– At Drømmestipendjuryen i år valgte å gi stipend til to folkemusikere fra Telemark (Sunniva Langås-Røiland er den andre, red.mrk.) er stor stas og et sunnhetstegn, sier 20-åringen fra Hjartdal. For sangeren, multiinstrumentalisten og låtskriveren brenner ikke bare for folkemusikken. Hun er også lidenskapelig opptatt av å ivareta lokale tradisjoner.
– Når bygdene blir avfolket, forsvinner også mennesker med konkret tilhørighet, og inngående kjennskap til den lokale kulturen og tradisjonene. Så ja, Drømmestipendet har betydd mye. Dels fordi synliggjøringa vi har fått som følge av tildelinga løfter fram folkemusikken og understreker viktigheten av å forvalte kulturarven vår. Men også fordi jeg har fått påfyll av motivasjon til å fortsette arbeidet med å ivareta, videreutvikle og videreføre tradisjonsmusikken, sier Magnhild.
Tidlig krøket
Magnhild er født på Lillehammer, men er oppvokst i den lille telemarksbygda Hjartdal, der familien flyttet til da hun var i toårsalderen. Som barnebarn av folkemusikkdronningen og spellemannprisvinner Agnes Buen Garnås og datter av kveder og folkemusiker Ingvill Marit Buen Garnås, fikk Magnhild folkemusikken inn med blodet.
Den første sceneopptredenen kom i en sjokoladekappleik på Geilo, da Magnhild var tre år. I dag er det utallige kappleiker og opptredener siden hun reiste hjem med en enorm pose Stratos i seierspremie. Men så mye hun enn elsket å utøve folkemusikk, var det ikke opplagt at hun skulle satse på sjangeren.
– Folkemusikk var ikke det kuleste en kunne drive med. Så da jeg begynte på kulturskolen i elleveårsalderen – der jeg fikk undervisning i både sang, gitar og piano – fulgte en lengre periode der jeg fant stor glede i å utforske og utøve andre sjangere. Ikke minst innebar gitarundervisningen at jeg begynte å skrive egne låter. I ungdomsskoleåra utøvde jeg nesten utelukkende musikk innen sjangrene pop, rock og jazz, forteller Magnhild.
Viktigheten av ildsjeler
Da Magnhild begynte på musikklinja ved Skien videregående skole, fikk hun en aha-opplevelse. Folkemusikk var en del av pensum, men da sjangeren sto for tur var det Magnhild som måtte tre inn i pedagogrollen.
– Mangelen på lærere som hadde kunnskap til å undervise i folkemusikk på en musikklinje, var demotiverende. For når en ikke får respons fra et folkemusikkperspektiv, blir en også fratatt muligheten til å utvikle seg, sier Magnhild.
Denne opplevelsen fikk Magnhild til å innse viktigheten av ildsjeler innen folkemusikken. Erkjennelsen ledet henne tilbake til musikkrøttene og en drøm om å bidra til å holde tradisjonene i live.
– Skal vi klare å videreføre tradisjonsmusikken og få til økt rekruttering, må vi ha tilgang til en god opplæring med autentisk undervisning, sier Magnhild. Men regelmessig undervisning gjennom hele oppveksten ser hun at er noe de aller færreste har tilgang til. Derfor føler hun på et visst ansvar for å videreføre musikken hun vokste opp med.
– Det å ha hatt moren min og bestemoren min samt folkemusikkmiljøet i ryggen hele veien, er et privilegium jeg er utrolig takknemlig for. Så det å kunne dele min kunnskap og finne kreative måter å nå ut til folk på, er utrolig viktig for meg. Jeg har også noen ideer om å utarbeide kurs for musikk-, dans- og dramalinjene, og på den måten gi morgendagens musikere inspirasjon og større forståelse for folkemusikken og dens opprinnelse, sier Magnhild.
Matnyttig oppdrag i Bodø
Etter et friår, var Magnhild og Sunniva to av fire studenter som ble tatt opp som utøvende musikere ved Norges musikkhøgskole i Oslo. Hun ankom hovedstaden i en arvet seilbåt som også er hennes nye hjem.
– Det er en liten båt, men jeg bor komfortabelt nok, og sparer store summer på boutgifter. Om de som bor i nærliggende husbåtene forstyrres av øvinga mi, er en annen sak. Men enn så lenge har ingen klaget, sier Magnhild leende.
Etter at hun mottok Drømmestipendet, har antallet oppdragshenvendelser økt. Foruten å bidra på en rekke folkemusikkfestivaler, kappleiker og andre arrangement, var hun også del av NRK-dokumentaren «Draumkvedet – ein thriller fra mellomalderen», som ble vist 16. mai.
Nylig var Magnhild i Bodø, der hun opptrådte under konferansen Kulturbæring – Kulturen som driver for bærekraftige samfunn, som ble arrangert av Kulturskolerådet og NOKU.
– Kulturbæring er veldig relevant for det jeg gjør og brenner for. Så i tillegg til å opptre fikk jeg stort utbytte av å være flue på veggen under panelsamtalene og innleggene. Verdifullt var det også å få muligheten til nettverksbygging. Dermed har Drømmestipendet også åpnet dører til arenaer og folk, som neppe hadde vært tilgjengelig uten denne synliggjøringa, sier Magnhild.
Drømmene
Med 30 000 drømmestipendkroner ekstra på kontoen, plasserte Magnhild en madrass i kassebilen sin. Deretter la hun ut på en oppdagelsesferd i landets folkemusikkmiljø og besøkte en rekke folkemusikkfestivaler. Da hun returnerte til Oslo, var det med kassebilen fullastet av opplevelser og inspirasjon. For i tillegg til å dykke ned i gamle notearkiver, er oppsøkende virksomhet helt essensielt for Magnhild.
– Muntlige overleveringer er del av folkemusikktradisjonen. Så det å få økonomisk frihet til å reise rundt for å oppleve den sosiale delen av tradisjonen, og samtidig lære av mennesker som sitter på så mye kunnskap, er utrolig verdifullt, sier Magnhild.
– Så hva er den ultimate drømmen?
– At folkemusikken skal leve videre. At flere skal se verdien som ligger i musikken, dansen og samholdet vi har. Jeg tror vi er på god vei, og håper at jeg kan fortsette med det jeg gjør. Jeg synes også det er viktig å sette pris på prosessen, og gleder meg til å utforske de ulike nisjene innen folkemusikken. Så får vi se hvor det ender. Jeg skal i hvert fall gjøre mitt for å bidra til at vi holder oss på denne veien, avslutter Magnhild Garnås Haugen.
Drømmestipendet 2025 kan søkes nå
Stipendet skal gi verdifull inspirasjon og anerkjennelse, og bidra til at unge kunst- og kulturutøvere mellom 18 og 25 år får oppfylt sine drømmer. Ordningen skal også bidra til å synliggjøre kommunenes arbeid for unge kunst- og kulturutøvere. Norsk Tipping og Norsk kulturskoleråd deler ut 50 stipend à 30 000 kroner, til sammen 1,5 millioner kroner.
Drømmestipendet deles ut i kategoriene dans, musikk, sirkus, skapende skriving, teater, visuell kunst og åpen klasse. For å kunne søke Drømmestipendet 2025, må du være født tidligst 1. januar 1999 og senest 31. desember 2006.
Her er søknadsportalen på drommestipendet.no
Tekst: Hege Arstad Foto: privat Publisert: 1. november 2024