– Drømmestipendet er en skikkelig motivasjonsboost

– Å få tildelt Drømmestipendet i kategorien teater, betyr enormt mye. Bare det å vite at det fins folk der ute som setter pris på det jeg gjør, er inspirerende i seg selv. Jeg har kompiser som har vunnet Drømmestipendet tidligere, så jeg vet hvor høyt nivået på er. At jeg nå befinner meg i samme liga, er utrolig kult – og en kick in the ass. Altså en skikkelig motivasjonsboost som jeg skal bruke for alt den er verdt, sier Teo.

Tidlig krøket

I 2004 emigrerte Teos foreldre og storesøster fra Polen til øykommunen Solund i Ytre Sogn. To år senere kommer familiens yngstemann til verden. Teo vokser opp i et lite lokalsamfunn med knapt 800 innbyggere. Med kun én kinoforestilling i måneden, ingen barneteatergrupper eller kulturskoletilbud lå det ikke akkurat i kortene at Teo skulle finne lidenskapen for skuespill. Men det var altså det som skjedde.

– Interessen for skuespill kom gjennom storesøsteren min, som var veldig glad i å filme. Hun hadde alltid et videoprosjekt på gang, der jeg gladelig påtok meg rollene hun tildelte meg. Så jeg oppdaget gleden ved å fortelle historier gjennom kameralinsen allerede som treåring. Dermed ble ikke bare frøet til skuespillerdrømmen min sådd, vår felles foretrukne hobby bidro også til at jeg ble komfortabel foran kamera i en tidlig alder, forteller Teo.

Da den ti år eldre søsteren flyttet ut, ble filmingen erstattet med Teos andre store lidenskap, musikken. I 2019 opptrådte han under UKM, hvor 13-åringen tok seg videre til fylkesmønstringen. Der imponerte han i så stor grad at han ble tilbudt hovedrollen som Jean Valjean når Les Misérables settes opp ved Nordfjordeid Operahus. For stortalentet fra Solund, ble møtet med musikalscenen nærmest en skjellsettende opplevelse.

– Det å spille med dyktige utøvere som Ingrid Kayser (tidligere vinner og jurymedlem i Drømmestipendet, i henholdsvis 2023 og 2025, red.mrk.) var utrolig stort og lærerikt. Ikke minst oppdaget jeg hvor sterkt teater kan være, og hvordan man formidler følelser og fortellinger som berører både en selv og publikum. Så skuespillerdrømmen – som hadde ligget i dvale i noen år – ble definitivt vekket til liv igjen, sier han.

Kunsten å improvisere

Da Teo var 15 meldte familien flytting til Vestlandets hovedstad, der han begynte på musikklinja ved Bergen Private Gymnas. Overgangen fra lille Solund til en storby med et vell av muligheter for en ung kulturutøver, var enorm. Teo stortrivdes fra første stund. Han skrev låter som aldri før, opptrådte under artistnavnet TEO, og la stein på stein på musikerdrømmen. Så fikk han et tips, som endret mye. NRK søkte skuespillere til den kommende ungdomsserien «Rykter», hvorpå Teo sendte inn en video og ble innkalt til audition.

– Da jeg kom på audition viste det seg at jeg hadde lest meg opp til feil rolle. Dermed måtte jeg forkaste alt jeg hadde øvd og terpet på, og leve meg inn i karakteren Mathias på ren improvisasjon, sier Teo med et smil.

Men casting-folka i NRK må ha likt det de hørte og så. Han ble tilbudt rollen som Mathias, som han spilte gjennom seriens fire sesonger.

Drivkraften

Med NRK-suksessen fikk Teo markert seg som en av landets store skuespillertalent og spennende stemmer. Han rekker knapt å tre ut av en drømmerolle før en ny står for tur. I 2024 debuterte han på teaterscenen som Mann (19) i den kritikerroste oppsetningen av «Menn som Ingen Treng» ved Den Nasjonale Scene.

I fjor sommer spilte han Fyedka i Fyllingsdalen Teaters oppsetning av «Spelemann på Taket», og i skrivende stund gjør han atter en gang suksess ved Den Nasjonale Scene; denne gang som Marek i oppsetningen «Til Stjernene Fell». CV-en begynner ikke bare å bli velfylt – den rommer også et bredt spekter av sjangere. Fra det lettbeinte og lekne. Til det dypt alvorlige og intense.

– Jeg har vært så heldig å få jobbe med fantastiske skuespillere og inspirerende regissører. Ikke minst har jeg fått bryne meg på mange vidt forskjellige roller. Fra bifil tenåring til smårasist og ekstrem homofob. Personligheter som er milevis unna meg og mine verdier, og som gjør at jeg virkelig må grave dypt for å finne essensen i karakterene jeg spiller, sier Teo.

Han er ikke er i tvil om hva lidenskapen bunner i.

– Jeg elsker å finne det menneskelige i hver karakter, for så å formidle noe ekte – uavhengig av format eller sjanger. Det er denne iboende drivkraften som gjør at jeg hele tiden vil lære mer, fortsette å bygge erfaring og utvikle meg som skuespiller.

Drømmestipendet kan holde liv i drømmer

I fjor høst bestemte Teo seg for å bygge videre på skuespillerdrømmen i København, der han studerte Meisner-teknikken ved Copenhagen Acting School. Et studium han kombinerte med teaterarbeid hjemme i Bergen.

– Det ettårige studiet var ikke støttet av lånekassen, så det ble et krevende år – både økonomisk og praktisk. Men jeg lærte vanvittig mye og er veldig glad for at jeg var fast bestemt på at økonomien ikke skulle hindre meg i å forfølge drømmen. Når det er sagt, kan manglende penger knuse mange drømmer. Og nettopp derfor er det så fantastisk at det fins en ordning som Drømmestipendet. At unge kulturutøvere kan få denne støtten når de kanskje trenger den som mest, er utrolig bra og viktig, sier Teo.

Han legger imidlertid ikke skjul på at drømmestipendkronene blir et kjærkomment økonomisk tilskudd – selv om studiene i København er et avsluttet kapittel.

– Jeg har store reiseutgifter knyttet til auditions – samt til og fra Polen – der jeg jobber med et agentbyrå. Så selv om pengene ikke er øremerket et spesielt prosjekt, kommer 30.000 kroner garantert godt med.

Drømmer også om å inspirere andre

I juni startet Teo innspillingen av ungdomsfilmen «Siste Sommer» med Andreas Søfteland Milde som regissør. Og med det får han også debuten sin på kinolerretet i 2027.

Så hva er den neste store skuespillerdrømmen som skal krysses ut?

– Jeg har ekstremt lyst til å spille i en stor Netflix-produksjon. Men drømmen min handler ikke bare om å lande spennende roller og om å nå ut til et stort publikum. Jeg ønsker også å inspirere polske unge i Norge – samt alle som vokser opp i Utkant-Norge – til å forfølge drømmene sine. For det fins alltid håp, så lenge man virkelig brenner for noe. Og har du mot til å satse, kan du nå langt, avslutter Teo Tomczuk.

Tekst: Hege Arstad