipendkronene kan brukes på utdanning, talentutvikling, utstyr …, eller sørge for at du kan bruke mindre tid på å jobbe for å forsørge deg – og få mer tid på det du virkelig brenner for. Med Drømmestipendet vil du også bli mer motivert til å legge ned arbeidet som kreves for å nå drømmen din. Så ja, jeg vil virkelig oppfordre unge kunst- og kulturutøvere i målgruppa til å søke på Drømmestipendet 2024, avslutter drømmestipendjuryleder Cengiz Al.

Jurymedlemmene presenteres de nærmeste ukene

Hvem som blir med Cengiz Al i drømmestipendjury i 2024, vil du få vite på drommestipendet.no de nærmeste ukene. Følg med, når jurymedlemmene presenteres én etter én.

> Søknadsportalen for Drømmestipendet 2024 finner du her

Portalen er åpen fram til onsdag 15. november 2022 kl. 12.00.

Unge kunst- og kulturutøvere mellom 18 og 25 år kan søke Drømmestipendet. Man kan søke som enkeltperson eller som gruppe. For å kunne søke Drømmestipendet 2024, må en være født tidligst 1. januar 1998 og senest 31. desember 2005. Dette gjelder også alle medsøkere i en gruppesøknad. For å søke må du også oppgi kommunetilhørighet. Se mer informasjon om dette i søknadsportalen.

Deretter går innkomne søknader til en nomineringsprosess i kommunen søkeren har tilhørighet til. Hvis kommunen nominerer søknaden, vil den nominertes navn bli publisert på drommestipendet.no. Samtidig sendes den nominertes søknad til juryering av Cengiz Al og hans jury. I juryeringen vurderes søknaden av både en fagjury og en drømjury. Drøm og ferdigheter vil bli vektet likt i vurderingen av søknaden.

Tekst: Hege Arstad  Foto: Gorm Kallestad   (Publisert: 18. september 2023)

Fakta – Drømmestipendets juryledere

Drommestipendets juryledere siden dagens juryordning så dagens lys i 2009 :

2024: Cengiz Al / 2023: Alexandra Rotan / 2022: Trygve Skaug / 2021: Frida Ånnevik / 2020: Mona Berntsen / 2019: Hallgrim Hansegård / 2018: Adam Douglas / 2017: Johannes Joner / 2016: Eldbjørg og Ragnhild Hemsing / 2015: Ketil Gudim / 2014: Halvdan Sivertsen / 2013: Rolf Løvland / 2012: Tine Thing Helseth / 2011: Mari Maurstad / 2010: Ingrid Lorentzen / 2009: Frode Alnæs

Fakta – Drømmestipendet

  • Stipendordning etablert i 2004
  • Samarbeidsprosjekt mellom Norsk kulturskoleråd og Norsk Tipping
  • 50 stipend à 30 000 kroner utdeles – til sammen utdeles 1,5 millioner kroner
  • Skal gi verdifull inspirasjon og anerkjennelse til unge kunst- og kulturutøvere samt bidra til at de får oppfylt drømmer
  • Skal også bidra til å synliggjøre kommunenes arbeid for unge kunst- og kulturutøvere
  • Kan søkes av kunst- og kulturutøvere mellom 18 og 25 år
  • Utdeles i kategoriene dans, musikk, sirkus, skapende skriving, teater, visuell kunst og åpen klasse
  • Dokumenterte ferdigheter og drømbeskrivelse teller likt når drømmestipendjuryen vurderer søknadene
  • En bredt sammensatt jury med mye fagkompetanse velger ut 50 nominerte som får stipend
  • En lang rekke unge kunst- og kulturutøvere har mottatt stipendet: Astrid S, Didrik Solli-Tangen, Ella Marie Hætta Isaksen, Tom Stræte Lagergren alias Matoma, Kristian Kristiansen, Ingebjørg Bratland og Heidi Ruud Ellingsen
  • I løpet av våren og sommeren 2024 utdeles 50 nye stipend, på ulike typer arrangement i de kommunene stipendvinnerne er nominert fra