Drømmestipendet gjør Synnes duodji-drøm mulig

– Drømmestipendet kom som et stort sjokk. Jeg hadde overhodet ikke forventet å nå helt opp blant alle de sterke kandidatene, og måtte lese mailen flere ganger – for så å ringe for å få bekreftelse på at jeg hadde lest riktig, sier Synne leende.

For det hersker ingen tvil om at Drømmestipendet betyr mye for den dedikerte duajáren. Både økonomisk, som bekreftelse, og synliggjøring av duodji – som er en viktig del av samisk kulturarv -og tradisjonelle håndverksferdigheter.

– Det å vinne Drømmestipendet i en såpass smal gren som duodji, betyr mye av flere grunner. Dels fordi det er vanskelig å få økonomisk støtte, men også fordi tildelingen er en fantastisk anerkjennelse. Drømmestipendet har dessuten gitt meg en sterk følelse av å bli sett, og gitt meg bekreftelse på og at det jeg gjør er viktig og bra, sier Synne.

At Drømmestipendet er landsomfattende og favner et bredt spekter av grener, mener hun er en av stipendordningens styrker.

– Drømmestipendet gjenspeiler det faktum at vi er ett. Og med det mener jeg at vi er del av noe større enn oss selv. Og at alle drømmestipendvinnerne – uansett kategori, lidenskap og drøm – bringer noe viktig til kunst- og kulturlivet.

Kofta er langt mer enn en festdrakt    

Synne bodde sine første leveår i Vardø, men flyttet til Vadsø med familien da hun var fem år. Under oppveksten var interessen for håndarbeid helt på det jevne. Derimot har hun alltid vært veldig nysgjerrig på den samiske identiteten og røttene sine, og iført seg kofta med stolthet.

For kofta er ikke bare et plagg forbeholdt spesielle anledninger. Den bærer også samenes historie, tilhørighet og identitet. For mange er den også et symbol på forsoning etter fornorskningsprosessen. I løpet av de drøyt hundre årene det bekmørke kapittelet i norsk historie pågikk, mistet generasjoner av samer språket og identiteten sin. De ble påført en skam, som mange fortsatt bærer på.

– I likhet med veldig mange andre barn, vokste jeg opp i en fornorsket familie – som var et sårt tema som det var vanskelig å snakke om. Men kofta trenger ingen forklaring. Den er identitetsskapende – og sier noe om hvem du er – uten at du trenger å ytre et ord. Derfor varmer den også sjelen min i det øyeblikket jeg tar den på, forteller Synne.

Duodji-reisen startet med en slitt kofte

Til daglig er Synne å finne i hotellresepsjonen ved Scandic Vadsø. Hun elsker å jobbe med og for mennesker, og stortrives i jobben. For seks år siden fikk hun en ny hobby, som raskt utviklet seg til å bli en brennende lidenskap og bijobb; koftesying.

– Det hele begynte da min egen kofte var så slitt at den måtte repareres. Men i stedet for å sende den inn til en dyr reparasjon, bestemte jeg meg for å bruke pengene på duodji-kurs en drøy halvtimes kjøretur unna. At jeg en dag skulle leve av å sy kofter, hadde jeg aldri forestilt meg, forteller Synne, som også er vararepresentant for NSR (Norske Samers Riksforbund, red.mrk) i Sametingets østre valgkrets.

En av hennes politiske hjertesaker sammenfaller med nettopp duodji-drømmen: Et ihuga engasjement for å gjøre duodji-kurs tilgjengelig for unge, og bidra til at å ivareta og videreføre det samiske tradisjonshåndverket til neste generasjoner. 

Drømmer om å skape et helt unikt hotellkonsept

Det er seks år og veldig mange kofter siden Synne lærte seg å mestre duodji. I fjor etablerte hun en-kvinne-foretaket Synne M. Ratikainen Heritage & Design, der bestillingene formelig renner inn. Så etter at Synne hadde dobbelt- og trippelsjekket at hun faktisk var en av årets drømmestipendvinnere, tok det ikke lang tid før hun investerte en betydelig del av drømmestipend-kronene i en overlock symaskin. For drømmen skal ikke stå og falle på utstyret.

Med tildelinga av Drømmestipendet, har hun fått et entydig bevis på at drømmer er til for å realiseres.

– Jeg har mange duodji-drømmer som jeg ønsker å manifestere. En ting er å leve ene og alene lidenskapen, men jeg ønsker også å utvikle ferdighetene og produsere alt fra Nesseby og Tana/Polmak-kofte til kvendrakter, skaller og hornluer, forklarer Synne.

Hun trenger ikke særlig betenkningstid når hun blir spurt om hva som er den ultimate duodji-drømmen.

– Å åpne et lite hotell! Jeg ser for meg et boutique-hotell med samisk og kvensk tema. Med levende rom og utstillinger samt salg av tradisjonshåndverk, der jeg også kan invitere til sy-kvelder. Jeg vil skape et helt eget og personlig konsept, og på den måten bidra til økt bevisstgjøring rundt den samiske og kvenske kulturarven – samtidig som turister og beøkende får en helt unik opplevelse.

Synne er aktiv i sosiale medier og legger ut små filmsnutter av det hun jobber med i sin nyetablerte virksomhet.
Her kan du se en av videoene hun har delt på Facebook.

Drømmestipendutdelingen under Kvenfestivalen blir en milepæl

10. – 14. juni går årets Kvenfestival av stabelen i Vadsø. Festivalen er en arena for kvensk kultur, historie og språk, og har et tettpakket program med alt fra konserter til guidet vandring, utstillinger, matopplevelser og politisk debatt. 12. juni er det duket for ungdomsforestillingen «Nuorten ilta» på Kooperative Kulturscene. Der blir det innslag fra både Tana og Vadsø kulturskole samt utdeling av Drømmestipendet.

Anja Hætta fra Vadsø kulturskole skal være konferansier – mens ordfører Wenche Pederson, Terje Lindberg (styreleder i Kulturskolerådet, red.mrk.) og Norsk Tipping er selvskrevne gjester og prisutdelere.

For Synne blir arrangementet utvilsomt en minnebokverdig dag, da drømmestipendvinneren også skal vise frem noe av arbeidene sine og holde en liten tale.

– Den fysiske overrekkelsen av Drømmestipendet blir et håndfast bevis på at jeg virkelig har oppnådd noe – selv uten utdanning – noe som er en milepæl for meg. At utdelingen finner sted under Kvenfestivalen, er stor stas og veldig relevant. For selv om samer og kvener er to forskjellige folkeslag, gjennomgikk de den samme fornorskningsprosessen, samarbeidet på jordene og har det samme stolte forholdet til tradisjonshåndverket.

– Det kvenske er dessuten en del av hotelldrømmen min. At jeg i tillegg har konkrete planer om å bruke noe av stipendet på kurs i å sy kvendrakt, gjør Kvenfestivalen til et så godt som perfekt arrangement å få overrakt Drømmestipendet på, avslutter Synne Mathisen Ratikainen.

Tekst: Hege Arstad                 Publisert 1. juni 2026