– Drømmestipendet er en fantastisk anerkjennelse som gir meg en enorm motivasjon og inspirasjon til å fortsette og legge ned arbeidet som kreves hver eneste dag. Jeg hadde på ingen måte forventet å bli én av juryens 50 utvalgte, så da jeg fikk vite at Drømmestipendet faktisk var mitt, kunne jeg knapt tro det var sant, sier Shelmith.
– Stor tillitserklæring
Da beskjeden om drømmestipendtildeling kom, befant Shelmith seg i sminkerommet på Det Norske Teatret, der hun forberedte seg kveldens forestilling av den kritikerroste teateroppsetningen «Semper Eadem». Som alltid rett før forestilling, var 22-åringen fokusert på oppgaven som lå foran henne. Hun tenkte på karakteren hun skulle tre inn, på kroppsspråket og bevegelsene, på historien hun skulle formidle til publikum gjennom dansen. Kanskje kikket hun på den unge kvinnen som stirret tilbake på henne fra speilet, og tenkte på hvor mye hun hadde oppnådd siden hun forlot Kenya sammen med sin mor for ti år siden, og hvor privilegert hun er som kan ha lidenskapen sin som fulltidsjobb – et faktum hun på ingen måter tar for gitt.
Så da kollegaen i sminkestolen ved siden av Shelmith gratulerer henne med Drømmestipendet, kjennes ikke tildelinga bare som en bekreftelse og belønning for alt arbeidet hun hadde lagt ned. For Shelmith var tildelinga også en soleklar indikasjon på at ambisjonene hun drømmer om å realisere, har en verdi.
– Jeg har jo folk rundt meg som har troa på meg, men Drømmestipendet gir meg en bekreftelse på at det fins folk der ute som overhodet ikke kjenner deg, men som likevel liker det jeg gjør og vil investere i drømmen min. For meg er dette en stor tillitserklæring som jeg er evig takknemlig for, og som jeg virkelig skal vise meg verdig, sier Shelmith.
– Som å komme hjem
Å forlate landet du er oppvokst i og har levd hele livet i, for så å flytte til et nytt land der du verken kjenner språk eller kultur, er utfordrende for alle. Så da Shelmith ankommer Bergen som tolvåring, venter en helt ny hverdag, der hun må knekke språkkoden så vel som de sosiale kodene.
Shelmith liker fysiske aktiviteter og forsøkte å finne et miljø der hun kunne trives og samtidig bruke kroppen. Dermed ble det både fotball, boksing og organisert løping uten at det blir full klaff. Så fant hun ei dansegruppe, via et nettsøk. Lite visste hun at akkurat det googletreffet, skulle forandre alt.
– Møtet med dansemiljøet ble som å komme hjem. Jeg har siden aldri sett meg tilbake. Etter hvert fikk jeg også mulighet til å bli med i Fargespill, der jeg i tillegg til å få sceneerfaring også fikk utforske både indiske og afrikanske tradisjonsdanser – som i sin tur har bidratt til at jeg nå har utviklet min helt egen dansestil. Kort fortalt er det en dans uten regler – der samfunnsaspektet og historiefortellingen er vel så viktig som det estetiske, sier Shelmith.
Etter endt ungdomsskole fulgte tre år på danselinja ved Langhaugen videregående skole, før hun tok et fire måneder langt studium ved New Education for Contemporary Dance i Sverige.
I 2017 dansa Shelmith seg til semifinalen i Norske Talenter, der hun også kom i kontakt med danser og koreograf Stephanie Mowinckel, som ble en viktig mentor og samarbeidspartner.
Det er mange som ett hvert har merka seg dansetalentet med den nærmest hypnotiske utstrålingen og scenetilværelsen, og når Nobels fredspris skal deles ut i 2019, er Shelmith en av kulturutøverne som har fått det gjeve oppdraget å opptre for gjestene under utdelingsseremonien i Oslo rådhus.
Etter det har Shelmith jobbet både ved Teater ZeBU i Danmark, Den Nationale Scene i Bergen, Bergen Kunsthall og Nordic Black Theatre i Oslo – for å nevne noe. I dag er hun frilansdanser på fulltid med baser i Bergen og Oslo. At hun nå lever ut store deler av dansedrømmen mener hun er et resultat av hardt arbeid og at hun har vært heldig.
