Elias Ravn Iversen

Heia! Jeg heter Elias Ravn Iversen, er 19 år, og kommer fra bygda Skjånes i Gamvik kommune. Som kunstner er jeg opptatt av det ærlige og ekte inni oss, det som vi gjerne gjemmer bort eller ikke utrykker. Disse indre livene inni oss er en konstant kilde for inspirasjon og påfyll for kunsten min. Kunst er både en måte å takle og berike livet for meg, og uten et slik utløp hadde livet mitt vært mye vanskeligere og fattigere. Et tema jeg har undersøkt over en lengre periode er sårbarhet. Hvordan ser et sårbart menneske ut? Er det styrke i det å føle seg ødelagt? Kan sårbarhet i kunsten min være et speil for andre? Dette endte i en utstilling gjennom kunstfaget på skolen min (UWC Red Cross Nordic), hvor jeg presenterte syv verk med sårbarhet som en rød tråd. Likevel var hvert verk svært ulikt, og så på sårbarhet fra ulike vinkler. Denne utstillingen var utfordrende å sette sammen, men lærte meg utrolig mye om meg selv, og det å utøve kunst. Jeg jobber med flere forskjellige uttrykksformer, men fokuser mest på oljemaling og andre 2D-medium. Det er i grunn ikke medium som er viktigst for meg, men ideen og utførelsen. En ekte og gjennomtenkt ide snakker best for seg selv når den ikke er låst fast i et spesifikt medium, men får leve der den kan utfolde seg best. Derfor bruker jeg også skulptur og installasjon i lag med mer tradisjonelle material som maling og tegning. Selv om jeg i dag studerer kunst, har det på ingen måte vært en selvfølge: tvert imot, jeg skulle egentlig bli helt andre ting. Musiker, lærer og fisker var alle liv jeg så for meg, men som jeg aldri fulgte. Det var ikke før jeg ved en tilfeldighet tok kunst på VGS at jeg forsto at dette var noe for meg. Det er nå, etter å ha hatt kunst i livet mitt, at jeg skjønner hva som egentlig engasjerer meg: å kunne grave inni meg selv, og dermed finne det jeg virkelig føler. Jeg leter etter det stygge, triste og fantastiske inni oss som vi alle bærer med oss. Ved å bruke bakgrunnen min og mine egne følelser og opplevelser kan jeg få disse følelsene ned på arket, eller lerretet. Da blir alt litt lettere, for meg og de som kjenner seg igjen.

Drømmen

Når jeg tenker på hva drømmen min er, ser jeg for meg flere drømmer som går inn og ut av hverandre. Det å kunne leve av kunsten er selvfølgelig et mål, og noe som hadde vært svært befriende. Likevel er det andre ting som først kommer fram i tankene mine. Kunsten min bygger på det såre og nære i oss, og er på mange måter en samtale mellom meg og de som ser på, eller er i lag med kunsten min. Drømmen blir da å kunne jobbe videre med å utforske livet og det som opptar meg, sammen med alle de som snubler over kunsten min. Å kunne gi noen andre en stor opplevelse gjennom kunst er utrolig sterkt, og er noe jeg vil gjøre mer av. Dette avhenger selvfølgelig av at jeg har et publikum, noe som igjen er den del av de andre drømmene mine. En kunstner som har vært helt avgjørende for min opplevelse av hva kunst kan være er den britiske kunstneren Tracey Emin. En av mine største drømmer er å kunne møte henne, omså bare for en kort samtale. Vi er opptatt av mange av de samme temaene i arbeidene våre, og jeg har sett på henne som en stor inspirasjon over lengre tid. Kanskje kunne hun sett på noe jeg har laget? Å høre fra Emin hadde vært veldig gøy for meg, selv om jeg ikke vet helt hvordan jeg skulle få det gjort. Bare det å få sett av utstillingene hennes på ekte hadde vært en stor opplevelse for meg. Som kunstner ønsker vi alle selvfølgelig et publikum. Derfor er en av mine største drømmer å ha en egen utstilling. Jeg fikk smaken på dette når jeg stilte ut med klassekameratene mine på VGS, og er noe jeg har utrolig lyst til å gjenta. Å kunne vise det du virkelig bryr deg om, og føle at du har en påvirkning på de som ser på, er en fantastisk opplevelse. Det er så mye jeg føler jeg vil si, og en utstilling er en super mulighet for meg å vise hva jeg er laget av som kunstner. Helst ville jeg vist i Norge, gjerne et sted nært Gamvik, da det er der jeg føler tilhørighet. Jeg krever ingenting stort, bare en mulighet for å vise noen av verkene mine, og et publikum som vil se. Drømmestipendet hadde vært til stor hjelp. Jeg gleder meg allerede!