– Drømmestipendet er en anerkjennelse for arbeidet jeg har lagt ned gjennom veldig mange år

– Drømmestipendet er både en anerkjennelse for arbeidet jeg har lagt ned gjennom veldig mange år, og bekreftelse på at det jeg brenner for og drømmer om å oppnå som dansekunstner, er verdt å satse på. Ikke minst er det utrolig gøy å vite at juryen har sett noe i meg som skilte seg ut fra de andre dyktige søkerne, sier Martine.

Hele 713 håpefulle kulturutøvere søkte på Drømmestipendet 2026. For 26-åringen var det aller siste mulighet for å bil én av juryens 50 utvalgte. Da offentliggjøringen kom 3. februar, ble det et nå-eller-aldri-øyeblikk, som for Martines del kulminerte i pur glede.

– I og med at jeg har søkt på Drømmestipendet tidligere, var jeg veldig klar over at nivået er svært høyt. At jeg skulle lykkes på det som var mitt siste forsøk – gjorde definitivt at tildelingen smakte ekstra godt!

Når lidenskapen trumfer alt

Martine er født og oppvokst i Asker, nærmere bestemt på Hvalstad. Da tiden var inne for å velge fritidsaktivitet, falt valget på KGB (tidligere Kristine Glennes Ballettskole, red.mrk.). Seksåringen syntes imidlertid hele greia var litt skummelt, og bestemte seg for å slutte. Et drøyt år senere vendte hun tilbake til KGB. Denne gang som jazzelev og deretter moderne dans. Og siden har hun aldri sett seg tilbake.

– At jeg skulle gå all in for dansen, lå egentlig i kortene hele tiden. Alle årene ved KGB – og senere Asker kulturskole – var ikke bare viktige for utviklingen min. Jeg fikk også forståelse for hvor mye hardt arbeid, treningsmengder og dedikasjon som kreves dersom en skal realisere drømmen om å leve av dansen, sier Martine, som understreker at veien fram til i dag på ingen måte har fortonet seg som en evig dans på roser. – Altså. Få ting i livet er mer meningsfullt og gir meg mer glede enn dansen. Men det har også vært blod, svette og tårer. Like fullt har jeg aldri hatt en plan B. Til det er lidenskapen for dansen altfor stor, sier Martine.

Drømmestipendet kommer når mange trenger det som mest

Etter endt ungdomsskole ble danselinja ved Rud videregående skole neste naturlige steg for Martine. I 2017 ble hun del av danseprosjektet «På Tå Hev» ved den Norske Opera og Ballett, før hun så meldte flytting til Oljehovedstaden og bachelorløpet i samtidsdans ved Universitetet i Stavanger. Etter uteksamineringen i 2022, valgte Martine å bli værende.

– Jeg stortrivdes i Stavanger, der jeg ble del av et yrende dansemiljø og fikk praksisplass ved dybwikdans. I tillegg jobbet jeg som dansepedagog ved Stavanger Kulturskole i ett år – noe som ga meg en dypere pedagogisk forståelse i både koreografi og utøvende dans, forklarer Martine, som ikke har noen planer om å ta på seg pedagoghatten igjen med det aller første.

– Å undervis barn og unge er utrolig givende, men krever veldig mye tid og dedikasjon. Det ligger mye trygghet i en fast undervisningsjobb, men jeg liker å leve i nuet og har bestemt meg for å vie meg fullt og helt til min egen dansekarriere. Jeg er faktisk usikker på om jeg hadde «gutsa» like hardt dersom jeg hadde et alternativ i bakhånd, sier Martine leende, før hun straks blir alvorlig igjen.

– Det som er så bra med Drømmestipendet, er at det treffer et alderssegment der mange av søkerne forsøker å finne fotfeste. Overgangen fra en studenttilværelse, der hverdagene er lagt opp av andre – til en etableringsfase der du står helt på egne bein – er enorm. Så det å få denne bekreftelsen og økonomiske støtten når man kanskje trenger det som mest, gjør nok at Drømmestipendet er svært viktig for veldig mange. 

Dansen gjør verdenen mer forståelig

I skrivende stund er det nøyaktig ett år siden Martine flyttet til Oslo, som nå er base for frilansvirksomheten. Hun er fortsatt del av kunstnerkollektivet Mori and the Drifters – som hun var en av initiativtakerne til i Stavanger, samtidig som hun  jobber med flere soloprosjekter. For drømmestipendvinneren stikker lidenskapen dypere enn å utøve -og skape noe visuelt vakkert. Dansekunsten er et resultat av utforskning gjennom flere år. Om hvordan virkelighet, nysgjerrighet, fantasi og kropp kan smelte sammen. Ikke bare med hverandre, men også i relasjon til samfunnet.

– Dansen er i bunn og grunn min måte å forstå verdenen på. Kroppen er mitt språk, og et redskap til å formidle det som ikke kan sies med ord. Ved å gjøre kroppen tilgjengelig for alle sanser, åpner jeg opp for nye impulser der jeg kan skape dansekunst med rom for undring. Målet er å bevege og berøre mennesker, og få dem til å reflektere over verdenen vi lever i, forklarer Martine.

Se video med Martine her

Drømmen

I eiendomsbransjen snakkes det gjerne om beliggenhet, beliggenhet og beliggenhet. I Martines dansefilosofi er det altså tilgjengelighet som er alfa og omega.

– Tilgjengelighet er absolutt en rød tråd i arbeidet mitt. Både som filosofi, men også i helt bokstavelig. For en stor og del av drømmen min, er også å gjøre dansekunsten tilgengelig for alle. Med det er langt fra alle som har mulighet til å oppsøke en forestilling, og derfor er det også viktig for meg å skape ambulerende forestillinger rettet mot barn, eldre og demenspasienter, sier Martine.

På spørsmål om hva som er den store drømmen, kommer svaret kontant:

– Jeg har mange dansedrømmer, men den største her å nå – er nok å få fast jobb i et større kompani. Men jeg drømmer også om å fortsette og utvikle ferdighetene mine, fordype meg i ulike danseteknikker -og uttrykk, hente inspirasjon ute i verden – for så å bringe det tilbake til norsk dansekunst.

Første steg på veien – takket være 30.000 drømmestipendkroner – blir Amsterdam i juli, der jeg skal ta et intensivt kurs i countertechnique.

Hyller kommunens to drømmestipendvinnere under storstilt kulturfestival        

30. mai går Asker kulturfestival av stabelen. En ni dager lang festival spredt rundt på ulike arenaer i kommunen, der kulturlivet blir feiret med et vell av konserter, forestillinger, utstillinger og aktiviteter. På selve åpningsdagen, er det duket for utdelinger av årets kultur, idretts og Drømmestipend på Utescenen ved Asker kulturhus.

Ordfører Lene Conradi er selvskreven gjest og prisutdeler når drømmestipendvinnerne Martine Rubin Wollan og musikeren Jonas Thrana Jensen (24) får overrakt sine velfortjente Drømmestipend og hyllest. For Martine har nedtellingen til årets kulturfestival for lengst begynt.

– Jeg føler veldig sterk tilknytning til Asker, og storgelder meg. Det her jeg har familien min og mange venner, oppdaget lidenskapen for dans, ble del av et fantastisk felleskap, fikk utvikle talentet mitt og høste masse sceneerfaringer. Så ja, det å få overrakt Drømmestipendet i hjemkommunen, er stor stas og betyr veldig mye for meg, avslutter Martine Rubin Wollan

Tekst: Hege Arstad

Alle foto: Nathalie Wiberg