Tron-Petter N. Aunaas

Jeg er 23 år gammel og for tiden fullfører jeg en mastergrad i manus for tv, så vel som et år ved Skrivekunstakademiet i Bergen. Ved siden av dette er jeg så heldig å få arbeide med manus på en serie for NRK, samtidig som jeg jobber på Litteraturhuset i Bergen. Tidligere har jeg tatt en grad i nordisk språk og litteratur, så vel som et år ved forfatterstudiet i Bø. Hittil har jeg for det meste skrevet lyrikk og dramatikk. Jeg har hatt dikt på trykk i flere tidsskrifter og antologier, senest i Cappelen Damms Signaler 2021. Mitt siste teaterstykke ble oppført ved Cornerteateret, sammen med Cecilie Løveid og Linda Gathu, og jeg har også fått stykker oppført hos Akershus teater, Rogaland teater og gjennom Den unge scenen. Ved siden av serien hos NRK, arbeider jeg for tiden med et serieprosjekt som er masteroppgaven min. Tidligere i høst vant jeg en pitsjekonkurranse med dette, også hos NRK, og fikk begynt utviklingen med en workshop hos dem.

Drømmen

Å formulere drømmen min er vanskelig, fordi den har mange lag; flere enn jeg kan telle. På en side drømmer jeg om å kunne sitte i et rom hvor jeg bare skriver og leser, på en annen ønsker jeg å starte branner. Enda det kjennes godt å rives mellom alt dette, er det en smule ironisk at ordet "tekst" kommer fra det latinske "textere", som kan bety "å veve sammen". Drømmene er et flettverk, liksom teksten er en vev og det er dette jeg til syvende og sist ønsker å bli en del av. Gjennom studier og arbeid har jeg vært så heldig å få møte anerkjente og betydningsfulle forfattere og forfatterskap, og å få gå i dialog med disse gjennom skrivingen, å gå i dialog med fortiden og fremtiden, er kanskje det skinnende lyset på toppen av trappene. Hvordan håper jeg å få til dette? Jeg vil ha en fot i to leire – i både film og tv, så vel som skjønnlitteraturen. Disse uttrykksmåtene har mye til felles, men skiller seg nok til at jeg heller vil bruke erfaringene fra den ene i den andre, fremfor å forsøke å forene dem. Jeg tror også at dette skjæringspunktet er fruktbart tatt vår tids situasjon i betraktning: Hvordan holde en skriftkultur levende og relevant? Hvordan tiltrekke nye lesere? Hvordan finne et språk som fanger samtiden? Jeg er dessuten opptatt av fellesskap, å ikke skrive i eller for et vakum – her kommer særlig manusskrivingen til: å arbeide med et større lag for å skape noe, å kunne få denne muligheten, er en sterk motivasjon. Jeg har mye å lære og utforske for å komme nærmere disse drømmene. Et Drømmestipend vil være en nøkkel for å få tilgang til ressurser: til bøker og forestillinger, til å opprettholde kontakt med viktige lesere og kanskje til et stille sted å skrive.