– Jeg tror ikke alle er klar over hvor heldige vi er som bor i et land der vi ikke bare har mulighet til å leve ut drømmene våre, men også få økonomisk støtte til å forfølge dem – gjennom Drømmestipendet, sier Shelmith.
Drømmen
At Shelmith bestemte seg for å søke på Drømmestipendet, bunner i et brennende ønske om å realisere en drøm som vi må spole ni år tilbake i tid for å forstå. Shelmith er i begynnelsen av tenårene og befinner seg i fosterhjem, der hun som best hun kan forsøker å tilpasse seg det nye livet i et land som fortsatt føles fremmed for henne.
Hun føler seg fanget av tida, som ubønnhørlig drar henne til steder og nye faser av livet, enten hun er mentalt klar eller ei. Fra Kenya til Norge. Til fosterhjem. Fra barn til ungdom.
Tankene festes til papiret i diktform og får navnet «Wakati» (tid på swahili, red.anm.).
– «Wakati» handler om det å håndtere tid og om å holde tritt med alt som skjer samtidig som en føler seg fortapt, fastlåst og overeksponert. Da jeg skrev diktet kjente jeg ofte på følelsen av at barnet i meg stoppet opp selv om tiden gikk. Jeg ble veldig fascinert av tid som begrep og hvordan den påvirker identiteten vår, forklarer Shelmith.
I 2020 får «Wakati» nytt liv. Etter å ha bearbeidet teksten sammen med unge skribenter ved TekstLab Scratch, inspirerte teksten Shelmith til å skape sin første danseproduksjon. Dermed er frøet til drømmen hennes sådd.
– I fjor sommer presenterte jeg «Wakati» som et pågående danseprosjekt på kunsthall 3,14 i Bergen, før jeg så kunne framføre det som et fullført dansestykke gjennom Dans/5 produksjon i Oslo. Jeg søkte på Drømmestipendet fordi jeg jobber med å videreutvikle prosjektet, slik at jeg kan realisere drømmen om å vise «Wakati» for et bredere publikum samt på litt lengre sikt turnere med stykket. Med 30 000 drømmestipendkroner kan jeg betale utgifter som leie av lokale, lyd- og lysteknikere samt reiser, så nå har jeg egentlig ingen unnskyldninger for å ikke fullføre drømmen og planene mine for «Wakati», sier Shelmith leende.
På spørsmål om hun som stipendvinner er åpen for å holde dansekurs i hjembyen Bergen dersom hun blir forespurt, kommer svaret kontant: – Absolutt! Styrken min ligger nok først og fremst i det å være utøvende danser, men jeg har holdt noen workshops, og synes det er veldig givende – og lærerikt – også for min egen del. Dansemiljøet i Bergen har vært utrolig viktig for meg, og dersom jeg kan gi noe tilbake og samtidig bidra til at barn og unge får kjenne på danseglede og mestringsfølelse, stiller jeg mer enn gjerne opp, avslutter Shelmith Øseth.
Tekst: Hege Arstad Foto: privat (Utlagt: 23. februr 2023)
Fakta – Drømmestipendet
- Stipendordning etablert i 2004
- Samarbeidsprosjekt mellom Norsk kulturskoleråd og Norsk Tipping
- 50 stipend à 30 000 kroner utdeles – til sammen utdeles 1,5 millioner kroner
- Skal gi verdifull inspirasjon og anerkjennelse til unge kunst- og kulturutøvere samt bidra til at de får oppfylt drømmer
- Skal også bidra til å synliggjøre kommunenes arbeid for unge kunst- og kulturutøvere
- Kan søkes av kunst- og kulturutøvere mellom 18 og 25 år
- Utdeles i kategoriene dans, musikk, sirkus, skapende skriving, teater, visuell kunst og åpen klasse
- Dokumenterte ferdigheter og drømbeskrivelse teller likt når drømmestipendjuryen vurderer søknadene
- En bredt sammensatt jury med mye fagkompetanse velger ut 50 nominerte som får stipend
- En lang rekke unge kunst- og kulturutøvere har mottatt stipendet – som Astrid S, Didrik Solli-Tangen, Ella Marie Hætta Isaksen, Tom Stræte Lagergren alias Matoma, Kristian Kristiansen, Ingebjørg Bratland og Heidi Ruud Ellingsen
- I løpet av våren 2023 utdeles 50 nye stipend, på lokale arrangement i de kommunene stipendvinnerne er nominert fra