Inga Gorset

Fiolin har lenge fascinert meg, ikke bare instrumentet som sådan, men alle mulighetene det ga meg til å utfolde meg med bare min fantasi som begrensning. Jeg nyter fiolinens allsidighet og muligheter, og interesserer meg spesielt for improvisasjon i ulike former. Sommeren 2020 var jeg så heldig at jeg fikk skape en forestilling i samarbeid med Oslo Nysirkus med klassisk improvisasjon og nysirkus i Ekeberg skulpturpark med støtte fra Oslo kommune og Kulturrådet. Da fikk jeg utforske hvordan improvisasjon kan være et felles språk på tvers av kunstformer. Det musikalske utgangspunktet ble funnet i gamle kilder. Interessen for tidligmusikk begynte i ung alder, og det var spesielt friheten i musikken og spennende klangfarger som beveget meg. På Østfold Kammerfest 2020 fikk jeg testet improvisasjonsmuligheter i samspill med den anerkjente tidligmusikkduoen Nystabakk & Norbakken, det ga meg en ny giv for å utforske improvisering i samspill med andre, og fikk meg til å innse at jeg ville lære mer av eksperter. Etter dette har jeg drømt å ta timer med jazzmusikere. En annen ”sjelsettende” opplevelse var da jeg på en konsert satte noten opp-ned og erfarte viktigheten av å kunne fortsette å spille uten noter (med veldig høy puls), med fantasien som min eneste venn og begrensning. Slik en gymnast må lære seg å falle på best mulig måte for å unngå varig men, burde vi som musikere kunne feile uten stor skade. Å vite at man kan improvisere tonalt hvis man begår en feil gir selvtillit, og gjør en til en fleksibel og fri musiker. Nå ønsker jeg å skolere mine tanker og fantasi, slik at de kan finne nye muligheter og veier, ikke bare nødutgangen.

Drømmen

Komponisten Mahler skal ha sagt, "tradisjon er ikke å tilbe asken, men å vedlikeholde ilden". Klassisk improvisasjon er gjemt i asken, men mitt største ønske er å børste støv av denne tradisjonen og gjøre den tilgengelig for flere. Det er foreløpig umulig å reise i tid, men heldigvis mulig å reise til lands, så min drøm er å møte eksperter på improvisasjon i andre sjangre. Spesielt i jazzmusikken finnes det mange prinsipper for improvisasjon med stor overføringsverdi. Fra klassisismen og barokken er det mange kilder om improvisasjon, men vi vet også at det var aktuelt i romantikken. Jeg drømmer om å utforske forskjellene som oppstår i forskjellige stilarter, og hvordan de stilistiske rammene påvirker improvisasjonen. Improvisasjon er et spontant møte mellom tilhørere og utøvere, og et virkemiddel som kan hjelpe oss med å få en ny kontakt med publikum. Det kan også være et felles språk på tvers av kunstformer og landegrenser. Drømmen min er å få ”toge” rundt på studietur og få lære av jazzmusikere i Norge, improskuespillere i Oslo og spesialister i historisk improvisasjon i utlandet. Særlig i Basel og Amsterdam er det et miljø for dette, og der ønsker jeg å lære om eldre læringsmetoder som partimento, i håp at man kan overføre noe av kunnskapen til melodiinstrumenter. Spesielt i møte med barn er improvisasjon et unikt virkemiddel, både i fremførelse og undervisning. Eleven kan leke seg frem til kunnskap, slik som de gjorde med partimento i Italia på 1700tallet, og elevene får et personlig forhold til musikken, stilarten, harmonikken og eget instrument. Jeg tror improvisasjon kan revolusjonere måten vi forholder oss til klassisk musikk, og jeg ønsker å være med på reisen. Drømmen er å kunne dele det jeg lærer med andre i form av utøvende virksomhet, undervisning og workshops. Det endelige målet er å lage en lett tilgjengelig ”oppskrift” på hvordan man improviserer egne kadenser til klassiske konserter. Den vil inneholde analyserte kadenser, forslag til dimmunisjoner og sitater fra opprinnelige kilder, egentlig akkurat det jeg manglet når jeg begynte å interessere meg for dette. Drømmestipendet kan gi meg mulighet til å lære mer om improvisasjon i ulike former, alt fra jazz, partimento, kadenser og improteater, med kjente lærere i Norge og i Europa. Målet er å dele min lidenskap med flest mulig, og drømmen er å sette klassisk improvisasjon tilbake på agendaen.